POLITISK UNDERTRYKKELSE En amerikansk lovlydig statsborger havner på FBIs «terroristovervåkningsliste» og «flyforbudsliste». De utsetter familien hans for forfølgelse, trusler og trakasseringer i flere år – fordi han nektet å bli informant for dem.
American Civil Liberties Union (ACLU) i Michigan kom nylig med en anmeldelse på en amerikansk familiefars regning, som, tross at han ikke er mistenkt for å ha begått noen forbrytelser, i flere år ble utsatt for gjentatte overgrep av FBI, organisasjonen som driver sterkt for jødiske interesser. Dette ble belyst av avisen National Justice.
I det sivilrettslige målet Chebli v. Kable, et al, anmelder den amerikanske statsborgeren Ahma Chebli nå følgende personer:
Charles Kable ved Terrorist Screening Center, justiskansler Merrick Garland, FBI-sjefen Christopher Wray, Alejandro Mayorkas ved sikkerhetstjenesten Department of Homeland Security (DHS) samt David Pekoske ved Transportation Security Administration (TSA) for overtredelser mot Cheblis rettigheter i henhold til femte og første lovtillegget, sammen med hans rett til religionsfrihet.
Saksøkeren hevder at det amerikanske overvåkningsapparatet ble brukt til å true Cheblis familie og for å plassere ham på den beryktete «flyforbudslisten».
Fakta i saken maler et bilde av et FBI og et DHS som opererer på en hensynsløs og skruppelløs måte mot amerikanske statsborgere, personer som verken er dømt eller mistenkt for å være kriminelle.
Målet for organisasjonene FBI, DHS og TSA har av mange amerikanere vært anklaget for å ikke drive med etterforsking av «terrorisme», men «trusler og utpressing av individer med formål å skape politiske narrativer».
Cheblis første sammentreff med FBI
Chebli er en 32 år gammel amerikansk statsborger, gift mann og far av libanesisk opprinnelse. I forbindelse med å være eier av en liten bedriftsvirksomhet, reiste han i årevis uten komplikasjoner frem og tilbake til Libanon for å besøke familiemedlemmer.
Han begynte å støte på problemer i 2015, da han under en flyreise tilbake til USA fra Libanon fikk notert «SSSS» på flybilletten sin. SSSS står for Secondary Security Screening Selection – noe som vanligvis er et tegn på at en person er plassert på observasjonslisten for terrorister av FBI.
Når såkalte «selectees» reiser internasjonalt, blir de ført bort og avhørt av toll og grensekontrollpersonale på flyplassen. Ved dette tilfellet ble Chebli avhørt om sin politiske oppfattelse og om hans syn på ulike saker vedrørende Libanon. Han ble deretter sluppet fri uten problemer.
Chebli ble vandt med påtrengende utspørrere samme hvor han reiste og oppfattet det nye mønsteret som «en konsekvens forårsaket av feilidentifisering».
I 2018 utviklet irritasjonsmomentet seg til alvorlige trakasseringer. Chebli fikk en mystisk oppringing fra en mannsperson som utga seg for å være en byggeforskriftsinspektør fra en av hans forretningsvirksomheter. Han bega seg da til rådhuset for å løse problemet, bare for å finne ut at det lå FBI-agenter bak denne samtalen, som dro ham inn i et privat rom. Agentene sa til Chebli at han ikke behøvde å delta i intervjuet, men låste døren bak ham som irritasjonstaktikk.
Under diskusjonen fortalte de til Chebli at de ville at han skulle bli «agent i det libanesisk-amerikanske fellesskapet», og henviste til yrket hans som ingeniør og til språkferdighetene hans.
Bakgrunn: Muslimske terrorister i USA og Israellobbyen
Trusselen fra muslimske terrorister i USA bedømmes av mange ikke å komme fra Hezbollah eller libaneserne, men snarere fra grupper som ISIS og Al Qaida, som Hezbollah har kjempet mot, i kampen.
Israellobbyen er som kjent ivrig med å hindre Hezbollah i denne kampen og kan tenkes å tro at viklingen av folk i Hezbollah-ledete komplotter kan bidra til dannelsen av en allmenn interesse og animositet mot gruppen.
For å gå tilbake til FBI-agentenes tilbud til Chebli så sa han til dem at han var for opptatt med arbeid og familie til å kunne delta i denne operasjonen.
Agentene, som advarte Chebli mot å ta opptak av dem, begynte da å anklage Chebli for å være en «agent for Hezbollah» og krevde at han innrømmer det. Chebli fortsatte derimot å nekte for at han skulle ha noen kontakt med det libanesiske politiske partiet.
Agentene sa da til ham at den eneste måten å fjerne deres mistanke om at han arbeider for Hezbollah, var at han begynner å arbeide for dem som informant.
Da Chebli nok en gang sa nei, begynte de å true ham med å deportere konen hans og å føre vekk barna hans. Siden fortsatte de med å si til ham at hvis han ikke lever opp til deres krav, skal han forlate Amerika.
«Seriemorderatferd» og «flyforbudslisten»
Chebli aksepterte å møte agentene flere ganger i håp om å renvaske sitt navn og rykte at han ikke er noen terrorist eller Hezbollah-agent.
Da han innså at de ikke var interesserte i å få hans uskyld bekreftet, gjennomskuet han regjeringens truende intensjoner og besluttet seg for å flytte sin kone og deres barn til Libanon i håp om å kunne holde dem i sikkerhet.
Truslene bare fortsatte. Da han søkte om pass til sønnen sin som skulle ut på flyreise, ga to FBI-agenter det til hans familie ved flyplassen i Detriot.
I september 2018 kjørte han sin kone og barn til flyplassen. Etter at han slapp de av, ringte telefonen hans. En ytterst ubehagelig stemme «av typen seriemorder» tilhørende en FBI-agent skal ha sagt til han at han var på flyplassen for «å forsikre» at Cheblis kone skulle passere sikkerhetskontrollen uten altfor store problemer. Samtalen var åpenbart fremsatt for å fremstå som en trussel.
Fire FBI-agenter, kun identifiserte med sine fornavn, fortsatte en langdryg trakasserikampanje og «utøvet regelrett mental tortur» mot Chebli når de ved hvert møte krevde at han enten begynte å arbeide for dem eller måtte forlate landet.
Chebli fløy senere til Libanon for å treffe sin familie. Da han etter en måned forsøkte å ta flyet tilbake til USA for å drifte sine forretninger, slapp flyplasspersonalet en bombe: Han hadde ikke lenger tillatelse til å reise med fly.
Den amerikanske ambassaden skal ha vært alt annet enn behjelpelig mot ham da han kontaktet dem.
Det tok en måned før Chebli fikk noe svar fra DHS, som bare informerte ham om at han var på flyforbudslisten og at han må dra tilbake til landet hvor han er innbygger.
Det var bare etter at han ble kontaktet ACLU at Chebli kunne få ut en billett for hjemreisen til Detroit.
FBIs og DHS videre oppførsel
Cheblis utspørringer hos DHS om mer informasjon førte lenge ingen steder. I 2019 fortalte de derimot om for han at de hadde sendt ham et brev med en forklaring på hvorfor han var på flyforbudslisten, men det kunne ikke leveres ettersom han ikke hadde angitt riktig adresse. Etter at han sendte e-post om sin adresse igjen, fikk han aldri noen tilbakemelding fra DHS.
I oktober 2020 forsøkte Chebli å fly til New York City med innenriksfly, bare for å bli trakassert atter igjen. FBI-agenter trengte ham inn i et hjørne ved La Guardia-flyplassen og førte ham til et adskilt rom.
Etter at av ACLU hadde lært ham om hans rettigheter, fortalte han til agentene om sine reiseplaner, men nektet å svare på noen av deres andre spørsmål.
En FBI-agent kalt «Tony» og hans overordnete svarte med å true Cheblis barn, et ømt punkt som slike agenter oppgis å trykke mot i hver interaksjon. Da han spurte dem hvorfor de var så besatte av hans barn, nevnte FBI-agentene en annen libanesisk mann som han ikke kjente til.
Han har to døtre i om lag samme alder som dine og de er for tiden sikre nå ettersom han valgte å samarbeide med oss.
Da de ikke har rett til å låse inn en som ikke er mistenkt for noen lovbrudd, nektet agentene å svare på hvorvidt Chebli var fri til å forlate plassen til han ringte sin advokat ved ACLU, og de måtte se seg nødt til å besvare spørsmålet om løslatelse.
Under sitt siste forsøk på å fly til Libanon på ferie, ble Chebli atter igjen nektet påstigning. Hans konstitusjonelle rett å reise av familie-, rekreasjons-, forretnings-, eller religionsgrunner ble nektet og ingen grunnlag ble oppgitt.
ACLUs stemning viser tydelig de ulike måtene FBIs terroristovervåkningsliste og flyforbudsliste krenker amerikanske statsborgeres rettigheter, og FBI anklages av saksøkere i målet for å anvende disse «verktøyene» i formål av å «plage folk snarere enn å bruke disse for legitim tilbakeholdenhet av lovovertredelser eller for å verne nasjonale sikkerhetsinteresser».
Det finnes ingen ny informasjon om hvor mange som har blitt plassert på slike lister, men anslag peker på millioner av individer.
Sammenligninger har blitt gjort mellom de politiske undertrykkelsene i Kina og det i USA. Her konstaterer en del at til forskjell fra det kinesiske systemet med sosiale kreditter, informerer Washingtons «svartelister» ikke en person, som ikke tiltales eller ens utredes for lovbrudd – hvorfor rettighetene plutselig frarøves vedkommende.
National Justice avslutter sin artikkel om FBIs metoder med en forutsigelse om hvilke som er de neste til å havne på FBIs lister, samt forslag til hva som i øvrig bør gjøres:
Da den amerikanske regjeringen planlegger å plassere vanlige Trumpsupportere på disse undertrykkelseslistene, er det av vitalt interesse at man skyver diverse andre meningsforskjeller til siden og viser sin støtte for ambisjonen hos dette søksmålet at gjennom en rettsprosess skape en virkelig opprettelse for rammete personer – eller enda bedre: å totalt avskaffe disse latterlige listene.
