Farseaktig rettssak mot afrikansk anti-hvit massemorder

USA Rettssaken mot afrikaneren Darrell Brooks, som står tiltalt for å ha myrdet seks hvite mennesker under en juleparade i Wisconsin, er inne i sin niende dag. Brooks valg om å være sin egen forsvarer har ført til mange farser og ytterligere lidelser for ofrene og vitnene til angrepet.

Rettssaken mot den anti-hvite afrikaneren Darrell Brooks, som står tiltalt for å ha kjørt ned hvite mennesker med sin røde jeep under en juleparade i Waukesha, Wisconsin, startet 3. oktober og er for tiden inne i sin niende dag.

Domstolsforhandlingen ble innledet med at etablissementet forsøkte å tie ned og dekke over Brooks anti-hvite retorikk, samt prøve å frikjenne Brooks ved å klassifisere ham som psykisk syk på tidspunktet for angrepet. Imidlertid kunngjorde Brooks advokater den 20. juni, ifølge Milwaukee Journal Sentinel, at kravet hans om å bli klassifisert som psykisk syk ble trukket tilbake og at Brooks erklærte seg ikke skyldig i angrepet. Brooks er siktet for seks tilfeller av drap og syttien andre forhold knyttet til angrepet på juleparaden.

Brooks, som har valgt å håndtere sitt eget forsvar, begynte sin juridiske karriere med å forårsake mange forsinkelser allerede den første dagen av rettssaken og å bli kastet ut av rettssalen to ganger. Ifølge Justice Report nektet Brooks å anerkjenne sitt eget navn, krevde bevis på at han er amerikansk statsborger og klaget over at prosessen med å forsvare seg er «for mye papirarbeid».

Skrek og tok av seg klærne

Brooks fortsatte følgende dag med å skrike, avbryte og obstruere dommer Jennifer Dorow. Av disse grunnene valgte Dorow den tredje dagen å flytte Brooks til et intillliggende rom og la ham delta via videolink. I løpet av femten minutter stengte Dorow av lyden til Brooks ettersom han fortsatte å avbryte og trosse retten.

Brooks fortsatte den tredje dagen med å true å knuse ting og vandalisere rettssalen når han ikke fikk viljen sin. Igjen ble han flyttet til et intillliggende rom hvor han tok av seg skjorten og sto med bar overkropp med ryggen vendt mot kameraet.

Også verdt å merke seg på dette tidspunktet er at da aktor presenterte sin åpningstale sent på dagen, så det ut til at man forsiktig unngikk Brooks tidligere anti-hvite uttalelser og aktiviteter.

Anti-hvite motiver dysses ned av media og politi

Brooks skal ifølge politiet og media ha flyktet fra et knivslagsmål og dermed under flukten ha kjørt inn i paraden ved en feiltakelse. Men da National Justice Party og Media2rise-reportere selv spurte Brooks om dette på telefon en uke etter angrepet, var svaret at han «absolutt ikke» rømte fra noen slagsmål.

Den fjerde dagen ser ut til å ha bestått for det meste av den samme type taktikk som skrik og avbrytelser fra Brooks, og den femte dagen hovedsakelig bestående av en serie protester som alle ble avvist av dommer Dorow. Brooks hadde også, av uklare grunner, insistert på at han skulle ta en Covid-test og deretter nektet å presentere resultatene av testen, hvorpå Dorow igjen fjernet Brooks fra rettssalen. Via videolink, uten bilde, kunne han senere høres skrike mens vakter håndterte ham i det intillliggende rommet. Da Brooks fikk komme tilbake til rettssalen, så han ut til å gråte og forklarte dommeren at han «bare er litt emosjonell akkurat nå».

På den sjette dagen åpnet Brooks med en unnskyldning til retten og juryen for sin tidligere oppførsel.

– Jeg ble ikke oppdratt på denne måten, og jeg skylder deg, ærede dommer og retten, en unnskyldning, hevdet den tiltalte afrikaneren.

Brooks hadde også tatt på seg en dress i stedet for den oransje fengselsdrakten han tidligere hadde dukket opp i. Han protesterte mot øyenvitneberetningene med den begrunnelse at de var «hearsay», noe dommer Dorow sa var uriktig og dermed ble hans utallige protester avvist.

Brooks, som fungerte som sin egen forsvarsadvokat, fikk personlig avhøre øyenvitner og ofre for angrepet som dukket opp i retten. Å stå ansikt til ansikt med den antatte gjerningsmannen og bli tvunget til å samhandle med ham skapte sterke følelser i vitneboksen. Brooks skal imidlertid ikke ha vist noen følelser eller hensyn til ofrene og øyenvitnene som deltok i rettsalen, skriver Justice Report. Han viste heller ingen tegn til å bli berørt av deres vitnesbyrd.

Derimot skal Brooks ha fornærmet vitner og ofre med anklager om at de gir «overdrevne uttalelser». Han skal også ha holdt opptil femti minutter med utleggninger om medborgerskap. Det kom også frem at Brooks mener at staten Wisconsin mangler juridisk myndighet over ham og dermed også retten til å straffeforfølge ham. Brooks spurte også dommer Dorow om hun har «hatt en telefonsamtale» eller «spist middag» med staten Wisconsin.

I et av vitneavhørene stilte Brooks spørsmålet «ville det være rimelig å anta at hvis jeg legger bind for øynene på deg, vil du ikke kunne identifisere offeret på bildet?» til et øyenvitne.

Ingen dødsstraff for den mistenkte massemorderen

Det yngste offeret, 8 år gamle Jackson Sparks, som deltok i juleparaden sammen med baseballlaget sitt, døde på sykehuset av skadene kort tid etter angrepet. Han var en av seks drepte i angrepet som Brooks skal ha stått bak.

I delstaten Wisconsin har ikke dødsstraff vært praktisert på 150 år, så livstid i fengsel er det sannsynlige utfallet dersom Brooks blir dømt.

Frihetskamp anbefaler NPJ og Media2 Rises dokumentar om saken: