EUROPA Ifølge EU-domstolen får ikke medlemslandene masseovervåke sine medborgere uten grunn. Dette kommer etter et søksmål fra to organisasjoner som sier seg å ta vare på EU-medborgernes integritet.
I begynnelsen av året la EU-domstolen inn en ytring om at det ikke skal være tillatt av medlemsstatene å masseovervåke sine medborgere, skriver Sweclockers. De største argumentene var at individenes personlige integritet og rettigheter bør stå over sikkerhetsspørsmålene samt at utgivelse av personlige data ikke skal tillates selv når det handler om nasjonal sikkerhet.
Nå rapporterer CNBC at en slik beslutning er tatt. Beslutningen har sin grunn i et flertall søksmål av organisajonene Privacy International og La Quadrature du Net, som løfter frem flere tilfeller der individets integritet krenkes i Storbritannia, Frankrike og Belgia.
Generell og ukritisk overføring eller bevaring av trafikkdata og stedsdata er i strid med EU-lovgivningen. Men i situasjoner der en medlemsstat står overfor en alvorlig trussel på nasjonalt nivå som viser seg å være ekte, nærværende eller forutsigbar, kan den medlemsstaten imidlertid fravike fra den plikten å sikre at data holdes konfidensiell i forbindelse med elektronisk kommunikasjon.
EU-domstolen mener at generell innsamling av data som mangler motivering er i strid med EUs lover, men de lar også en luke være åpen for unntak. Den typen av innsamling av data kan tillates om det finnes en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet, da kan medlemsstatene tillates å samle inn data om mistenkte trusler.
«Dagens beslutning forsterker loven I EU. I disse turbulente tider er dette en påminnelse om at ingen regjering skal stå over loven. Demokratiske samfunn må gi begrensninger og kontroll på overvåkningen innom vårt politi og etterretningstjenester. Samtidig som politiet og etterretningstjenestene spiller en veldig viktig rolle i å bevare sikkerheten», kommenterer Caroline Wilson Palow fra Privacy International.
Ny lov om «Tilrettelagt innhenting» i Norge
For Norges del, trer en ny lov i kraft fra og med 1. januar 2021 som gjør at etterretningstjenesten kan innhente og lagre metadata som sendes og mottas over den norske grensen. Altså informasjon om telekommunikasjon, posisjon, epost, nettrafikk og filer som flyr over grensen.
Dette blir nå kalt «Tilrettelagt innhenting». Informasjonen som innhentes vil kunne lagres i opptil 18 måneder. Før het dette «Digitalt grenseforsvar».
Politiets Sikkerhetstjeneste stilte seg derimot kritisk til lovforslaget, da de blant annet mente at det ikke kom klart frem i lovforslaget hva etterretningstjenesten kan innhente i Norge «gjennom inngripende metodebruk, uten domstolskontroll».
Høyres Michael Tetzschner, som har vært saksordfører i Utenriks- og forsvarskomiteen, understreker at metodene ikke skal brukes til å overvåke norske borgere i Norge.
Mens internasjonale Internettgiganter som Facebook og Google derimot lagrer informasjonen din på ubestemt tid, samt at «dataforhandlere» som lager mobilapplikasjoner selger folks metadata til tredjeparter over en lav sko.
Les også:
Forskere vil ha «etiske overvåkningsbokser» som rapporterer til politiet
PST med nytt verktøy for overvåkning
Microsoft vil koble opp mennesker digitalt via «smart-tatoveringer»
