HISTORIE Den 24. august 1944 skrev den tyske jagerpiloten Erich Hartmann flyhistorie da han ble den første jagerpiloten til å nå 300 luftseire.
Erich Hartmanns karriére som kamppilot hadde begynt mindre enn to år tidligere. I oktober 1942 fikk han sin første post ved fronten da han ble stasjonert ved den legendariske jagereskadren Jagdgeschwader 52. Etter et par uker med øving og treningsoppdrag tok han av til sitt første stridsoppdrag den 14. oktober 1942.
Oppdraget endte nesten med katastrofe da den unge piloten opptrådte ekstremt uforsiktig i sin jakt på sin første luftseier. Som straff måtte han tilbringe tre dager med mekanikerne på bakken.
Sommeren 1943 etablerte Erich Hartmann seg som en ekstremt dyktig jagerpilot. Under de harde kampene ved Kursk i Ukraina skjøt han ned fiender på løpende bånd. Bare i august 1943 vant han 48 luftseire og før året var omme hadde han nådd 159 seire.
Den eksepsjonelt høye takten som Erich Hartmann skjøt ned fiendtlige fly i tiltrakk seg oppmerksomhet fra både venner og fiender. Den tyske overkommandoen sendte observatører til fronten for å dobbelt- og trippelsjekke Hartmanns nedskytninger; den sovjetiske overkommandoen fant Hartmann såpass farlig at det ble satt en pris på 10 000 rubler på hodet hans.
«Den svarte djevelen» (Hartmanns fly var på denne tiden dekorert med en svart tulipan) som de sovjetiske pilotene kalte Hartmann, var ikke spesielt interessert i å innkassere belønningen. De vendte ofte om når de fikk se Hartmanns karakteristisk malte fly.
Den 17. august 1944 vant Erich Hartmann sin 274. luftseier og passerte sin kollega Gerhard Barkhorn som verdens beste jagerpilot. Mindre enn en uke senere, den 23. august, vant han 8 luftseire og satt dermed sin totale sum til 290.
Da solen gikk opp torsdag den 24. august 1944 var været dårlig for kampoppdrag i luften. Himmelen over fronten klarnet ikke opp før sent på formiddagen og etter en rask lunsj steg Erich Hartmann inn i sitt BF-109G-6 og tok av fra flystripen i Warzyn, sør for Warszawa. Etter ganske nøyaktig én time returnerte han og makkeren til flystripen. Hartmann fløy lavt over den seks ganger og tippet med vingespissene, hvilket betydde at han hadde skutt ned seks fiendtlige fly.
Da Hartmann landet tok bakkepersonalet raskt hånd om flyet, tanket og ladet om våpnene. Fra tårnet kom advarsler om ankommende fiendtlige fly bestående av amerikanskbygde Bell P-39 Aircobra, som ble sendt til Sovjet i store mengder. Hartmann begynte raskt å bli utålmodig og synte at bakkepersonalet brukte for lang tid.
Etter hva han mente var ulidelig lang ventetid kunne Hartmann endelig ta av igjen og manøvrerte sitt fly mot den nærmende fienden. Iløpet av ti minutter skjøt han ned fire P-39-fly og nådde den magiske grensen 300. Eteren ble raskt fylt med utallige gratulasjoner til den historiske jagerpiloten som nå var på vei hjem til basen. På veien tilbake passet han på å skyte ned et bombefly som hadde forvirret seg bort fra sin formasjon.
Da Erich Hartmann landet på flystripen ble han møtt av hele forbandet. Han ble løftet ut av flyet og båret gjennom den jublende folkemengden. Dagen etter den historiske hendelsen kom det personlige gratulasjonstelegram fra Adolf Hitler og Luftwaffe-sjefen Herman Göring. Hartmann fikk ordre om å innfinne seg i Hitlers hovedkvarter for å motta rikets høyeste utmerkelse for tapperhet i strid: Ridderkorset med eikeløv, sverd og briljanter.
