GRØNLAND Grønlands statsminister Múte B. Egede gjenopplivet ønsket om løsrivelse fra Danmark i sin nyttårstale, men møter nå motstand fra flere danske partier som frykter konsekvensene for det danske riket.
Grønlands statsminister, Múte B. Egede fra partiet Inuit Ataqatigiit (IA), brukte årets nyttårstale til å sette en sentral sak på dagsordenen: grønlandsk selvstendighet. I talen understreket han behovet for en fremtid der Grønland kan stå på egne ben – både politisk, økonomisk og kulturelt.
Men selvstendighet og dermed løsrivelse fra Danmark krever både en folkeavstemning på Grønland og godkjenning fra Folketinget i Danmark, og det er nå klart at det ikke er enighet blant danske politikere.
Dansk Folkeparti har gjort det klart at de ikke støtter et grønlandsk løsrivelsesprosjekt. Ifølge partiets folketingsmedlem Mikkel Bjørn har spørsmålet vidtrekkende konsekvenser for Danmarks sikkerhet og internasjonale innflytelse:
– Vi risikerer å sette hele Danmarks forsyning og geopolitiske innflytelse på spill i en diskusjon om hvorvidt 50 000 mennesker i avgrensede grønlandske bygder skal få lov til å løsrive et område på over to millioner kvadratkilometer fra Danmark.
Også de Konservative er klare motstandere av ideen. Partiets utenrikspolitiske talsperson, Helle Bonnesen, uttrykker i en skriftlig kommentar at partiet ønsker å opprettholde det danske riket:
– Vi respekterer at Grønland ønsker sin egen grunnlov, men samtidig understreker vi sterkt at egne grunnlover kan innpasses innenfor rammen av Rigsfællesskabet.
Med sin nyttårstale gjorde Múte B. Egede det klart at Grønlands selvstendighet har høyeste prioritet. Men som reaksjonene fra danske politikere viser, vil veien mot selvstendighet være preget av motstand.
Diskusjonen er absolutt ikke over, og både Grønland og Danmark står foran en viktig periode med forhandlinger om Rigsfællesskabets fremtid.
