BULGARIA Motstandsbevegelsen-veteranen Henrik Pihlström gir her en personlig reisereportasje fra den siste turen til Bulgaria med kamerater i Den bulgarske nasjonale unionen.
Den 25. september 2021 var Den nordiske motstandsbevegelsen offisielt invitert til Bulgarias hovedstad Sofia. Organisasjonen BNS, Den bulgarske nasjonale unionen, feiret at de har vært virksomme i 20 år.
Den nordiske motstandsbevegelsens svenske gren kunne delta ved feiringen. Redesjef Pär Sjögren overleverte et dokument, signert av Motstandsbevegelsens leder Simon Lindberg, som gratulerer og berømmer BNS for deres iherdige arbeid. Nordfront har også rapportert om besøket som skjedde i BNS’ hovedkvarter.
BNS hadde til denne dagen forfattet en godt illustrert tyveårsbok. Inviterte utenlandske gjester som mottok boken kunne gjennom bildenes egne fortellinger få en ledetråd om hva forfatterne beskriver med kyrilliske bokstaver. Det kan være enda en grunn til å studere språket. Selv kunne jeg, på bulgarsk takke mine venner for boken: «Blago daria» (takk så mye)!
Selv om feiringen av BNS var hovedpunktet på reisen så tilbydde turen til Bulgaria flere unike opplevelser. Det gjelder for eksempel vandringen på berget Vitosha, møtet med andre utenlandske gjester og besøk til historiske landemerker. Innen jeg anmelder disse vil jeg beskrive noen iakttakelser av Bulgaria.
Siste dagen på reisen tar min bulgariske venn fra BNS fri fra jobben for å treffe meg for et siste måltid. Han jobber mest hjemmefra med sitt foretak og kan disponere sin tid på en fleksibel måte. Jeg beskriver hvordan den politiske represjonen ser ut i Sverige. Aktuelt var hvordan en tannlege ble utsatt for et mediedriv med hensikt å få han avskjediget kun for at det ble påstått at han har vært aktiv hos organisasjonen. Det føles nesten som at min bulgarske venn ikke tror på meg:
– I Bulgaria er det ingen som bryr seg. Er du en bra tannlege, så er dine kunder førnøyde tross din politiske overtalelse.
Mine bulgarske venner kan skrive sine navn på visittkort og representere foretak samtidig som de er politisk aktive og figurerer i massemedia. Den sosiale panikken og utfrysingen av uliktenkende ser man ikke snurten av på samme måte som det foregår i Sverige.
Politiet opptrår profesjonelt i slik måte at de ikke tar parti eller provoserer mine bulgarske kamerater når de har demonstrasjoner. Innen rettsvesenet har politiseringen heller ikke gått like langt. Mine venner i BNS har flere ganger ført sine saker for domstoler som har bedømt sakene til deres fordel og ikke gjennom slue tolkninger og ideologisk motivert «domstolsaktivisme».
Fenomenet med berøringsskrekk er noe vi fremst ser på våre nordlige breddegrader. I Bulgaria kan BNS samarbeide med andre foreninger, ved for eksempel kulturelle arrangement. Mindre fjernsynskanaler og aviser kan tilby generøse innslag med BNS. Det har også forekommet intervjuer og direktesendinger hos de største fjernsynskanalene.
Problemer og vanskeligheter eksisterer også i BNS’ politiske kamp. Det kan dreie seg om den pasifiserte befolkningens bristende vilje til å forstå sakenes tilstand og å aktivere seg ideelt. Som hjemme i Norden er folk opptatt med sine egne liv. Noe omvelvende samfunnsforandring er ikke i fokuset.
Det er inspirerende hver gang å bytte erfaringer med venner fra BNS når vi besøker dette særegne landet. Flere av spørsmålene kjenner man seg igjen i. Møtene gir nye perspektiver. Dessuten får jeg lov til å si at vi har det alltid gøy. Dagene blir ofte fylt med interessante hendelser.
Mandag den 27. september skulle været ifølge prognosen være bra for en utflukt til fjellet Vitosha. Fjellet som er høyere enn Kebnekaise, med sin høyeste topp på 2 290 meter over havet, utsmykker bybildet fra flere steder. Fra kirken Sveta Nedelya, langs gågaten som ikke uten grunn heter Vitoshagaten, kan du vandre mot det kommunistiske praktbygget Det nasjonale kulturpalasset. Hele veien ser du fjellet som strekker seg mot himmelen.
Mine organisasjonskamerater var som meg selv glade for endelig å få tiden til å bestige fjellet. Anbefalingen var at vi skulle gå fra plassen kalt Golden Bridge til Kamen del. Toppen på Kamen del, 1 862 meter over havet, er plassen som byr på den beste utsikten over hovedstaden.
Vårt selskap tok i stedet en annen vei, direkte mot den høyeste toppen på Vitosha. Solen skinte og det var så varmt at vi kunde gå i bar overkropp og samle D-vitaminer. Systemkameraet fikk fange landskapsbilder og portrett av meg selv og mine turkamerater. Dessverre manglet det en linse til kameraet med vidvinkel, noe jeg får ta som en grunn til å komme tilbake med neste gang. også et stativ for å skape et panoramabilde skulle passet bra oppe på høydene.
Nedstigningen viste seg å være en behagelig vandring frem til vi kom til tregrensen. Tidsoptimismen fra vår side hadde ikke tenkt tanken på at dagslyset skulle opphøre og skumring senere inntre. Det var akkurat det som skjedde. Da vi hadde kommet til fossen ved Boyana fikk vi begynne å stole på smarttelefonenes belysning. Et feil steg kunne føre til at vi gikk ned for en bratt ravine og dermed hadde våre etterlatte fått en kort biografi å skrive. Noen kilometer i et mørkt ulent terreng tok oss til slutt frem til belyste hus og veier.
Den velkjente Boyanakirken, ved sivilisasjonen etter skogen, var et bra punkt å velge for opphenting. Vår bulgarske venn fra BNS bestilte drosje på distanse. Taxiappen fungerte ikke såpass høyt på fjellryggen. For oss fikk det rekke med 49 000 steg som Martin Saxlind målte for denne vandringen. Det var ingen turbotakstameter i bilen, hvilket gjorde oss glade da fjorten ærlige bulgarske leva ble begjært for en dryg mils kjøretur av sjåføren. Han beklaget seg over sigøynerne som lager problemer og vi ga ham 20 leva for turen, tilsvarende hundre kroner, med takknemlige glis.
Sammen med andre utenlandske gjester fra Tyskland, Romania, Frankrike og Tsjekkia har vi omgått og vært på utflukter. Det var imponerende å se klosteret på fjellet Rila, som heter på engelsk: «The Monastery of Saint Ivan of Rila». Høydene som omslutter det vakre klosteret med storslagen variert vegetasjon kan best beskrives som en magisk opplevelse.
Å gå i parken i de tidligere keiserlige residensene var ikke å forglemme. Det er ikke den typiske plassen man havner på som ordinær Bulgariaturist. Da Plamen Dimitrov, BNS’ leder i Sofia, ba oss hjem en kveld, ble det også en spesiell opplevelse. Vi kunne bytte filosofiske tanker de siste nattetimene og påbegynne samtaler som får fortsette ved kommende møter.
