POLITISK REPRESJON Høyesterett har besluttet å ikke gi anketillatelse til menn som bar hakekorsflagg under en parade på uavhengighetsdagen i Helsinki. Dermed opprettholdes dommen fra lagmannsretten, som slo fast at bruk av nasjonalsosialistiske symboler utgjør hets mot folkegrupper og derfor er forbudt i Finland.
Finlands høyesterett har besluttet å ikke gi anketillatelse til mennene som bar hakekorsflagg under en parade på uavhengighetsdagen i Helsinki i 2018. Avgjørelsen innebærer at den tidligere dommen fra Helsinki lagmannsrett i saken blir stående. Ifølge lagmannsretten utgjorde bruken av «naziflagg» under paraden oppfordring til rasehat, noe dommen bekrefter som presedens, ifølge det finske statskontrollerte YLE.
Lagmannsrettens dom var den første som vurderte bruken av nasjonalsosialistiske symboler i henhold til den finske straffeloven. Avgjørelsen innebærer at hakekorsflagget i seg selv ikke er forbudt i Finland, men at ideologien som flagget symboliserer, ikke kan manifesteres offentlig, det vil si at nasjonalsosialismen ikke kan fremmes åpenlyst.
«Truende og støtende»
Flaggene ble brukt under marsjen til Den nordiske motstandsbevegelsen – en organisasjon som for tiden er forbudt i landet – på uavhengighetsdagen i 2018. Politiet gikk voldsomt til angrep på flaggbærerne og rev dem ut av hendene på deltakerne, som senere ble tiltalt for oppfordring til rasehat. Lagmannsretten fant at mennene enten bar flaggene eller var involvert i beslutningen om å bruke dem, og at de derfor hadde gjort seg skyldige i straffbare handlinger.
Lagmannsretten uttalte at hakekorsflagget er et sterkt symbol på det nasjonalsosialistiske Tyskland, og at bruken av det i en offentlig demonstrasjon utgjør et «truende», «krenkende» og «fiendtlig» budskap rettet mot innvandrere og andre minoritetsgrupper.
Ingen ytringsfrihet for nasjonalsosialister
Retten fant videre at hakekorsflagget konsentrerer hele ideen om nasjonalsosialismen, inkludert dens «grusomheter», og at spredningen av slike budskap ikke er beskyttet av ytringsfriheten. Lagmannsretten slo derfor fast at det å bære flagget var et straffbart uttrykk for hets mot folkegrupper.
Høyesteretts beslutning om ikke å ta opp saken betyr at lagmannsrettens tolkning vil være retningsgivende i fremtidige rettssaker om bekjempelse av nasjonalsosialistiske meninger i landet.