Flere og flere svensker ønsker å se teknokrati eller en sterk leder

MENINGSMÅLING Ideen om et teknokrati har tiltrukket seg stadig flere svensker, ifølge en meningsmåling publisert torsdag. I tillegg oppgir 20 prosent at de ønsker en «sterk leder».

I dag publiseres SOM-instituttets årsbok «Inferno», som blant annet inneholder statistikk over svenskenes syn på det såkalte demokratiet, som ble samlet inn i 2023. I en debattartikkel i DN skriver tre statsvitere fra Uppsala universitet bekymringsfullt om at stadig flere svensker ønsker eksperter til å kontrollere visse saker fremfor valgte, altså at de foretrekker et teknokrati.

Hele 87 prosent av de spurte i 2023s SOM-undersøkelse oppgir at de er helt eller delvis enige i at «demokratier, der valgte politikere bestemmer, er bedre enn andre styreformer til å løse dagens samfunnsproblemer». Samtidig oppgir 55 prosent av de spurte at «eksperter, som ikke trenger å ta hensyn til folkevalgte politikeres beslutninger, er bedre for å løse dagens samfunnsproblemer».

Når det gjelder såkalt autokrati, eller en «sterk leder», oppgir hele 20 prosent at et slikt system er bedre enn demokratiet til å løse de store samfunnsutfordringene.

Det er også klart at høyt utdannede og høyinntektstakere har større tillit til demokratiet, mens yngre mennesker, lavt utdannede og lavinntektstakere er mindre tilbøyelige til å støtte demokrati. Når det gjelder teknokrati, er det imidlertid de høyt utdannede og høyinntektsinntektene som er mest positive.

Sverigedemokraterna er mindre imponert over demokratiet enn andre partiers sympatisører, og foretrekker autokrati i større grad enn andre. De som først og fremst sympatiserer med ekspertstyre er miljøpartisympatisører, noe som kan sammenfalle med de med høy utdannelse og høy inntekt, men også at Miljöpartiet tidligere tok til orde for et slags teknokrati.

Statsviterne i Uppsala påpeker også at det ofte er i saker der det er skarpe motsetninger at svenskene ønsker at eksperter skal overta beslutningsprosessen fra de folkevalgte. Dette gjelder for eksempel pandemier, klima- og miljøkriser og finanskriser, men også alvorlige kriminalitets- og integreringsproblemer.

Det eneste politiske partiet i Sverige som faktisk tar til orde for en kombinasjon av teknokrati og autokrati er Den nordiske motstandsbevegelsen. I organisasjonens politiske program «Vår vei» kan man blant annet lese:

Rent konkret skulle vår styreform fungere slik at Den nordiske motstandsbevegelsens ledelse, etter maktovertakelsen, valgte ut et all-nordisk senat bestående av kompetente mennesker håndplukket ut i fra sine posisjoner innenfor den sivile administrasjonen, fra selskaper, vitenskapelige institusjoner og fra de nordiske militære styrkene. Senatorene skulle altså bestå av mennesker som gjennom sine liv har utmerket seg gjennom sine fortjenester i samfunnet for folkets vel. Under ingen omstendigheter ville det vært karrierepolitikere med partilojaliteter som i dag.

Videre kan man lese at Senatet da må velge en statsleder gjennom en hemmelig avstemning. Hans oppgave blir da å «ta avgjørelser i store og viktige spørsmål som berører hele folkets, landets og statens fremtid. Dette skal kunne gjøres raskt og effektivt uten unødvendig byråkrati, og for hele folkets vel».

Lederen og senatet vil da bli supplert med et helnordisk parlament, med valgte medlemmer fra hele Norden som velges gjennom regelmessige personvalg, kan man lese i «Vår vei».