EVIG FRONT Helten gjør mer enn hva plikten krever og inspirerer kameratene i sin omgivelse til en seierrik kamp.
Trofast pliktoppfyllelse inn i det minste, er for det nordiske mennesket ingen spesiell bragd, men en selvfølge. I tillegg til denne militære pliktoppfyllelsen finnes det imidlertid noe som heter heltemot, som er mer enn bare pliktoppfyllelse og som reiser seg over gjennomsnittet.
Heltemot innebærer å utrettelig hengi seg til en stor idé – å la seg fortære i flammen av et mektig ideal. Det innebærer å la det store idealet forme ens liv og sjel, og det innebærer å være berørt, besatt og å kjenne seg kalt til en oppgave større enn livet.
Ens egen personlighet spiller ingen rolle for helten. Lyst og lidelse, liv og død er sekundære, sammenlignet med forpliktelsen mot det livsverk som skjebnen har kalt ham til. Hunger etter ære og personlig vinning er ikke det som utmerker helten, men snarere uselviskheten. Heltedåd fullbyrdes således ettersom det ikke finnes et personlig motiv. En uendelig tro på ens skapelse, arbeidsoppgaven og ideen inspirerer heltens holdning og dåd. Heltemot skiller seg derimot fra vanvittighet, fantasering og meningsløs oppofrelse.
Det har i alle tider eksistert mennesker som har latt seg villede av falske lærer, eller på grunn av hysterisk skråsikkerhet, og tilegnet sitt liv til å følge meningsløse og ineffektive idoler og fantasier og endt opp som ynkelige og stakkarslige martyrer for fremmede vranglærer.
Det har også eksistert mennesker som – på grunn av innflytelse fra fremmede religioner – har betraktet selvskading, unaturlig mishandling av ens egen kropp og kuing av naturlige drifter – som heroisme og heltemot.
Sant heltemot eksisterer i virkeligheten og tar hensyn til virkeligheten. Ekte heltemot har sitt fundament i livets naturlige lover, og spirer ut av den uendelige dype jorden som folk, hjembygd og familie utgjør. Det er kun innenfor rammene av den naturlige og guddommelige livsordningen at det kan finnes heltemot og at en helt kan tre frem. Kun denne jordbundne virkelighet kan forbinde helten med det guddommelige.
De største heltedådene et menneske kan utføre i livet utspiller seg ofte på en slik måte som gjøre innsatsen svært synlig for andre mennesker. Ofte vokser heltemot frem stille og i det skjulte. Heroiske kvinner og mødre, heltesoldater og arbeiderhelter virker i tusener av byer og bygder, ja ved alle steder der folket arbeider og livet utkjempes.
De store heltene rykker ofte opp hundretusener, ja millioner av mennesker av et folk, og drar dem med i en seiersrik storming og siste innsats. Akkurat som flammende brannfakler i en mørk natt, bringer de med seg liv, bevegelse og glød. Lykkelig er det folk, som i alle tider, men fremfor alt i stunder av nød, får frem store helter.
Alle har ikke gjennom skjebnens forsyn blitt utsett med det lysende heltemotet. Alle kan dog som hverdagshelter lyse opp og inspirere sine omgivelser, bevare de fra utbrenthet og depresjon, og lede dem til et seiersrikt liv.
I et folks skjebnetimer og i de fredelige prøvetidene er den stille helten (hverdagshelten) ikke mindre viktig enn de store heltene. Disse stille helter holder sammen fronten, gir stadig ny kraft, styrker gang på gang motet, samt skjenker alltid lys og glede. De skaper ro, der hvor sinne truer med å skape ulykke. De bringer bevegelse, der hvor trengsel kan skape fare. Hundretusener av mennesker kan takke den ukjente helten for hans arbeide, for å ha bevart deres ro og idealisme, for at de har blitt eller forblitt anstendige mennesker, og for at de har på militært vis holdt sine stillinger der hvor skjebnen har plassert dem.
Om det blant tusen mennesker alltid finnes en helt eller heltinne som arbeider, skaper og forvandler, da kommer dette heroiske forbildet til å stråle utover alle, da kommer vårt folk til å vokse sammen til en stor og evig front.
Hver og en av oss kan være denne stille helten som de andre beskuer og etterlikner, selv om de ikke får noen ordre til å gjøre det. Det kan dog komme tilfeller i livet, der vi utelukkende står overfor valget om å være heltemodige eller feige – å være helter eller forrædere. Den som i livets kamp har bevist sitt heltemot, den kommer også i skjebnetimen til å vokse seg til en stor helt.
Heltemot er alle ungdommers drøm.
Heltene er skaperne av alt som skjer.
Gud er med heltene.
