EVIG FRONT Soldatånden er fundamentet for nasjonens evne til å forsvare seg i en verden full av fiender.
Den nordiske mannens dyd er soldatånden. Fra blodets lover har hans soldatånd vokst frem. Under våre germanske forfedres tusenårige strider om livsrom, under middelalderens stridigheter med fremmede makter og verdensanskuelser, under Fredrik den Stores og de senere frihetskrigenes tid har den germanske soldatånden blitt prøvet. Ved Tannenberg år 1914 åpnet den militære ånden opp for en voldsom kamp mot en verden full av fiender gjennom å vinne slaget. I 1933 kunne soldatånden, foredlet og perfeksjonert, feire sin gjenfødelse. Nasjonalsosialismen har fra blodets lover trukket de endelige konklusjonene, egenskapene i soldatånden har utviklet seg fullt ut og kravet om å følge soldatånden er blitt gjort til et krav for enhver germansk mann.
Det tydeligste kjennetegnet for soldaten er den enhetlige uniformen, taktfast marsjering og formasjoner i kolonner og linje. Det enhetlige ytre er også et symbol for den indre mentaliteten. I 1918 kunne det tyske folket bli utsett med munnbind, ettersom man bak de kjempende soldatene manglet en enhetlig politisk og ideologisk front. Soldatånden innebærer for det germanske mennesket en felles marsjretning og en felles indre holdning, samt samme åndelige og ideologiske innstilling for folket som helhet. I en og samme linje må nasjonens våpenbærere stå, de politiske soldatene og kulturelle kjempene som skal stå for folkets kulturelle og ideologiske framsteg.
Soldatene vet at de kun kan erobre seire når de klart og uten forbehold følger sin ledelse. Lederskapet bestemmer marsjretningen, målet og takten. Som en sammensveiset blokk står folket bak sin ledelse. Fremmede makter og verdensanskuelser kan lokke og love saker, avskrekke og fordømme oss, men for det germanske mennesket gjelder kun de ordre som ledelsen av folket har gitt, og ikke de som kommer fra overstatlige makter. Det germanske mennesket lyder kommandoen fra sitt lederskap med urokkelig hardhet mot seg selv, fordi han har en ubrytelig tro på deres veiledning og ideer, og gir dem sin fulle tillit.
Lovene som soldaten følger er folkets livslover, blodets lover og de lover som finnes i naturens skapelsesordning. Det inngår i soldatens ære å være trofast mot disse lover. Det er hans stolthet å bevare det hellige arvet av blod og folk, samt sikre dets framtid. Det har eksistert tider da soldatens ære nesten var forsvunnet bak offiserens ære. I dag finnes det bare én ære for det germanske folket og den germanske mannen – nemlig soldatens ære. Den største stoltheten for en germansk mann er om han får berømmelsen «du har oppført deg som en soldat». Den største stoltheten han kjenner, er når hans ære som soldat erkjennes. Æren er den germanske soldatens helligdom. Hans uniform er som et tegn på hans ære, og hans våpentjeneste som hederstjeneste.
Soldaten må stadig være klar for kamp. Bevegelighet, smidighet og en konstant beredskap hva gjelder det fysiske og åndelige området tilhører livet som soldat. Det kreves konstant øvelse, stadig trening, utrettelig skolering og stadig virksomhet. I lys og solskinn, i en glad og lykkelig naturlighet, vokser disse egenskapene frem. Ikke i mystisk mørke og unaturlig krampe. I herlig natur, gjennom sol og vann, gjennom sport og godt humør, gjennom lystige vitser og glade sanger, blir de unge menneskene friske, erfarne og innsatsklare soldater. Hver mann uansett hvor han står i livet – må imidlertid i dag erverve seg denne stadige innsatsberedskap og han må også skaffe seg de egenskapene som kreves som soldat.
Som en forent og sammensluttet forsvarsmakt står det germanske folket i dag og for all fremtid klar. Vår leder har skapt dette nye fellesskapet, et folk bestående av soldater. Nasjonalsosialismen har perfeksjonert denne soldatånden.
Målet med denne soldatånden i folket er å sikre en varig fred. Under den evige beskyttelsen av den germanske soldatånden kommer de store bedriftene som landet oppnår gjennom sitt fredsarbeide å vokse og modnes i alle tider.
Les også:
