OVERVÅKNING Gjennom å overvåke ikke-finansiell informasjon fra kundenes nettlesere skal banker kunne fatte beslutninger som påvirker privatøkonomien.
Ifølge diskusjoner ført mellom «International Monetary Fond» (IMF) og EUs Sentralbank (ECB), så bør bankene overvåke sine kunders internetthistorikk for å kunne bedømme deres kredittverdighet.
IMF skriver på sine nettsider at selskaper som spesialiserer seg i finansteknikk («fintech»), kan løse problemet vedrørende kunder som for eksempel ikke har hatt kredittkort før og ikke kan ta ut banklån ettersom de mangler eller har en meget begrenset kreditthistorikk. IMF har uttalt det følgende:
Fintech løser problemet gjennom å overvåke ikke-finansiell informasjon: Din nettlesertype og hardware som brukes for å koble seg til internettet, samt historikken vedrørende det du har søkt etter på nettet samt dine kjøp online.
Fintechselskaper kan bruke algoritmer for å regne ut hvordan denne informasjonen om deres kunders internettvaner kan anvendes for å beregne kundens kredittverdighet. Denne informasjonen kan deretter overleveres til banker.
Med denne teknologien er det mulig å begrense enkeltkunders økonomiske handlingsrom, men også gjøre det mulig for dem å øke utlånet slik at de kan komme i gjeld til bankene.
Slik avlytting kan også brukes til andre formål. Banker som også opererer i forsikringsbransjen kan bestemme premienivåer eller gi forsikring for enkeltpersoner.
Politisk tilhørighet og aktivisme på nettet kan også leses ved hjelp av algoritmer, og danne grunnlaget for bankenes eller andre institusjoners bedømmelse med tanke på om de ønsker å avstraffe enkeltindivider økonomisk.
Imidlertid er det primære fokuset for IMF og ECB for tiden å dramatisk øke sin kundebase. Målet er å kunne knytte mer enn en milliard individer som ennå ikke er i gjeld til banker til bankene.
Det ser også ut til å være en ambisjon for vestlige eliter å bruke fintech som et finanspolitisk verktøy (eller våpen) som kan brukes til aktivt å stimulere eller kjøle ned finansmarkedet i større grad en hva som ville være naturlig med tanke på den reelle økonomiske utviklingen.