TYSKLAND Tradisjonen tro samlet tyske og europeiske nasjonalister seg i Dresden for å gjennomføre en minnemarsj helgen før årsdagen for ødeleggelsen av byen og massemordet på dens innbyggere mellom 13.–15. februar 1945. Et partimedlem i Motstandsbevegelsen deltok i marsjen privat i egenskap av å være svensk nasjonalist.
Mer enn 600 lokale nasjonale tyskere, samt kamerater fra seks forskjellige land, ønsket invitasjonen fra den nasjonalistiske veteranen Maik Müllers velkommen og deltok i den tradisjonsrike minnemarsjen i Dresden. I fjor besøkte Müller i egenskap av leder for en delegasjon fra Junge Nationalisten Motstandsbevegelsens demonstrasjon i Finland for feiringen av 100 års selvstendighet.
Dresdenmarsjen gjennomføres hvert år for å hedre de minst 200 000 barn, kvinner og flyktninger som omkom i ildstormene. Dresden var en av Europas mest betydningsfulle kulturbyer, fullstendig uten militær betydning. Likevel ble byen og dens innbyggere nærmest tilintetgjort i et hav av ild forårsaket av de frie folks fiender på slutten av andre verdenskrig.
At fienden frykter den nordiske oppvåkningen også i Tyskland syntes tidlig da jeg som en enkelt deltaker i demonstrasjonen ble meningsregistrert av meget utrivelige statslakeier. Det var enormt med politi, sannsynligvis flere politimenn enn demonstranter, på plass. Til tonene av Richard Wagners symfonier som drønnet ut fra et kjøretøy med store høyttalere marsjerte nasjonalistene inn mot byens sentrum. Wagners vakre musikk overdøvet det fåtallet motdemonstranter, bestående av selvhatende folkemordsforfektere, som blant annet ropte «mormor, morfar og Hans Peter var ingen offer, de var skyldige».
Etter cirka to timer ankom vi så Dresdens største park hvor mange tyskere forgjeves søkte beskyttelse fra ildstormene. Der stoppet marsjen og vi stilte oss disiplinert opp for å høre på taler, som ble holdt av blant annet nasjonalistpartiet NPDs europaparlamentariker Udo Voigt og kamerater fra Tjekkia, Spania og Frankrike.
Delegasjonen fra Frankrike skjenket mot slutten av talen, som et symbol på det europeiske broderskapet, tyskerne en trikolor som hadde blitt brukt av den franske hæren under den siste ødeleggende krigen mellom dem. Avslutningsvis stemte deltakerne opp i allsang til den tyske nasjonalsangen «Deutschland über alles». Demonstrasjonen ble gjennomført uten uhell og deltakerne sverget å holde minnet av Dresden som et symbol på det liberale demokratiets hat og folkemordsagenda mot verdens frie folk levende. Dette gjør vi ved å fortelle om det som skjedde der til de som er uvitende om at samme krefter som da fortsatt er drivende i forsøket på å ødelegge Europa og den hvite verden.
/ Erik
Se en film fra årets Dresdenmarsj her:
https://youtu.be/afPnK6aQp2Q
