FEMINISME I et forsøk på å bli mer «likestilt» har den internasjonale politiorganisasjonen Europol valgt å løfte frem etterlyste kvinner. Feminister misliker dog sterkt likestillingstiltaket og mener at noen hos Europol sannsynligvis misbruker narkotika.
Feminister fører ofte og gjerne kritikk mot at kvinner synes for lite i alle mulige sammenhenger, selv i sammenhenger som tradisjonelt ikke pleier å interessere kvinner.
Da den overstatlige politiorganisasjonen Europol nylig startet en kampanje for å rette oppmerksomheten mot internasjonalt etterlyste kvinnelige forbrytere endret imidlertid mange feminister plutselig mening.
Kampanjen fra Europol heter «Crime has no gender» og er skapt for å vise at selv kvinner kan begå så grov kriminalitet at de etterlyses internasjonalt. Hvis man besøker Europols nettside kan man se kampanjen, som er utformet som et slags dataspill: De etterlyste personenes ansikt er skjult bak futuristiske masker som litt etter litt demonteres i takt met at man blar nedover på siden, for å til slutt forsvinne helt. Det er da man oppdager at nesten samtlige er kvinner.
– Vi har merket at den mannlige kriminaliteten havner i fokus når man prater om alvorlig kriminalitet og ville løfte frem at selv kvinner begår grove forbrytelser, sier Clarie Georges, pressetalsmann hos Europol, om kampanjen.
Blant de 18 etterlyste kvinnene som får oppmerksomheten rettet mot seg i kampanjen finnes alt fra en bordellmamma/voodooprestinne til drapsmenn, våpenhandlere og kultiverte bedragerinner.
Feminister virker imidlertid ikke å sette pris på Europols forsøk på å gjøre internasjonal kriminalitet likestilt.
På Dagens Nyheter skriver eksempelvis feministen Lisa Magnusson – som allerede i 2014 gikk til rasende verbalt angrep på alle politikere som ikke ville kalle seg feminister – at kampanjen sannsynligvis kommer av narkotikamisbruk blant de ansatte hos Europol.
«Hva er verre enn å bruke en masse skattepenger på en slik vanvittig side? Kanskje å senere måtte forsvare den?», lurer Magnusson i sin kronikk.
Videre konstaterer hun at «grunnen til at ‘den mannlige kriminaliteten havner i fokus’ [er] at menn begår langt flere og grovere forbrytelser enn kvinner» og at Europol i stedet bør gjøre etterlysninger kjønnsnøytrale og bare etterlyse de verste forbryterne.
