HELSE Helsemyndighetene her i landet har lenge argumentert med at fordelene ved å spise fisk med stor margin utveier de skadelige effektene som oppstår i form av miljøgifter. Dette kan nå imidlertid vise seg å ikke stemme. En rapport fra EUs mattrygghetsorgan setter grenseverdiene betydelig lavere enn hva som er anbefalt her hjemme.
I Norge har helsemyndighetene lenge hatt en anbefaling på to til tre fiskemåltider hver uke, for hver nordmann, hvorav minst 200 gram av disse bør utgjøres av fet fisk som makrell, laks, ørret eller sild. Grenseverdiene for hvor mye man maksimalt kan spise med tanke på skadelige miljøgifter har vært satt til 1,3 kilo laks ukentlig. Fet fisk er for øvrig den type fisk som inneholder mest miljøgifter. Selv om problemet med miljøgifter har vært kjent lenge, har man antatt at de positive effektene utveier de negative da fet fisk er en god kilde til ulike vitaminer, fettsyrer og proteiner. Rapporten som nå er publisert av EUs mattrygghetsorgan setter imidlertid den anbefalte grenseverdien syv ganger lavere enn det norske helsemyndigheter har gjort.
Det mest bekymringsverdige er langtidseffektene av disse miljøgiftene, som også finnes i kjøtt og melkeprodukter, i tillegg til altså fet fisk. De har lang nedbrytningstid, det vil si at det kan ta flere hundre år før de forsvinner fra næringskjeden når de først har havnet der, og giftene forblir i kroppen og kan gjøre stor skade senere i livet. Dioksinene, giftene, har blant annet en svært negativ innvirkning på sædkvaliteten for menn, noe som i sin tur gir dårligere fertilitet og reproduksjonsevne. I tillegg er de kreftfremkallende, de svekker immunforsvaret og gir lavere antall nyfødte gutter i forhold til jenter. Helsedirektoratet er imidlertid lunkne og vil «vurdere» rapporten:
– Vi synes denne rapporten er veldig viktig og utelukker ikke at vi kan komme til å endre kostholdsrådene. Men man må også skjønne at som myndighet som gir råd til alle i hele landet, kan ikke vi endre kostholdsrådene før vi har gjennomgått hele rapporten, og veid risikoen opp mot helsegevinstene fra fisk, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.
Folkehelseinstituttet inntar derimot en helt annen holdning.
– Det er vanskelig å forestille seg en positiv helseeffekt som kan veie opp for manglende mannlig fertilitet, i tillegg til alle de andre negative helseeffektene vi ser, sier seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet.
Rådet må bli å begrense fiskeinntaket til et minimum (én dag i uken for voksne, ca. 150 gram), og da fisk av mindre fet type, og i stedet basere seg på å få i seg det sunne næringsinnholdet gjennom andre produkter. Fettsyrene kan man få gjennom supplementer av Omega-3 tabletter fra villfisk hvor miljøgiftene er fjernet.
