FACEBOOK Facebook bygger inn hemmelige sporingskoder i bilder for å se hvem som deler og ser på dem, mener den australske kyberforskeren Edin Jusopvic. Tiltaket skulle eksempelvis kunne gjøre det mulig å se hvem som laster ned og ser på memer.
Facebook har siden Cambridge Analytica-skandalen, da det ble avslørt at bedriften samlet inn personlig informasjon om millioner av Facebook-brukere, blitt synonymt med inngrep i den private integriteten.
I Forbes fortelles det om den australske kyberforskeren Edin Jusopvic som oppdaget at Facebook bygger inn en skjult kode i opplastede fotografier og dermed kan spore og kartlegge hvem som deler og ser på bildene.
Forskeren annonserte på Twitter at «Facebook bygger inn sporingsdata i bildene du laster ned» hvilket skal gjøre det mulig å spore bildene med veldig høy presisjon, selv etter at de har forlatt Facebook.
Jusopvic forklarte at han «oppdaget en strukturell avvikelse da han så på en hexdump av en bildefil fra et ukjent opphav bare for å oppdage at det inneholdt hva jeg nå forstår er en IPTC-spesialkonstruksjon» – hvilket innebærer at bildefilen inneholdt mer informasjon enn det som egentlig trengs og at den var blitt manipulert med sporbar informasjon fra Facebook.
De såkalte IPTC-instruksjonene som Jusopvic oppdaget er i hovedsak såkalte metadata som pleier å brukes blant annet for å legge inn informasjon om rettighetene til et bilde, men som av Facebook blir brukt for å legge inn avanserte sporingsdata.
På forskjellige forum har man lurt på hva sporingsdataene kan brukes til. Noen har foreslått at det skal brukes for innrettede annonser, men andre mistenker at det skal gjøre det mulig å se hvem som deler såkalte memer.
Memer er bilder som har korte slagkraftige tekster og som brukes som politiske innlegg i samfunnsdebatten. Å spore disse kan være interessant for å kartlegge politisk ukorrekte og kanskje selge informasjon om dissidenter til politiske partier, bedrifter eller regjeringer.
– Dette er trolig bare toppen av isfjellet. Denne oppdagelsen var veldig åpenbar og lett å finne. Men i fremtiden kommer det til å bli lettere for bedrifter å skjule denne typen krenkelser av privatlivet, sier Jusopvic.
