KOMMENTAR Svenske Fredrik Vejdeland skriver i en kommentar hvordan EUs uansvarlige handlinger under krigen i Ukraina kan få store uforutsette konsekvenser for Europas fremtid og folk. Ved døren står risikoen for store menneskelige lidelser, men også at hele prosjektet vil mislykkes og europeerne vil gjenvinne makten i Europa.
Krigen mellom Russland og Ukraina har i medierapporteringen, av forståelige grunner, mest handlet om Russland og Ukraina. Samtidig har krigen avslørt EUs sanne ansikt og ambisjoner. På en drøy uke har EU begravet sitt fredsprosjekt og vist at det er en totalitær superstat som truer Europas befolkning.
Informasjonskrigen og sensur
Nylig fikk nyhetstjenesten Russia Today sine sendinger og kontoer på sosiale medier sensurert. Alle EU-land, inkludert Sverige, sto bak avgjørelsen, med motivasjonen om at Russia Today driver med «propaganda» og «desinformasjon». Sannheten er imidlertid at Russia Today ikke er mer propaganda for Russland enn hva SVT er for Sverige. Under krigen i Ukraina har de vært en av få ganske fornuftige stemmer og de formidler mye mindre feilinformasjon enn våre egne medier i Sverige og andre medier innenfor EU.
Pressefrihet eksisterer altså ikke lenger i Europa og det går åpenbart fort å fjerne den. EU agerer som om det var unntakstilstand i Europa, men jeg har i alle fall ikke hørt at noe slikt er utstedt. Kan EU-ledere nå ta de beslutninger de ønsker uten engang å late som de forankrer det i en slags «folkets vilje» eller vente på en avgjørelse i Europaparlamentet? Gjelder dette også alle andre sanksjoner?
I media har dette selvsagt blitt beskrevet som en god ting, en rettferdig motaksjon mot Russlands aggresjoner. Min overraskelse var dermed stor da EUs og Sveriges sensur faktisk ble nevnt da styreleder for Reportere uten grenser besøkte SVT for å snakke om Russlands valg om å legge ned vestlige medier. At SVTs programleder stilte spørsmålet om EUs rolle i sensur og at Reportere uten grenser bekreftet at EU og Sverige driver med sensur og truer pressefriheten, og at de påpekte dette overfor den svenske regjeringen, var noe forfriskende. Selv om kritikken selvfølgelig ikke skapte overskrifter, viste den en slags ærlighet i den store strømmen av hykleri og svik som råder i mainstream-media.
Det høres kanskje latterlig ut å snakke om pressefrihet når det pågår krig i Europa, men å kunne avvikle friheter så raskt og hensynsløst er noe som viser at EU er en totalitær stat, noe som kan føre til uforutsette konsekvenser for oss i fremtiden. Vi har allerede store problemer med ytringsfriheten i Europa som er fullt sammenlignbare og i noen tilfeller verre enn det vestlige medier mener finnes i Kina eller Russland. Forfattere blir fengslet, digitale bokbål finner sted, pensjonister blir tiltalt for noe de har sagt på Facebook, folk kan få flere års fengsel hvis de stiller spørsmål ved historieskrivingen. Den østerrikske satiremusikeren Mr. Bond står nå for retten og risikerer 20 års fengsel for tekstene sine, hvor er svenske mediers forargelse over dette? Videre vet vi at systemkritikere er fjernet fra sosiale medier etter press fra den svenske regjeringen.
Hva gjelder propagandaen til vestlige medier under krigen tar jeg nok ikke i om jeg sier at nesten hver eneste artikkel som er publisert, eller TV-innslag som har blitt vist, inneholder usannheter, bedrag og forvrengninger. Fra påstander om at hviterussiske soldater er i Ukraina, at Russland ønsker å myrde Zelenskij eller at tusen russiske soldater dør hver dag. Ting som kan være sant (hvilket jeg dog tviler sterkt på), men som likevel er hentet direkte fra ukrainsk propaganda og på ingen måte er bekreftet informasjon.
Iblant blir propagandaen nesten parodisk. Som når SVTs korrespondent i Ukraina skal rapportere om Putins invasjonstale og gjør det ved å riste på hodet, snakke om «absurde løgner» og «historieforfalskning», for så å riste på hodet igjen – uten å bemøte et eneste ord som blir sagt i talen. Deretter henviser SVT til «eksperten» Martin Kraagh og hans spekulasjoner om at Putins tale var forhåndsinnspilt, for så å presentere dette som sannhet.
Til slutt kan det godt nevnes at relevant informasjon bevisst holdes tilbake fra mediekonsumenten, for eksempel at den ukrainske hæren dreper sivile i Donbass. Informasjon som ble sneket ut av Russia Today og som ble publisert på Twitter fra kontoen som EU nå har besluttet å stenge ned.
Propagandaen i media er riktignok ikke noe nytt, det så vi også under koronapandemien. Det europeere må tenke på er hva konsekvensene kan bli i et fremtidig scenario hvis bare disse aktørene får lov til å operere fritt og resten blir forbudt.
Hva sanksjonene kan lede til for Europa
Krigen i Ukraina har definitivt bidratt til å ene EU. Men bare dets ledelse og ved å konsolidere deres makt. Faktisk er EU mer splittet enn noen gang, ikke mellom landene, men mellom folkene og makteliten. Selv om EU-landene var i stand til å implementere sin politikk under koronapandemien, og hadde massene i ryggen, har Europa i to år sett store – til og med gigantiske – protester innad i EU og mot sine lands myndigheter. Dette risikerer nå å fortsette å smitte over på energikrisen, som etter alt å dømme nå vil bli verre på grunn av EUs sanksjoner.
Da Russland invaderte Ukraina, trodde nok Russland at EU ville svare med å sende klemmer og hjerter til Ukraina. I stedet handlet EU på en måte som kunne oppfattes som å vise styrke. Men denne styrkedemonstrasjonen var mer en forløper som ganske umiddelbart gikk over til handlinger og uttalelser som mer burde beskrives som ekstremt hensynsløse og hysteriske.
EUs sanksjoner er omfattende og de medier som deler EUs globalistiske interesser har arbeidet med å legge press på foretak som finnes i Russland om å legge ned virksomheten. Det var etter massemedialt press at IKEA la ned virksomheten i Russland. De siste dagene har Kina også blandet seg inn da det ble besluttet å ikke sende Premier League-kamper, for at de skulle ta parti for Ukraina. Interessant utvikling.
Russland har varslet at de tross alt ikke er redde for EU-sanksjoner. Det er kanskje propaganda, men antagelig tenker nok mange at det er en befrielse å slippe å forholde seg til Vesten, samtidig som de anser det er verdt risikoen. Selvfølgelig har Russland regnet på dette. Russland har flere andre partnere, inkludert Kina med et veldig stort marked. Jeg tror ikke Putin er søvnløs fordi IKEA la ned virksomheten. På den annen side kan mangelen på vestlige teknologiselskaper være et stort minus på kort sikt, men de kan fortsatt gjøre forhandlinger med Kina i bytte mot russiske råvarer. Alternative økonomiske systemer utvikles av både Russland og Kina. Brics stoppet opp litt, men har nå fått nye ressurser. Foran oss ser vi kanskje en multipolar verden som den jødisk-globalistiske verdensorden trolig ikke forutså eller håpet på.
Det Russland også har, som Europa ikke har, er tilgang på naturlige råvarer som kan sikre dem slike ting som energiforsyning. Derfor kan skaden som EUs sanksjoner påfører Russland sees på som en pris det er verdt å betale. Det er en stor feil å tro at russerne er som oss i Vesten og at de ville kapitulere fordi de ikke lenger har alle materielle ting og har en dårligere levestandard. Russerne er vant til både sanksjoner og harde forhold og vil overleve EUs sanksjoner – og det uten å bli et nytt isolert Nord-Korea. De har partnere i blant annet Kina, India og Brasil, og vil trolig få noe tilbake i Europa når stemningen har lagt seg.
Noen som ikke vil klare det like bra, er folket i Europa. Her vil sanksjonene ramme hardest. FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) annonserte nylig at verdens matvarepriser nå har slått rekorder og er de høyeste på 61 år da prisene på vegetabilske oljer og meieriprodukter økte. EU har nettopp sanksjonert mot Russland, Hviterussland og forlenget krigen med Ukraina. Russland er verdens største hveteeksportør og Ukraina står for 10 prosent av all hvete i Europa, til sammen står de for en tredjedel av den globale hveteeksporten. Hviterussland er en stor eksportør av gjødsel og Russland er en av verdens største eksportører av kunstgjødsel.
Videre er ting som olje, gass og energiforsyning noe som finnes i alle tre landene. Hvis Russland stenger kranen til Nord Stream vil vi se en veldig stor energikrise i Europa, men spørsmålet er om ikke EUs sanksjoner i seg selv vil føre til en økonomisk krise for Europa. Prisene på olje, gass og mat risikerer å eksplodere og føre til inflasjon.
Nå gjenstår det å se om sanksjonene vil fortsette etter Ukrainas nederlag. Stopper de vil Russland ha vunnet mye, fortsetter de er det et bevis på at EU viser «styrke» mens folkene i Europa vil lide for det. Det kan få katastrofale konsekvenser.
EU risikerer å trekke Europa inn i en storkrig
Størst sjanse for å dø har vi imidlertid om vi blir dratt inn i krigen og den utvikler seg til en større konflikt. Ukraina vil ikke vinne militært mot Russland dersom de ikke får aktiv militær bistand fra NATO, noe USA og NATO har sagt nei til. EUs sending av våpen til Ukrainas styrker er bare én måte å forlenge krigen på. Dette fører igjen til tap av ukrainske og russiske menneskeliv, men utgjør også en alvorlig trussel mot Europas øvrige befolkninger. Den høye tonen, spesielt fra aktører som Sverige, hjelper heller ikke.
Her undervurderer man Russland nok en gang – eller overvurderer sin egen evne og fortreffelighet. Det ville vært en måte å ta ansvar på om såkalte ledere fra Europa faktisk lyttet til det Putin sa i talen sin før invasjonen, i stedet for å bare riste på hodet og si «han er gal». Det er logiske begrunnelser bak beslutningen om å gå inn i Ukraina; forsvare sine egne utbryterrepublikker og dens russiske sivilbefolkning, returnere historiske deler til Russland og nøytralisere NATOs trusler mot Russland, med utvidelsen østover. Dette er noe som tilsynelatende har stor støtte i Russland. Mange russere mener at det var på tide for Putin å ta avgjørelsen om å gå inn i Ukraina.
Det er med andre ord usannsynlig at Russland gir etter. Om det fortsetter å sendes våpen til Ukraina, og det blir en langvarig krig, vil sanksjonene fortsette å ramme Europa. I tillegg vil flyktningkrisen øke, som uansett hvordan man snur på det, også er noe som vil kunne bidra til en økonomisk krise.
Den store trusselen er selvsagt at EU risikerer å trekke oss inn i en storkrig. Putin har ikke helt feil når han advarer om at når EU-land sender våpen til Ukrainas væpnede styrker, eller hvis de skulle opprette en flyforbudssone over Ukraina, vil vi bli parter i konflikten. Sverige har som kjent sendt 5000 panserskudd til Ukraina.
På bare én uke har EU gått fra et fredsprosjekt til et krigshissende monster, og en totalitær stat som minner mye mer om Sovjetunionen enn hva Russland gjør. Hvis denne krigen eskalerer til en storkrig er det definitivt EUs feil, og de ulike nasjonale EU-regjeringers ansvar. Sverige har også en stor del der.
Svake menn skaper harde tider
Indiskresjonen og mangelen på ansvar til de såkalte lederne i EU-landene har vært åpenbar når det gjelder krigen i Ukraina. Det er også klart at EU ikke representerer interessene til Europas folk når man forlenger menneskelig lidelse i Ukraina og skaper nye i resten av Europa.
Samme dag som Putin høynet landets atomberedskap gikk Russland ut med en advarsel til de land som forsyner den ukrainske hæren med våpen (inkludert Sverige). Ordlyden deres var: «Du må forstå konsekvensene av det du gjør». Det er kanskje en skremselstaktikk, men det er uansett alvorlige ord som må håndteres på en profesjonell måte. Ann Lindes svar var å kjefte tilbake og true med konsekvenser for russiske ledere. «Det er du som skal straffes». Der hadde Peter Hultqvist iallfall vett nok til å holde kjeft.
Det er to uttrykk som passer her. Den ene er «ta aldri med en kniv til en pistolkamp». Det de svenske provokasjonene i verste fall risikerer å lede til, er et russisk motangrep. I svenske medier kommer det naturligvis til å ropes om krigsforbrytelser, men spørsmålet er om Sverige nå virkelig kan anses som en nøytral aktør? I denne potensielle situasjonen er det ingen garanti for NATO-støtte, for hvor er NATO nå som Ukraina blir invadert? Det finnes ingen artikkel fem om å forsvare Sverige. Derfor er både sending av våpen til Ukraina, sammen med en høy tone, uansvarlig og idiotisk.
Det andre uttrykket er «svake menn skaper harde tider» fra forfatteren G. Michael Hopf.
»Hard times create strong men, strong men create good times, good times create weak men, and weak men create hard times.»
Jeg tror en stor del av hatet mot Putin er at han er en «alfahann», mens våre egne såkalte ledere er «beta» eller kvinner som prøver å hevde seg i mannens domener. Hvordan ser forsvaret vårt ut i Sverige? En statsminister som ikke vet hva en invasjon er, en forsvarsminister som var passefist og en Overkommanderende som løper rundt og danser på homoparader. Det er få virkelige stats- og regjeringssjefer i Europa som kan forstå og svare på en person som Putin på riktig måte. Reaksjonene og utspillene fra disse svake mennene og kvinnene er derfor alltid hysteriske, vilkårlige og følelsesbaserte. På toppen av dette hierarkiet finner vi en kvinne ved navn Ursula von der Leyen. Vil hun være den som leder Europa inn i en tredje verdenskrig og til slutt avlive myten om at kvinner med makt er en garantist for fred?
I denne konflikten har det kun vært to aktører som har opptrådt profesjonelt: Russland og USA. Vestlige medier kan gape så mye de vil om at Putin er «gal» eller at han «snart trykker på knappen», men faktum er at ingenting tyder på at han er urettferdig. Invasjonen går stort sett etter planen, Russland går forsiktig frem og ønsker åpenbart ikke å ødelegge landet eller drepe sivile. Da Russland bombet TV-tårnet i Kiev, advarte Russland sivile på forhånd om å forlate dette området. I vestlige medier er det bilder av knuste bygninger, men dette er ikke så rart fordi andre bilder (som ikke vises i propagandaapparatet) viser hvordan Ukrainas væpnede styrker skyter på russiske soldater fra boligområder. Ukraina bruker med andre ord sivile som skjold, hvilket er anledningen til at Russland vil evakuere Mariupol før Ukraina vil gjøre det vanskeligere.
USA, selv om jeg er motvillig til å si det, har opptrådt med varsomhet og oppfordret EU-land til ikke å eskalere konflikten. Amerikanske medier publiserer ikke unødvendig ubekreftet informasjon slik det for eksempel gjøres i Sverige. Da svenske medier (Aftonbladet) kun kopierte den ukrainske propagandaen om at Hviterussland hadde gått inn i krigen, svarte USA at det ikke var noen indikasjoner på det i det hele tatt. At USA uansett har vært mer tilregnelig enn EU kan forklares med at: 1. Situasjonen trenger ikke eskalere ytterligere da USA på mange måter har fått det de ønsker. Eskalering kan føre til negative konsekvenser for både USA og den globalistiske makteliten de representerer. 2. Biden kan være utilregnelig, men rundt ham er det en militærstab som har vært ute en vinternatt før.
Ukraina, og spesielt dets president, har opptrådt ekstremt uansvarlig fra første stund. I tillegg til krigsforbrytelser mot sivile som ikke er vist i vestlige medier, blir det også distribuert våpen til både sivile og kriminelle. Å distribuere våpen til sivile som aldri har holdt et våpen i hele sitt liv og deretter tilby dem en rask trening av Azov er selvfølgelig sinnsykt og et tydelig tegn på at den jødiske presidenten ikke verdsetter ukrainske liv. Bevæpning av kriminelle er heller ikke direkte ansvarlig. Hvis Russland skulle angripe Sverige mot alle odds, hvor hensiktsmessig hadde det vært for den svenske regjeringen å dele ut våpen til kriminelle gjenger?
Kolomoyskis løpegutt, Zelenskyj, er imidlertid bare en liten spiller. Den verste aktøren av alle, som er beredt til å ofre russiske, ukrainske og andre europeiske menneskeliv, er EU og dets korrupte ledere. Væpnet med godhet og den humanitære stormakten trykket til brystet, løper man rundt og gjør og sier hva som helst.
Europas fremtid
Oppsummert kan det sies om EU og dets korrupte regjeringer, inkludert Sverige, at de:
1: Representerer jødisk-globalistiske interesser.
2: Utsetter Europas befolkning for fare.
3: Skader Europa økonomisk.
4: Har vist sitt sanne ansikt som en totalitær superstat.
Det siste er også alvorlig. Om EU har satt mål å gjennomdrive omfattende økonomiske sanksjoner mot land, selskaper og enkeltpersoner i en konflikt som ikke engang angår et EU-land, hva er da neste steg? Kan Ungarn eller Polen bli fullstendig isolert dersom de ønsker å begrense innvandringen eller uttaler seg kritisk til den jødiske innflytelsen i deres land? Kan medieaktører som Nordfront eller andre nasjonale nyhetstjenester legges ned plutselig? Vil en folkereisning kunne finne sted i et europeisk land hvis EU har total kontroll? Jeg mener at de som ønsker å kjempe for den jødiske staten Ukraina bør ha dette i bakhodet, også de som gjør det i dekke av å hjelpe ukrainere.
Selv om krigen ser ut til å lede til en masse negative saker, venter også de positive. Akkurat nå har EU en synlig ytre fiende, hvilket «forener» oss, men snart nok risikerer de nasjonale krisene å bli overveldende og Europas befolkning kommer til å gå ut i gatene igjen. Vi kommer til å se mennesker som radikaliseres, revolusjonære tendenser og redusert stabilitet innad i EU. EU-ledere kan ikke se dette da de er for overbevist om sin egen godhet og fortreffelighet, men den dårlige håndteringen av denne konflikten risikerer å føre til at prosjektet mislykkes i det lange løp.
Videre vil krigen i Ukraina, uansett hvordan den ender, tjene som en vekker for Europa som vil komme til å ruste opp. Påtrykninger fra forsvarsmakter og opinionen kommer til å tvinge regjeringer til å gjøre dette, enten de senere ønsker det eller ikke. Svensker kommer til å trenes til å bli soldater, kampfly vil være synlige på himmelen, soldater og stridsvogner vil være synlige og man kommer til å snakke om nødvendigheten av å kunne forsvare seg i tilfelle krig.
Soldatene skal selvsagt være ment å bistå EU, NATO og den globalistiske makteliten – og det vil nok være tilfelle i første omgang – men det vil samtidig bidra til at europeiske folk ikke lenger er like freds-skadet og vil komme tilbake til den harde virkeligheten. Det blir vanskeligere for den globale makteliten å underordne seg lydstater når befolkningen ikke lenger består av godhetssignalerende, underdanige og feminiserte «menn».
Det vil skape en hardhet blant befolkningen i Europa, som kan vise seg å være en negativ bieffekt for EU, men en veldig positiv ting for oss. For som G. Michael Hopf sier: «Harde menn skaper gode tider».
