HISTORIE Den 19. januar 1932 ble Ernst Schwartz myrdet av kommunister. Schwartz var SA-leder og kunstprofessor.
Ernst Schwartz ble født den 3. mars 1883 i Breslau. Han deltok i første verdenskrig og ble dekorert med Jernkorset av 1. og 2. klasse. Etter krigen gikk han med i de væpnede nasjonalistiske militsene og deltok i det såkalte Kappkuppet i 1920, der nasjonalister gjennom et statskupp forsøkte å ta makten i Tyskland. Schwartz deltok også som militssoldat i kampene mellom tyskere og polakker i Schlesien mellom 1919 og 1921, som utbrøt i kjølvannet av første verdenskrig.
I 1926 gikk Schwartz med i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) og ble senere aktivt medlem av Sturmabteilung (SA) i Berlin. Hans aktive medlemskap i SA medførte store personlige vanskeligheter for ham da han var kunstner og kunstprofessor, og store deler av kunstetablissementet i Berlin tok avstand fra ham.
Å være SA-mann i Berlin var dessuten meget risikabelt, da voldelige kommunister fra kommunistpartiet KPD kontrollerte gatene. I 1931 hadde 43 medlemmer av NSDAP blitt myrdet, hovedsakelig skutt eller stukket ihjel av kommunister i Tyskland. Fem av dem hadde blitt myrdet i Berlin. I juli 1931 ble den 17 år gamle Hans Hoffman skutt ihjel foran sin mor. I september ble Hermann Thiels skutt ihjel. I oktober hadde arkitekten og SA-medlemmet Heinrich Böwe blitt myrdet etter et overfall av kommunister. I oktober hadde også den unge SA-mannen Kurt Nowak blitt skutt ihjel med fem skudd, og Erwin Moritz ble skutt ihjel i november.
I 1932 eskalerte den politiske volden til nye nivåer, da kampen om makten over hovedstaden økte i styrke.
På kvelden den 18. januar 1932 hadde en lokal SA-avdeling hatt møte i det naturskjønne Waidmanslust i Nord-Berlin. Professor Ernst Schwartz hadde iløpet av kvelden blitt utnevnt til gruppeleder. Hans kamerater vitnet senere om at han virket veldig glad over utnevningen.
Sent på kvelden til den 19. januar begynte SA-medlemmene å gå hjem i samlet tropp. De fleste i SA-avdelingen bodde i området Reinickendorf i Nord-Berlin, som hovedsakelig var dominert av kommunistene. Derfor var det viktig å holde gruppen samlet til de som bodde i de mest utsatte områdene hadde kommet seg hjem. SA-mennene fikk også eskorte av seks politimenn på veien hjem.
Da de natt til 19. januar passerte den røde befestningen Felseneck ble de plutselig beskutt. Da politiet gav seg inn i Felsenecks kolonihage for å lete etter skytterne ble SA-mennene etterlatt ubevoktet. Gatelyktene i området ble slukket, ytterligere skudd ble avfyrt, og blodtørstige rop hørtes. En horde med bevæpnede kommunister overfalt SA-mennene. Ernst Schwartz og SA-mannen Bernhard Wittkowski ble knivstukket under kampen. Wittkowski overlevde, men Schwartz døde av skadene. En kommunist, Fritz Klemke, ble også skutt under sammenstøtet og døde.
Seksten kommunister og åtte nasjonalsosialister ble etterpå arrestert og tiltalt. Rettssaken startet i april 1932. Kommunistenes forsvar ble ledet den jødiske advokaten og kommunisten Hans Litten, som ofte var involvert i saker for å forsvare tiltalte kommunister som hadde myrdet nasjonalsosialister.
Litten forsøkte å svartmale SA-mennene og hevdet at det var de som hadde vært de aggressive. Det gikk så langt at Litten fant på en historie der SA-mennene kun hadde kommet til Felseneck for å myrde arbeideren Fritz Klemke — dette dessuten med politiets hjelp. Rettssaken ble lang, og etter flere måneder besluttet retten å kaste advokat Litten ut fra rettssaken, da man anså at han forsøkte å sabotere og politisere den. Rettssaken fortsatte til desember, og man vedtok da en allmenn amnesti som innebar at alle tiltalte gikk fri.
Advokat Hans Litten var sterkt hatet av nasjonalsosialistene ettersom han klarte å få flere kommunistiske mordere løslatt i andre rettsaker, og dessuten løy grovt om mordofrene og omstendigheten rundt deres død. Da Hitler kom til makten i 1933 ble Litten arrestert og satt i konsentrasjonsleiren Dachau hvor han begikk selvmord i 1938.
Etter andre verdenskrig, i 1947, ble gaten hvor kampen stod omdøpt etter den drepte kommunisten Fritz Klemke. Selv idag heter denne gaten Klemkestrasse. En park i samme område har også blitt navngitt etter Klemke. I Düsseldorf ble en gate navngitt etter Ernst Schwartz på 1930-tallet. Denne gaten ble omdøpt etter andre verdenskrig til Franz Jürgens-Strasse. Oberstløytnant Franz Jürgens ble henrettet i 1945 som folkeforræder etter å ha forsøkt å presse byen Düsseldorf til å kapitulere til amerikanske tropper uten kamp.
