GLOBAL SUBVERSJON Ifølge FN-rapporten «8. mars-prinsippene» skal handlinger relatert til «sex, narkotikabruk, HIV, seksuell og reproduktiv helse, hjemløshet og fattigdom» som i dag er ulovlige legaliseres.
Den internasjonale domstolen i Haag.
I en ny undersøkelse fra FN trekkes konklusjonen at alle former for narkotikabruk og seksuell aktivitet bør avkriminaliseres globalt. Rapporten, forfattet av International Committee of Jurists (ICJ), UNAIDS og Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR), ble publisert på den internasjonale kvinnedagen, med det mål å veilede «tilpasningen av internasjonal lov om menneskerettigheter på strafferett.»
Skrivet har blitt gitt navnet 8. mars-prinsippene, og forfatterne av det peker på det de finner urimelig ved at visse handlinger relatert til «sex, narkotikabruk, HIV, seksuell og reproduktiv helse, hjemløshet og fattigdom» i dagens samfunn betraktes som kriminelle.
FNs eksperter mener at kriminalisering av aktivitet innenfor disse områdene utgjør et «angrep på menneskerettighetene». Ian Seiderman, sjef for juss og politikk på ICJ, forklarer i en pressemelding:
– Strafferetten er blant de hardeste verktøy som staten forføyer over for å utøve kontroll over individer […] som sådan burde den være en siste utvei, men globalt sett har det funnet sted en voksende trend mot overkriminalisering.
Ja, kriminalisering av disse kriminelle handlingene er, mener han, både umoralsk og rettsstridig:
– Vi må erkjenne at disse lovene ikke bare bryter mot menneskerettighene, men også selve strafferettens grunnleggende prinsipper.
Syk argumentasjon til forsvar for syke tilbøyeligheter
Det sykeste i FN-rapporten kan få en normalt beskaffet leser til å lure på om innholdet i teksten virkelig er autentisk. Her argumenteres nemlig eksplisitt for at sex mellom voksne og mindreårige skal avkriminaliseres – så lenge den mindreårige «samtykker».
Det hevdes at hver eventuell foreskreven minimumsalder for samtykke til seksuelle handlinger ville måtte etableres på en ikke-diskriminerende måte – hvilket ifølge forfatterne er umulig, ettersom kobling til deltakernes kjønn eller alder for samtykke i seg selv utgjør diskriminering.
Seksuelle aktiviteter som involverer personer under den i dag foreskrevne minimumsalderen for samtykke til sex kan ifølge forfatterne utøves med et samtykke som dagens lovgivning urettmessig underkjenner. I denne sammenhengen bør, argumenterer man, straffelovgivningen korrigeres slik at den gjenspeiler rettighetene til og kapasiteten hos personer under 18 år til å ta beslutninger om å delta i seksuelle handlinger. I sammenhengen kan det dog påminnes om at forestillingen om at en mindreårig skulle kunne gi samtykke i sex med en voksen person normalt anses å være utsprunget av en syk hjerne.
Rapporten krever også at samtlige straffelover som berører sexarbeid skal avskaffes, hvilket, innvender anti-abortorganisasjonen Live Action sin skribent i sammenhengen, «vil ønskes velkommen av menneskehandlere, halliker og misbrukere». Dette, resonnerer samme skribent, vil i sin tur også tjene abortindustrien, som hjelper menneskehandlere og misbrukere gjennom å avstå fra å rapportere mistenkte overgrep og gjennom å føre ofre tilbake til deres forøvere etter utført abort. Artikkelforfatteren påminner videre om at begrepet «reproduktiv helse» i praksis er et slagord for abort – et fenomen som FN lenge har omhyllet og holdt for å være «en menneskerettighet».
