NATO Etter fredagens utspill fra Tyrkias president om at landet ser «negativt» på et svensk NATO-medlemskap spekuleres det i at Erdogan kan komme til å bruke en svensk NATO-søknad for å få Sverige til å endre sin politikk angående kurdere.
Recep Tayyip Erdogan.
Sverige nærmer seg en NATO-søknad med stormskritt, og på fredag ble sikkerhetsanalysen som er forfattet av en riksdagsgruppe og som kommer til å ligge til grunn for regjeringens vedtak i spørsmålet offentliggjort.
I analysen påstås det at Sverige skulle bli sikrere under NATOs beskyttelse og at Russland ikke kommer til å angripe landet militært ved en søknad til krigsalliansen. Konklusjonen om at Sverige bør slutte seg til NATO reserverte kun Miljöpartiet og Vänsterpartiets representanter seg fra.
Men samme dag gikk presidenten for NATO-landet Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan, ut og uttrykte sterk skepsis mot et svensk NATO-medlemskap.
– Sverige har blitt et hjem for PKK og andre terrorgrupper. Vi ser ikke positivt på deres medlemskap, sa Erdogan til en gruppe journalister etter fredagsbønnen i Istanbul.
Det svenske regimet har uttrykt forbauselse over utspillet fra Tyrkia, som har makten til å legge inn et veto for et svensk NATO-medlemskap.
«Putin kan stå bak»
Tyrkia har ikke tidligere signalert at de motsetter seg et svensk NATO-medlemskap, og mange lurer nå på hva som kan ligge bak Erdogans utspill.
Visse spekulerer i at det kan være Russland og president Vladimir Putin som har fått Erdogan til å sette kjepper i hjulet for Sverige, med tanke på at Tyrkia står betydelig nærmere Russland enn de fleste andre NATO-land.
Andre mener at Erdogan kan komme til å bruke det svenske regimets NATO-søknad for å få gjennom krav gjeldende PKK-medlemmer som er blitt bevilget asyl og statsborgerskap i Sverige.
Ifølge Washington Post kan det til og med handle om at Tyrkia kommer til å kreve at Sverige utleverer svenske statsborgere med koblinger til PKK.
Det kan også handle om at Tyrkia vil se en anerkjennelse av den tyrkiske delen av Kypros, eller at de sanksjonene som USA innførte mot tyrkisk forsvarsindustri etter innkjøpet av et russisk luftvernssystem i 2020 heves.
USA sies å ville «løse krisen» og står helt bak Sverige og Finland som NATO-medlemmer. De krever nå en ytterlig tydeliggjøring fra Tyrkia.
– Det står ikke klart for meg at Tyrkia sier at de kommer til å motsette seg en svensk søknad, sier Karen Donfried, assisterende utenriksminister med ansvar for Europa, på en pressekonferanse.
