KRONIKK Josefine Engström, en av Nordfronts fotografer, skriver i denne artikkelen om hvordan løgnpressens uthengninger styrker Motstandsbevegelsens aktivister.
David Baas (propagandist fra sionistavisen Bonnier, red. anm.) gjør meg til et bedre menneske! Misforstå meg rett, jeg ville fortsatt dratt ut hans respirator for å lade min telefon, men det gjør ikke setningen mindre sann.
Etter en mildt sagt spennende periode på 13 dager har jeg rukket å bli anholdt, uthengt og sparket. Alt dette på én uke. En ganske typisk uke i mitt helt vanlige nasjonalsosialistiske liv, tenker dere?
Nja, legg til en demonstrasjon, to møter, litt basisaktivisme og familieliv, så er vi nærmere virkeligheten. Man har med andre ord aldri fritidsproblemer som aktiv i Motstandsbevegelsen, og nå nærmer vi oss det som kronikken skal handle om.
Jeg tror ikke mange forstår hvor mye kompetanse man erverver seg og hvor mye man lærer seg, etter man har vært med i denne organisasjonen en stund.
Man blir, enten man vil det eller ikke, stilt overfor både oppgaver og situasjoner som man ikke havnet i før man gikk med. Man meisles ut til å bli den beste versjonen av seg selv for å kunne møte etterspørselen på den oppgaven man har. Man kan for eksempel lære seg om logistikk, organisering, matlaging, journalistikk, storkjøkken, dyrehold, debatteknikk eller sykepleie. Alt dette og mye mer legger i kunnskapsbanken for å kunne drive kampen fremover.
Selv er jeg fotograf, noe jeg hadde en begynnende interesse for innen jeg gikk med i Motstandsbevegelsen. Jeg var ikke spesielt flink, men i dag så diskuterer jeg ISO-tall ved kveldsmaten.
Jeg har fått som oppgave å kunne utvikle meg selv med noe som også er min lidenskap og hobby. På det nåværende tidspunktet ideelt, men takket være «journalister» som David Baas, kan dette nå endres. Han har nemlig eksponert meg som fotograf for hele det svenske folket.
Dette åpner naturligvis dører, da jeg før utheningen ikke skiltet med min nasjonalsosialistiske CV. Dette kan jeg dog nå endre på, og alt hva jeg kan – som å fotografere – vil nå bli inkludert i min «vanlige CV».
Lykken som oppstår når en helt ny verden åpner seg for en, tror jeg ikke Expressen hadde regnet med når de publiserte artikkelen. Jeg for altså mulighet til å tjene penger på min hobby, en mulighet ikke alle mennesker har.
Enn så lenge er det kun en mulighet, men er det noe vi i organisasjonen er flinke til, så er det å forvandle muligheter til virkelighet.
***
Jeg mistet jo som tidligere nevnt jobben, men er jeg lei meg for det? Nei så klart ikke, og det av flere anledninger.
I tillegg til å kunne pynte betraktelig på min CV, har Expressen også ordnet med en betalt ferie for meg, noe jeg ikke har hatt på flere år. De har spart meg en tre timer lang reisevei hver femte dag, og har vekket flere av mine kolleger og ikke minst gjort meg til en heltidsaktivist ut året.
Det eneste som oppleves som kjedelig er at jeg trivdes svært godt på min arbeidsplass og med de menneskene jeg jobbet med. Å ta avskjed med disse var negativt, men den støtten jeg fikk desto mer positiv. At Expressen publiserer hemmelighetsstemplede opplysninger, fikk jo ikke akkurat sympatipoeng blant mine tidligere arbeidskolleger.
***
Jeg har sagt det før og kommer sikkert til å si det igjen, men ingen reklamekampanje er så stor og så billig som den løgnpressen gir oss. Men det blir fullstendig syntax error for Baas og kompani når resultatet sjelden eller aldri blir det de hadde ønsket seg. Vi ligger nemlig et steg foran.
Vi har allerede etablert oss som gode arbeidere og mennesker med høy moral, noe som medfører at ingen som kjenner oss kjøper deres løgner. Snarere fremstår de som småsinte og feige psykopater.
Jeg tviler ikke et sekund på at Baas og andre såkalte journalister i løgnpressen gjerne skulle se meg fattig og utarmet i rennesteinen, men takket være min arbeidslivserfaring så vet jeg at risikoen for noe slikt er svært liten for meg og mine kamerater. Vi har et stort kontaktnett, gode relasjoner, et positivt levesett og et meningsfullt liv der «jobben» ikke betyr alt.
***
Den arbeidslivserfaringen hadde jeg aldri hatt uten systemets angrep, da jeg mistet min tidligere jobb, så takk for den.
Så dere ser, David Baas og løgnpressen gir meg større muligheter til å utvikles, få nye oppgaver og flere erfaringer. Jeg stagnerer aldri og bli bekvem, for skulle jeg noen sinne bli det, så gir systemet meg et spark i baken.
De kan også kurere søvnmangel, for etter å ha vært anholdt i tre dager i sammenheng med demonstrasjonen i Göteborg – er jeg nå helt uthvilt etter en noe stressende demonstrasjonsuke.
Så her er vi nå, uthvilt og med betalt ferie og en fremtidsplan som betalt fotograf. Alt dette takket være løgnpressen og David Baas!
/ Josefine Engström
