VITENSKAP En ny studie har oppdaget betydelige forskjeller mellom menns og kvinners hjerner på mikroskopisk nivå. Det antas at man har klart å identifisere markører som kan peke på høyere risiko for psykiske lidelser og nevrologiske plager.
I en ny studie har forskere brukt en avansert MR-teknikk for å analysere menns og kvinners hjerner for å finne ut hvordan disse kan skille seg fra hverandre. De har undersøkt hjernen til over 1000 unge voksne på cellenivå og mer spesifikt hvordan vannmolekyler beveger seg i hjernen.
En av forskerne som deltok i studien, Richard Watts fra University of Canterbury i New Zealand, sier at resultatene var overraskende:
– Vi fant ganske store forskjeller mellom menn og kvinner i strukturer som ligger dypt inne i hjernen. Disse strukturene er kjent for å være involvert i ting som følelser, læring, hukommelse og oppmerksomhet, sier han i et intervju med Svenska Yle.
Tidligere forskning har også vist forskjeller i hjernefunksjoner mellom kjønnene, men da har det ikke vært mulig å se en så markant forskjell som vi nå ser i den nye studien. Tidligere har forskjeller hovedsakelig blitt forklart med at menn har større hjerner enn kvinner, men at dette i seg selv ikke trenger å være hele sannheten.
– Det finnes en kritikk mot nevrovitenskapelig litteratur, om at mange resultater ikke er mulig å gjenta. Og det er et stort problem. Men med så mange deltakere og en så stor målt effekt som vi har i vår nylige studie, er det egentlig ingen tvil, sier Watts.
Sammenheng med psykiske lidelser
Gruppen bak studien er også nysgjerrig på om de mikroskopiske hjernestrukturene kan knyttes til psykiske lidelser eller ulike kognitive funksjonsnedsettelser, en kobling de mener de har funnet. Watts sier at de fant mye i analysen som kan knyttes til økt sannsynlighet for angst, depresjon, ADHD og generell antisosial atferd. Imidlertid legger han til at «Det er fortsatt ikke klart om disse forbindelsene er årsakssammenhenger – at hjernestrukturen er årsaken til den mentale tilstanden».
Det er kjent fra tidligere, basert på statistikk, at angst og depresjon er mer vanlig hos kvinner og at antisosial atferd og autisme er mer vanlig blant menn. Den nye oppdagelsen kan potensielt brukes til å identifisere personer som har høyere risiko for å lide av psykiske problemer eller ulike nevrologiske tilstander, men Watts legger til at mer forskning er nødvendig for å implementere prosedyren.
– Hvis det handler om slike ting som tar form i mennesker tidlig i livet, finnes det potensiale for å kunne identifisere individer som vil ha høy risiko for å utvikle psykiske problemer, slik at de kan behandles tidligere og mer effektivt, sier han.
