HISTORIE Natt til 28. september 1994 fant Estoniaforliset sted. Hva var det som skjedde?
Natt til 28. september 1994 forliste passasjer- og bilferjen MS «Estonia» på sin ferd mellom Tallinn og Stockholm. Med 852 omkomne av 989 passasjerer er det den største sivile skipsulykken i Europa. Av 552 svensker ombord omkom 501.
Den 27. september 1994 klokken 18:00 svensk tid forlot MS «Estonia» havnen i Tallinn. Fergen skulle ha vært fremme i Stockholm 08:30 neste morgen. Da MS «Estonia» forlot havnen var vindstyrken 8 m/s.
Det første tegnet på at noe var galt skal ifølge havarikommisjonen ha blitt oppdaget rett før midnatt, da vakthavende matros på en rutinerunde rapporterte et hardt metallisk smell fra bauen. Matrosen ble værende en stund, men noterte intet uvanlig. Han sendte så etter båtsmann for å kontrollere situasjonen, men han rakk ikke tilbake til bildekket.
Båtens besetning merket sannsynlig aldri at baugporten var skadet ettersom det ikke fantes noen instrumenter på broa som viste at den hadde løsnet.
Like etter midnatt brakk baugportens låser. Like etterpå gikk også rampens låser istykker. Da porten falt ble rampen helt åpen og store mengder vann strømmet inn på bildekket. Rundt 00:10 ble vannet som strømmet inn på bildekket oppdaget på monitorene; rundt samme tid begynte passasjerer som hørte lyden å forlate sine kabiner og de kunne også se vannet som begynte å trenge inn fra bildekket.
Ca. 00:20 hadde alle hovedmaskinene stoppet og fem minutter senere også hovedgeneratorene. Båten hadde da etter bare noen minutter ca. 15° slagside. Det første nødanropet ble sendt 00:22 og nådde redningssentralen i Åbo 00:24. Allerede etter syv minutter ble all radiokontakt med MS «Estonia» brutt. Vannet skal ha nådd broa da båten hadde 80° slagside klokken 00:30.
Båten sank fullstendig 48 minutter etter det første smellet. Noen organisert evakuering av passasjerene rakk personalet aldri å begynne med. Passasjerene som rakk å forlate båten måtte svømmende lete etter livbåtene og skipene som dukket opp en halvtimes tid etter at passasjerene hadde havnet i vannet.
Det tøffe været gjorde det umulig å redde passasjerene med livbåter. 34 personer ble reddet ved at de klatret opp i redningsskipene. Temperaturen i vannet var 10–11 °C og det blåste kuling, som senere ble til storm.
Etter katastrofen ble det lovet fra såvel fratredende statsminister Carl Bildt som tiltredende statsminister Ingvar Carlsson at de omkomne skulle berges slik at de kunne begraves på sine respektive hjemsteder. Disse løftene ble dog aldri holdt og det ble istedet bestemt å dekke over vraket og de omkomne med betong. Etter protester fra pårørende til ofrene ble denne beslutningen trukket tilbake. Hvorvidt forslaget om å dekke over vraket var en måte å forhindre fremtidige undersøkelser på er fortsatt uklart.
Ifølge opplysninger fra tollverket brukte det svenske forsvaret MS «Estonia» til å frakte hemmelig militærutstyr. Så sent som en uke før forliset skal en hemmelig våpentransport ha vært med i båtens last. Det har blitt spekulert i om at deler av en atomreaktor skal ha vært fraktet ulykkesnatten, hvilket skulle kunne forklare hvorfor regjeringen dro tilbake løftene som å berge vraket.
Ifølge en uttalelse fra «Oberoende Faktagruppen» var MS «Estonia»s inspeksjonsprotokoll forfalsket. Anmerkningene fra inspeksjonen var så alvorlige at båten ikke var sjødyktig ved avgang og aldri skulle ha forlatt havnen.
