UTENRIKS Når Trump tok over presidentembetet var det et uttrykt håp hos mange om at «menn i mørke dresser i Washington skulle korrigere presidenten og sørge for å holde ham i tømmene», som en norsk kommentator uttrykte det. Disse personene i mørke dresser har i det store og det hele lykkes, Trump har stort sett holdt seg til det forelagte manuset og sumpen ligger urørt. Noen ganger glipper det imidlertid.
Den seneste glippen kom på en pressekonferanse tidligere i forrige uke hvor Trump kom til å kritisere Pentagon og de øverste militære lederne for å søke krig for krigen sin skyld, og krigsindustrien for å ha for stor påvirkning på landets politikk. Dette er altså en president som er den første på over fire ti-år som ikke har startet noen kriger, og de progressive på venstresiden, så vel som de ny-konservative haukene på høyresiden, er naturlig nok bekymret. Disse mennene, og etter hvert kvinnene, i mørke dresser har finslipt teknikken med regimeskifter over flere tiår, de seneste årene gjennom det som får betegnelsen «fargerevolusjon». Den første i moderne tid som kan kategoriseres som en «fargerevolusjon» ble initiert av den serbiske Otpor-bevegelsen som ble grunnlagt i 1998, med støtte fra CIA. Dette for å fjerne Slobodan Milosevic, noe de også lykkes med.
Siden har det gått slag i slag, bokstavelig talt. Og det er denne teknikken som nå blir brukt mot USAs president selv, deres øverste leder. Trump har vist seg å ikke være det de hadde håpet på, fullt ut. Med diverse sjokktropper av påståtte undertrykte, mentalt ustabile, yrkesdemonstranter og ungdom med en rebelsk ånd som bare ungdom i puberteten kan utvise, kanaliserer Systemet frustrasjonen til disse mot den innbilte fienden.
Denne kabalen har vært her lenge før Trump, og de kommer til å være her lenge etter hans fratreden fra presidentembetet, for å sikre at ingen land eller hjemlige maktpersoner avviker fra dets påtvungne skjebne som oppfyller og opprettholder av «Tikkun Olam».
