EUROPA EU-kommisjonen uroer seg over at visse EU-land har mer ytringsfrihet enn andre og vil nå endre dette ved å innføre en felles lovstiftning og klassifisere såkalt hat som en EU-forbrytelse.
Foto: EU-kommisjonen, (CC BY 2.0).
Samtidig som en ny asylpakt innføres, som ytterligere driver masseinnvandringen til Europa, vil EU-kommisjonen også gjøre det enda vanskeligere å kritisere den demografiske utviklingen på kontinentet. Blant annet skal «hatpropaganda» og «hatkriminalitet» nå klassifiseres som spesielle EU-forbrytelser og være straffbare i samtlige medlemsland.
Det er spesielt EU-kommisjonens globalistiske president Ursula von der Leyen som lenge har jobbet for at EU må bekjempe påstått rasisme og «hat» mye hardere enn i dag. Allerede i 2020 kunngjorde hun at hun hadde til hensikt å utvide antallet EU-forbrytelser og nå har EU-kommisjonen lagt frem et initiativ om akkurat dette.
«Hatpropaganda og hatkriminalitet har økt kraftig i hele Europa og blitt et spesielt alvorlig og uroende fenomen – både på og utenfor nettet. Det kreves felles EU-tiltak for å få bukt med denne utfordringen som berører hele EU», skrives det og det hevdes videre at samtlige medlemsland må innføre felles minimumsregler om hva som regnes som hatkriminalitet.
– Hat har ingen plass i Europa. Det går imot våre fundamentale verdier og prinsipper. Vi trenger handlingskraft fra EU for å se til at hat kriminaliseres på samme måte over alt i Europa, dundrer den tsjekkiske EU-kommisjonæren Věra Jourová.
Belgieren Didier Reynders som har ansvar for rettsspørsmål i EU-kommisjonen bruker samme type retorikk og hevder at gjennom å kriminalisere «hat» i hele EU bekjempes trusler mot «inkludering og pluralisme» og selve demokratiet.
– Vi trenger et sterkt svar for utfordringene som hatpropaganda og hatkriminalitet utgjør i hele EU nå og i fremtiden.
Også svenske EU-parlamentarikere som Alice Bah Kuhnke (MP) og Evin Incir (S) er veldig fornøyde med planene om at «hat» skal kriminaliseres i hele EU.
– Dette hjelper hovedsakelig kvinner og lhbti-personer i landene som mangler lovstivning i dag. Jeg ser frem til at EU-kommisjonen kommer tilbake med skarp lovstiftning for å harmonisere hatkriminalitetslovstiftningen i Europa, hevder Bah Kuhnke.
Evin Incir tror at konservative og innvandringskritiske partier vil motsette seg den overstatlige lovstiftningen, men lover at hun skal gjøre alt i sin makt for at den likevel skal bli virkelighet.
– Motstanden fra høyresiden og høyreekstreme partier kommer nok til å bli stor, men jeg vil gjøre mitt for at vi snart forhåpentligvis skal få ytterligere et verktøy i kampen for et EU fritt for rasisme, sexisme, homofobi og andre former for diskriminering.
Av rapporten fremgår det også at makthaverne i Brussel er spesielt urolige over «hatpropaganda» om jøder og LHBT-personer og at de er veldig bekymret over at «hatet» finnes lett tilgjengelig på internett for alle å ta del av.
«Hatpropaganda og hatkriminalitet er spesielt alvorlige forbrytelser ettersom de undergraver EUs felles verdier og fundamentale rettigheter», hevdes det videre.
Det er også tydelig at det til stor del er rene meningsytringer og politiske oppfatninger som skal bekjempes og kriminaliseres – i det minste hvis de av EU kan klassifiseres som rasisme og «xenofobi» (sykelig skrekk for utlendinger).
I Sverige og flere andre EU-land er det allerede i dag straffbart å eksempelvis uttrykke seg nedsettende eller bagatelliserende om noen minoritet i landet – selv om det som sies eller skrives kan bevises med eksempelvis vitenskapelige kilder.
Å ytre seg om forekomsten av kriminalitet i rom-befolkningen eller afrikanske folkegruppers IQ er i mange tilfeller nå ulovlig i Sverige, selv om opplysningene som spres er korrekte. I og med EU-kommisjonens beskjed uroer mange seg nå over at innbyggernes ytringsfrihet vil begrenses ytterligere og at det blir straffbart å overhode diskutere enkelte saker.
Det som skjer nå er at EU-rådet etter Europaparlamentets godkjenning må stemme for at «hatpropaganda» og «hatkriminalitet» skal klassifiseres som ytterligere et kriminalitetsområdet som oppfyller kriteriene i EUF-traktaten. Deretter er det fritt frem å foreslå en lovstiftning om felles minimumsregler, definisjoner og straff for denne typen kriminalitet. Disse skal deretter vedtas av Europaparlamentet og rådet, skriver EU-kommisjonen på sine nettsider.
