Fire måter Israels ødeleggelse kan komme Vesten til gode

SIONISMEN Joseph Jordan fra det amerikanske National Justice Party fremsetter argumenter for hvorfor vestlige borgere burde håpe på den sionistiske terrorstatens fall

Den 7. oktober startet en gruppe «barbarer» fra Gaza en, på størrelsen brigade, kombinert våpenoffensiv mot Israel, ledet av et lett elite infanteri som ble støttet av droner, amfibisk krigføring, dataangrep, samt et massivt rakettangrep med 3 000 til 5 000 raketter som ble avfyrt i løpet av 20 minutter. Dette angrepet ødela «den uovervinnelige hærens» lokale kommandostrukturer, overveldet deres Iron Dome-forsvarssystem og påførte betydelige tap på israelske soldater og nybyggermilitser i deres egne baser.

Dette var ikke et «terrorangrep» med enkeltpersoner som begikk selvmordsbomberangrep på offentlige busser eller skjøt tilfeldige sivile med improviserte våpen. Det vi så på lørdag var en planlagt inntrengning utført av en profesjonell militærstyrke som brukte elementet av strategisk overraskelse for å kunne gripe det sionistiske udyret ved hornet og gjentatte ganger stikke det i hjertet. Folket i Gaza har selv erfart brutaliteten som israelske nybyggere med tiden har avansert inne i den på stor grad demilitariserte Vestbredden, der IDF var mer opptatt med å drepe ubevæpnede innbyggere mens Hamas-offensiven utfoldet seg, og bestemte seg for at de måtte bruke alle nødvendige midler for å tvinge frem en samtale om deres rett til å eksistere.

13 dager senere er verden på randen av en global konflikt, i stor grad takket være den herre-slave-relasjonen som verdens jødedom har med G7-nasjonene – hvorpå de fremste eksemplene er USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland – som nå gir diplomatisk og militær støtte til vidt spredte og uforklarlige grusomheter som ville ha vært dypt støtende for enhver hærstyrke i historien, muligens med unntak av Djengis Khans mongoler.

De sadistiske kriminelle handlingene som Israel begår i Gaza, inkludert morderiske angrep på Al-Aharabi-sykehuset og den 1000 år gamle kirken Church of Saint Porphyrios, har vendt alle siviliserte mennesker mot sionismen. Kina og Russland, som har tatt den besluttsomme avgjørelsen om å begynne konstruksjonen av en resolutt post-amerikansk verdensorden, har tatt parti med palestinerne og står sammen med Iran mot den blodtørstige og raljerende jødiske kimæren.

Bilde av Putin og Xi Jinping som feirer nye høyder i Belte-vei-initiativet, står i sterk kontrast til bilder av Benjamin Netanyahu som holder møte i et lukket rom sammen med sin eneste allierte, en siklende og tydelig forvirret Joe Biden, mens de åpent planlegger en massiv utryddelse ved bruk av bomber og kuler i det 21. århundre.

Nasjoner av stor betydning snur ryggen til Israel, og dermed også USA og dets europeiske klientstater. For første gang på mange tiår kan vi nå begynne å forestille oss en verden der Israel ikke lenger eksisterer. Hvordan ville det se ut? Hvordan kunne Israels ødeleggelse som en jødisk stat til slutt tjene Vesten?

1. Økning av Vestens prestisje

Som Fred Kagan, Bernard Henri-Levi og andre jødiske intellektuelle har påpekt, er globalisme og liberalisme en kunstig konstruksjon i krig med menneskets natur, som har en instinktiv attraksjon mot nasjonal suverenitet, selvstendighet, etnisk lojalitet og tradisjon. Nasjoner må her dras med mot «framgang» ved å gi Washington et internasjonalt monopol på økonomisk, militær, juridisk og politisk vold for å kunne tvinge menneskeheten i ønsket retning.

De siste årene har den såkalte «regelbaserte liberale ordenen» etter andre verdenskrig blitt utsatt for en uforlignelig belastning.

Det første slaget kom da USA med hast trakk seg ut av Afghanistan. Pentagon-tjenestemenn undervurderte sterkt Taliban-styrkene, som til tross for sitt rykte hadde utviklet seg fra å være en lovløs bondehær til å bli en semi-profesjonell hær på den tiden, og som da nærmet seg hovedstaden. Resultatet var en panikklignende flukt, med store mengder militært utstyr etterlatt, samt lokale pro-amerikanske samarbeidspartnere som klamret seg til vingene på flyktende amerikanske fly.

Taliban’s seier etter 20 års krig med Amerika, sammen med andre konflikter som seieren til Houthi-bevegelsen i Jemen og den mer nylige Hamas-offensiven mot Israel, er en del av en bredere trend: revolusjonerende utviklinger innen taktikk og rimelige våpen har tillatt tidligere ressurssvake styrker å bli nærmest likeverdige motstandere når de står overfor teknologisk overlegne, men dog soldater med en svakere vilje.

Det andre slaget kom på økonomifronten, med Trump-administrasjonens «maksimalt press»-kampanje mot Iran i 2018 og et totalt mislykket forsøk på å isolere Russland etter at landet utfordret Washington ved å gå inn i Ukraina i 2022.

Iran og Russland har klart å ikke bare overleve, men også videreutvikle seg under et stadig bombardement av amerikansk og europeisk økonomisk krigføring, hvilket også har skadet angriperne mer enn målet. Kinas streben etter egne nasjonale interesser fremfor å bøye seg i støvet for nevrotiske og lunefulle personer som ønsker å hevne internasjonale forhold, har gjort Kina til en betydelig global makt, delvis takket være deres vilje til å handle med nasjoner som er svartelistet av Washington og deres tilknyttede plutokratier.

Nå, i sitt ubøyelige forsvar for det jødiske folkemordet på det palestinske folket, har den vestlige liberale ordenen gjort seg skyldig i et siste overgrep, denne gangen mot selve menneskerettsdoktrinen som en gang ble brukt for å gi legitimitet til henrettelsen av overgitte tyskere i Nürnberg og fengslingen av serbiske patrioter i Haag.

For store deler av verden, inkludert økende antall borgere i vestlige land, utgjør det å se figurer som Joe Biden, Ursula Van Der Leyen og Olaf Scholz handle som medsammensvorne til barbari og da unnskylde sine handlinger ved å gjenta den grove jødiske løgnen som er fornærmelse mot alles intelligens, påstanden om at det israelske luftangrepet som slo ned i det kristne al-Ahli Arab-sykehuset og drepte alle kvinner og barn var et resultat av at palestinerne avfyrte raketter mot seg selv, i stedet for at israelerne gjorde akkurat det de på forhand hadde lovet at de skulle gjøre.

Beslutningen fra Biden-administrasjonen om å sende amerikanske hangarskip og militære tropper, sammen med minst 10 milliarder dollar i militær bistand, gjør USA til en direkte medsammensvoren i de uanstendige grusomheter som vi ser i nåtid. Denne åpenbare overtredelsen av de påståtte regler og lover som USA og andre allierte makter påla verden etter andre verdenskrig, avslører hele den «regelbaserte liberale ordenen» som en kynisk svindel. Både de umiddelbare og langsiktige konsekvensene av slike beslutninger er bundet til å gi gjenklang i flere tiår, og ingenting av dette ville skjedd hvis Israel opphørte å eksistere og den jødiske lobbyen ikke farget våre hender med uskyldige menneskers blod.

2. Reduksjoner i utenlandsk bistand og «Amerika først»-geopolitisk realisme.

Å støtte Israel er en kostbar affære for amerikanske skattebetalere.

I tillegg til de årlige 3,8 milliarder dollar som USA sender for å bevæpne israelere og hjelpe dem med å opprettholde en fra vugge til grav velferdsstat som amerikanerne bare kan drømme om, blir det sendt titalls milliarder ekstra dollar som «beskyttelsesbetalinger» til ulike muslimske nasjoner som historisk har vært fiendtlige mot sionismen, eksempelvis Egypt og Jordan, med den hensikt å få dem til å se en annen vei eller med største håp også i det skjulte støtte den jødiske statens fiendtlige handlinger.

Ser man til kostnadene for Midtøsten-krigene som har blitt utkjempet til fordel for Israel de siste 20 årene, vil den samlede prisen for Israel gå godt inn i trillioner av dollar. I går beordret president Joe Biden USAs kongress til å gi nok en gavepakke på hele 100 milliarder dollar for å finansiere de jødiske krigsanstrengelsene i Ukraina og Israel. Denne ordningen, der USA og dets NATO-allierte med vold fjerner ledere og land som motsetter seg israelsk ekspansjon, er den drivende kraften bak ethvert amerikansk militært eventyr i Nord-Afrika og Midtøsten.

Sionistiske utenrikspolitikere hadde også fingeren med i spillet når det kommer til det ukrainske kuppet i 2014, noe som igjen fungerte som den første dominobrikken i en bredere konflikt som oppstod i Ukraina år 2022. Victoria Nuland, som er medlem av den ultra-sionistiske Kagan-familien, spilte en ledende rolle i det mislykkede regimeskiftekomplottet mot den syriske lederen Bashar al-Assad, og militariseringen av Ukraina. I 2020 skrev Nuland en artikkel der hun forklarte logikken bak å antagonisere Russland, hvorpå hun understreket at det å skape konflikt i Øst-Europa er en måte å svekke Kremls evne til å støtte anti-israelske regjeringer som eksempelvis den tidligere libyske staten, Syria og Iran. Selv om Israel formelt har forsøkt å opprettholde benektelse når det gjelder Ukraina, av frykt for at Russland vil gjengjelde ved å øke støtten til Iran og Syria, er dets sionistiske diaspora i stand til å føre kriger på dets vegne ved å bruke Amerikas og Europas blod og skatter som deres dekning.

Enda mer urovekkende er de tvilsomme manøvrene som den desperate og isolerte sionistiske elite i Washington er villig til å anvende for å skape lokale allianser som kan brukes som israelske motvekter mot en voksende iransk makt.

Den saudiarabiske normaliseringskampanjen er den mest bekymringsverdige. Saudi-Arabia er verdens største eksportør av wahabi-terrorideologi – en inspirasjonen bak grupper som ISIS og al-Qaida – som har drept tusenvis av amerikanere og europeere siden 9/11.

Til tross for denne kunnskapen vurderte USA likevel å utstyre saudierne med et kjernefysisk program, fri for ikkespredningsavtaler, med den hensikt å trekke landet vekk fra en mulig allianse med Kina og heller gå inn i en allianse med Israel mot Iran. På overflaten ser intensjonen ut til å ha vært eskalering av konflikten mot Iran ved å gi saudierne atomvåpen. Mens Irans rolle bak den siste Israel-Palestina-krigen fremdeles diskuteres, så er sluttresultatet at ved å gjøre det politisk vanskelig for saudierne å signere denne avtalen, kan palestinerne og deres allierte ha forhindret et terrorist-regime fra å få tak i masseødeleggelsesvåpen.

At Amerika og Europa er i en tilstand av permanent krig med de ressursrike og potensielt enorme markedene i den arabiske verden, for å muliggjøre den lille og meningsløse jødiske statens folkemordsprosjekt, er helt enkelt og greit irrasjonelt fra et ikke-jødisk vestlig geopolitisk perspektiv. Land som ikke er lenket med jern til Israel, eksempelvis Kina, opplever enorm velstand og velvilje ved å handle med den islamske verden og da holde seg unna deres interne anliggender. Dette er en løsning som, hvis den blir tatt opp av Vesten, ville gi fordeler for alle parter, men det vil aldri være mulig så lenge vi er tvunget til å være garantister for Israels eksistens.

Til slutt, i et Midtøsten uten Israel, så er det sikkert at Iran vil være den regionale supermakten. En slik utvikling ville dramatisk redusere trusselen fra wahabi-terrorisme og tillate spredning i regionen for deres siviliserte og etiske persiske form for islam. Denne endringen ville bringe fred og utvikling til den lenge plagede regionen og betydelig redusere problemene som saudiarabiske, israelske og CIA-støttede islamister forårsaker over hele verden.

3. En slutt på masseinnvandring fra Midtøsten til Europa

Den offisielle policy til den israelske regjeringen er at de aldri vil akseptere en palestinsk stat. For den regjerende Netanyahu-koalisjonen har planen alltid vært å gjøre livet fullstendig uutholdelig for de 4,5 millioner av arabere som fortsatt befinner seg i palestinske områder okkupert av terrorstaten Israel, helt til de blir presset ut i ørkenen av israelske nybyggere, drept eller emigrerer. Israel ønsker å annektere all palestinsk jord og erstatte befolkningen med jøder gjennom systematisk vold, en politikk som fremtredende personer som den israelske finansministeren Bezalel Smoterich åpent og stolt skryter av.

Den pågående israelske, amerikanske og den europeiske unions utpressingskampanje for å overtale Egypt til å ta imot alle palestinerne i Gaza, under humanitære påskudd, burde bekymre motstandere av innvandring. Den egyptiske regjeringen nekter avtalen fordi de vet at når Gazas rettmessige innbyggere blir evakuert til deres land, så vil flyktningene aldri få lov til å vende tilbake. Da de ble spurt om en plan for hva de skal gjøre med millioner av disse flyktningene hvis de gir etter for USAs og Israels press, svarte den egyptiske regjeringen ved å erklære at de kommer til å sende dem alle til Europa.

I nesten et tiår nå har de fremste kildene til ikke-hvit immigrasjon til Europa vært nasjoner som er destabilisert av amerikanske kriger -> for terrorstaten Israel. NGOs (ikke-statlige organisasjoner) støttet av USA, Den europeiske union og Israel har med vilje muliggjort den massive utvandringen av unge menn i militær alder fra arabiske land, ettersom USA og Israel oppfatter disse som problematiske. Det er en geopolitisk strategi for å kraftig redusere den lokale befolkningen og da potensielle motstandsfolk i regionen.

I et nytt paradigme, der Israel ikke lenger eksisterer, ville vi umiddelbart se en dramatisk reduksjon i antallet arabere som prøver å emigrere til Europa som asylsøkere. Videre kunne det dannes allianser med unødvendig demoniserte anti-sionistiske stater som Syria, som også prioriterer repatriering av sine emigranter som en viktig nasjonal målsetning.

4. En svekkelse av internasjonal jødisk makt

Israels fall ville imidlertid ikke utgjøre slutten på internasjonal jødisk makt, ettersom de ville opprettholdt sitt jerngrep om vestlige nasjoner.

Uansett ville et slikt scenario utgjøre et massivt tilbakeslag for denne maktstrukturen. Det ville innebære en reduksjon av jøders evne til å true verden med den sionistiske statens illegale arsenal av atomvåpen, hvilket er en utvetydig fordel, spesielt nå når israelske statsmenn og deres jødiske støttespillere i Vesten gjentatte ganger har truet med å bruke dem. En nøytralisering av denne trusselen ville krevd en rask seier for Iran, Hamas, Hizbollah, etc., som da måtte nådd våpnene før de skytes opp.

Å ødelegge sionistenes Israel, som brukes til internasjonal spionasje, utpressing og drapsoperasjoner, og som er fri for nysgjerrige ikke-jødiske øyne, kan føre til et øyeblikkelig skifte i verdensanliggender, inkludert innad i den jødiske høyborgen USA. Strategien med å kombinere ekstern israelsk innflytelse med innenlandsk jødisk makt i Vesten ville plutselig mistet sin kraft og etterlate den velsmurte maskinen som styrer oss svakere enn før.

Slutten på sionismen ville ikke være et Panacea, det ville ikke løse alle Vestens problemer, men det har potensial til å være et stort skritt fremover. Vi burde ikke agere som en livvakt for noen få millioner jøder, mot hele den muslimske ummah, og hvis vår erkefiende ødelegges vil ikke vi ødelegges.