HISTORIE Den 29. mai 1940 ble 47 000 britiske og franske soldater evakuert med skip fra Dunkerque til England. Den offisielle historien påstår at 338 226 britiske og franske soldater ble evakuert mellom 27. mai til 4. juni.
Den tyske storoffensiven i vest ble iverksatt den 10. mai 1940. Allerede etter to ukers kamp besluttet Storbritannia å innlede en evakuering av sin hær fra Frankrike da den militære situasjonen ble ansett som uholdbar. De ville med dette unngå at hele den britiske hæren skulle bli utslettet.
Hoveddelen av den britiske hæren i Frankrike, som gikk under navnet British Expeditionary Force (BEF), trakk seg tilbake til den nord-franske havnebyen Dunkerque den 26. mai, som umiddelbart etterpå ble omringet av tyske styrker.
Retretten var kaotisk, og det er allment anerkjent at den tyske hæren mistet sjansen til å fullstendig knuse britene etter at general Gerd von Rundstedt, med Hitlers tillatelse, beordret de tyske panserstyrkene i nærheten av Dunkerque til å stoppe opp og reorganisere. Hovedgrunnen til dette var at man anså å trenge disse panserdivisjonene for å fortsette offensiven sør innad i Frankrike snarest mulig.
Evakueringen av britiske og franske soldater startet den 27. mai. Oppimot tusen fartøy ble satt inn i redningsaksjonen, som ble kalt Operation Dynamo. Britene brukte alle typer fartøy som kunne skaffes, til og med fiskebåter.
Det dårlige været hindret det tyske flyvåpenet fra å angripe de allierte de første to dagene av evakueringen. Først den 29. mai klarnet været og tyske flyangrep startet. I løpet av evakueringen sank tyskerne over 200 allierte skip, hvorav mesteparten var sivile transportskip. Blant de militære skipene som ble senket var de viktigste seks britiske og tre franske jagere. I luftkampene mistet britene 177 fly og tyskerne 132.
Sammenlagt klarte britene, ifølge egne opplysninger, å evakuere 338 226 allierte soldater, hvorav over 198 000 var briter og resten franskmenn (de aller fleste franske soldatene som ble evakuert ble ganske snart sendt tilbake til Frankrike for å til slutt bli krigsfanger allikevel). Alt tungt utstyr ble etterlatt og kunne tas som krigsbytte av tyskerne. Deriblant stridsvogner, tusener av artilleri, enorme menger ammunisjon, drivstoff, forsyninger og mer enn 20 000 motorsykler og 60 000 andre kjøretøy.
Etter Dunkerque var Storbritannia alvorlig svekket. Oppimot halvparten av alt tungt utstyr som den britiske hæren hadde var blitt ødelagt eller tatt av tyskerne. Det kan i etterkant konstateres at britene etterpå aldri kunne ha snudd krigsutviklingen på egenhånd, men ble reddet ut av situasjonen ved hjelp fra USA og Sovjetunionen.
Når man leser historier fra andre verdenskrig skal man alltid ta i betraktning at «vinneren skriver historien». Mye av andre verdenskrigs historie er fortsatt i dag grovt feilaktig beskrevet og vinklet. Tapstallene kan enten være overdrevne eller underdrevne, krigsforbrytelser overdimensjonert eller undertrykket og hendelser kan være formørket eller forvrengt for propagandaformål.
Britisk propaganda har alltid vært mesterlig utformet, og beskrivelsen av evakueringen fra Dunkerque kan sees som et eksempel på det. Var Dunkerque et nederlag eller en seier? I dag blir evakueringen fortsatt beskrevet som en slags seier for britene i den offisielle historien. Winston Churchill kalte evakueringen for et «mirakel» i sin «pepp-talk» til det britiske folket den 4. juni 1940 – til tross for at det på alle måter var en del i en, for britene, katastrofal krigsutvikling.
Den britiske propagandaen under og etter krigen har aldri sluttet å beskrive Dunkerque med annet enn hyllende ordlag; adskillige bøker, filmer og tusenvis av magasinartikler har forsterket dette bildet.
