HISTORIE Den 6. august 1651 ble Carl Gustav Rehnskiöld født i Svensk Pommern. Rehnskiöld kom senere i livet til å bli en av de fremste militære kommandører som Sverige noensinne har hatt.
Carl Gustav Rehnskiöld ble født 6. august i nærheten av Griefswald i Svensk Pommern. Faren ble født som Gerdt Anthon Keffenbrink. Takket være hans innsats i tjeneste for den svenske staten ble han adlet til Rehnskiöld av dronning Kristina og ble tildelt slottet Griebenow. Carl Gustav fikk en utmerket oppvekst og studerte ved skoler i Pommern samt ved universitetet i Lund.
Etter skolegangen søkte Carl Gustav seg til armeen, slik som mange andre unge adelsmenn på denne tiden. Han begynte sin militære karriere som fenrik i Värmlands-regimentet i 1673. Et par år senere ble han forfremmet til løytnant og stasjonert ved Riksänkedrottningens livregiment til hest.
I september 1675 erklærte Danmark krig mot Sverige. Danskene hadde som mål å ta tilbake Skåne som de hadde tapt til Karl X Gustav noen år tidligere. Da den danske armeen ankom Skåne i 1676 skulle Rehnskiöld få sine første krigserfaringer. I sin første krig gjorde Rehnskiöld en god innsats, så bra at kongen, Karl XI, forfremmet ham til kaptein og plasserte ham ved Livgardet.
I lag med Livgardet deltok Rehnskiöld i slaget ved Halmstad den 17. august. Etter dette slaget ble han overført tilbake til kavaleriet. Under slaget ved Lund i desember samme år skulle Rehnskiöld nok en gang vise sine erfaringer som offiser.
Ettersom skvadronsjefen ble skadet, tok Rehnskiöld over som kommandør av enheten og ledet hæren gjennom flere vellykkede angrep. Kongen var så fornøyd med Rehnskiölds innsats at han direkte fra slagmarken ble forfremmet til major med begrunnelse at han hadde «dekket seg med ære og vist den største tapperhet».
Etter slaget ved Lund ble Rehnskiöld stasjonert ved generalstaben som adjutant, og under de fortsatte kampene i Skåne fortsatte han å utmerke seg. Han ble sett på som en av hærens mest lovende unge offiserer. I november 1678 ble han forfremmet til oberstløytant.
Krigen mot Danmark tok slutt i 1679 og deler av armeen ble demobilisert. Rehnskiöld fortsatte sin karriere som generalstaboffiser og fikk i denne tjenesten gode kunnskaper i planlegging av felttog. Med fred i riket var mulighetene for forfremmelse begrenset og det tok drøye 10 år før Rehnskiöld fikk sin oberstgrad og ble tildelt et eget regiment.
Etter et opphold i et frivillig svensk korps i nederlandsk tjeneste kom Rehnskiöld tilbake til Sverige i 1696 og ble i forbindelse med dette forfremmet til generalmajor. Da Karl XI døde den 5. april 1697, overtok hans sønn, Karl XXI, kronen bare 14 år gammel. En av de første tiltakene Karl XII gjorde var å forfremme Rehnskiöld, denne gang til generalløytnant og han ble også utnevnt til guvernør i Skåne.
I løpet av sin tid i Skåne hadde Rehnskiöld kommando over flere enheter, og han jobbet veldig hardt for å trene og utruste enhetene. Hans rolle som troppetrener kom til å spille en svært viktig rolle i den karolingiske hæren. Under Rehnskiölds ledelse ble det nordskånske kavaleriregimentet et modellregiment i den svenske hæren og fungerte som modell for resten av kavaleriet.
Historikeren Jan Von Konjows uttalelse om Rehnskiölds troppeutdanning:
Rehnskiöld drev troppeutdanningen med raseri. I slutten av april 1695 meddelte han kongen at han hadde samlet alle regimentets offiserer ved oberstboligen til personlig undervisning i håndgrep og trening. Ved juletid 1696 beordret Rehnskiöld en offiser fra hvert kompani til oberstboligen for å undervise dem i rett håndtering av sverd. Man kan godt tenke seg scenen med den temperamentsfulle obersten vifte med sverd sammen med tunge kavalerikapteiner, sannsynligvis også litt sur etter nylig avsluttet julefeiring og uten ønske om fysisk anstrengelse. Kanskje noe forvirret over aktiviteten til deres energiske regimentssjef i områder der de selv var vant til å få bestemme.
Kark XII var også meget imponert av Rehnskiöld, som fungerte som læremester til den unge kongen. Da den store nordiske krigen brøt ut i februar 1700, var den svenske armeen den mest effektive krigsmakten i verden, mye takket være Rehnskiölds innsats.
Krigsplanen til det berømte slaget ved Narva var Carl Gustav Rehnskiölds verk. Ettersom det var for få tropper til å gjennomføre et angrep langs hele linjen, var planen å angripe med to kolonner og deretter rulle opp de russiske troppene fra innsiden av festningsverket. Planen lyktes over all forventning og den lille svenske hæren vant en knusende seier.
Rehnskiöld kom til å spille en stor rolle i den store svenske seieren ved Kliszow, hvor de nok en gang beseiret en mye større fiendtlig hær. Med 12 000 mann beseiret de en dobbelt så stor polsk/saksisk hær.
Slaget som har gjort Carl Gustav Rehnskiöld mest kjent for omverdenen er slaget ved Fraustadt. Ved Fraustadt skrev Rehnskiöld seg ned som en av de store i militærhistorien, gjennom en militær manøver som få kommandører i historien har lyktes med, et dobbelt omfang. Den knusende svenske seieren ved Fraustadt tvang sakserne/Polen til å kapitulere. Etter seieren ble Rehnskiöld forfremmet til feltmarskalk av Karl XII.
Etter at Sverige hadde beseiret sakserne/Polen fantes det nå bare én fiende igjen: Russland. Sommeren 1707 begynte hæren felttoget mot den gjenværende fienden. Rehnskiöld var ved kongens side da seieren ble vunnet ved Holowczyn.
Ved Poltava i dagens Ukraina ble krigen avgjort. Karl XII var blitt såret noen dager før slaget, så Carl Gustav Rehnskiöld kommanderte hæren ved slaget. Før dagens slutt var katastrofen et faktum, den svenske hovedhæren hadde tapt et slag for første gang under den nesten 10 år lange krigen. Rehnskiöld selv var blitt tatt til fange i kaoset som fulgte etter slaget.
Stort sett hele det svenske infanteriet hadde falt. Kavaleriet var imidlertid mer eller mindre intakt og kunne trekke seg tilbake. Kommandoen over hæren gikk til general Adam Ludwig Lewenhaupt, som noen dager senere overga hele hæren til russerne. Nærmere 20 000 svensker møtte dermed usikre skjebner i russisk fangenskap. Bare noen få av fangene vendte noen gang hjem til Sverige. Kongen ville aldri tilgi Lewenhaupts kapitulering, og han døde i russisk fangenskap.
Rehnskiöld lenge fått skylden for nederlaget i Poltava. Mange av de negative klagemålene angående Rehnskiöld prestasjon under slaget stammer dog fra hans bitre rivaler innen hærledelsen, først og fremst Adam Ludwig Lewenhaupt, Axel Gyllenkrok og Carl Piper. Disse menneskene var dypt sjalu på Rehnskiölds vennlige forhold til Karl XII, og ønsket med sine historier å gi Rehnskiöld skylden for nederlaget. Karl XII selv la ingen skyld for nederlaget på Rehnskiöld.
Carl Gustav Rehnskiöld forble i russisk fangenskap til 1718, da han ble løslatt og returnerte til Sverige. Rehnskiöld gikk inn i hæren igjen og var til stede i Fredrikshald hvor Karl XII ble skutt og døde.
Under en reise mellom Stockholm og Kungsör døde Carl Gustav Rehnskiöld 29. januar 1722 i en alder av 70 år.
Historiemagasinet «Populär Historia» har følgende uttalelse om Carl Gustav Rehnskiöld:
Rehnskiöld var en av de fremste representantene for den karolingiske offensive krigskunsten. Hans taktiske glans gjennomsyrer slagplanene for slagene ved Narva i 1700, Kliszow i 1702 og Fraustadt i 1706. I det sistnevnte slaget lyktes han med det som bare en håndfull militære kommandører i historien har oppnådd, nemlig en såkalt dobbel omfattning av motstanderen – i dette tilfellet den saksiske armeen, som ble helt tilintetgjort.
