EU For å beskytte EU-valget mot desinformasjon har politikerne i Brussel involvert sikkerhetstjenester i valgkampen.
EU har aktivert sin «krisehåndteringsmodus», kalt IPCR, i forkant av EU-valget. Mekanismen har også blitt brukt under den såkalte pandemien og da Russland invaderte Ukraina.
IPCR innebærer blant annet at medlemslandenes sikkerhetstjenester får formalisert prosesser for informasjonsutveksling og tiltak for å møte en utpekt trussel. Denne gangen er det påstått desinformasjon mot valget fra Russland som skal håndteres.
Ifølge Dagens Nyheter møtte Sveriges nasjonale sikkerhetsråd Riksdagens partiledere da beslutningen i Brussel ble tatt. På pressekonferansen etter kunngjøringen ønsket Sveriges statsminister Ulf Kristersson (M) EUs beslutning velkommen.
– Det er utrolig bra at dette samarbeidet foregår på et felles europeisk nivå. EU har ikke et eget system for dette, det er basert på at alle land skal være så transparente som mulig, sa statsministeren og fortsatte:
– Det er ingen selvfølge i etterretningssystemet at man alltid deler informasjon når man er sårbar. Men skal EU klare å beskytte valget, må de landene som oppfatter at ting skjer, fortelle oss hva de vet.
Henrik Landerholm, som er Sveriges nasjonale sikkerhetsrådgiver, uttalte på pressekonferansen at det som fryktes mest er at noen skal få tak i informasjon eller lekke hemmelige opptak av politikere sent i valgkampen, som de berørte da ikke har tid til å forsvare seg mot.
Ifølge Magnus Hjort, generaldirektør i det svenske byrået for psykologisk forsvar, har Russland «bygget opp en infrastruktur på nettet, med kloner, bots og internettsider», som kan «aktiveres i EUs valgkamp».
Hjorts autoritet er allerede kjent for en kampanje mot kattememer og for å påpeke kritikk av NATO-tilknytning som «utenlandsk innflytelse».
