KOMMENTAR Jeg presenterer her en teori om at det kanskje finnes andre grunner til at Sosialdemokratene i Sverige har ombestemt seg når det gjelder medlemskap i NATO.
Foto: Anders Löwdin/Flickr/Socialdemokraterna (CC BY-NC-ND 2.0).
Etter en sending av Radio Nordfront begynte jeg å fundere på hvorfor Sosialdemokratene er så ivrige på å kjøre over sine egne medlemmer. At man så sterkt går imot sin egen ideologiske grunn og mister masken vitner om at medlemskapet i NATO ikke får mislykkes. Sosialdemokratene risikerer også intern splittelse og illojalitet fra dem som anser seg overkjørt av NATO-forkjemperne. Motstanderne av NATO kommer for tilfellet ikke til å kjenne noen tillit til at Sosialdemokratene kommer til å virkeliggjøre det de påstår. Da blir spørsmålet, er de så redde for å bli militært erobret av Russland?
Russland ser ut til å gå mot en økonomisk modell hvor de blir mer selvforsørgende og dermed minsker hensynene de må ta til hva andre land mener om deres førte politikk, også militært. Men Russland er opptatt i Ukraina, og det ser ut til å bli en kostbar krig for dem. Russland er samtidig verdens største land og har i prinsippet ingen etnisk populasjon i Sverige. Om Russland skulle ville angripe Sverige alene og ta over landet, så har de hele Østersjøen i veien når de skal etablere et brohode for en slik invasjon. Dette brohodet kommer da til å være omgjerdet av NATO-land, som dere kan se på bildet. Om de skal angripe Sverige fra nord må de enten gå gjennom NATO-landet Norge eller Finland, som også søker om medlemskap i NATO. EU ville også bistå medlemsland ved et angrep, ellers risikerer unionen å falle sammen, noe liberale og sosialister i Europa sannelig ikke vil. Dette er enda en grunn til at et medlemskap i NATO ikke trengs.
Desto større sjanse ser jeg for at det blir en total krig der Russland i så fall angriper (etter vestlig provokasjon) flere land samtidig, der Sverige er ett av dem. Men det ble ingen kjernevåpenkrig under den kalde krigen, derfor tror jeg ikke riktig at det kommer til å bli det i de nærmeste årtiene heller, om ingen av sidene rammes av en stadig høyere hybris. Det er mulig at Vesten begynner å ruste seg for å angripe Russland i fremtiden, men som sagt, jeg tror ikke at noen side vil ha kjernevåpenkrig.
Sosialdemokratenes grunn til tilslutning i NATO
På søndag meddelte Sosialdemokratenes partileder Magdalena Andersson grunnene til at man vil bli med i NATO. Den eneste grunnen som jeg ser som legitim er at Sverige har hatt et langvarig militært samarbeid med Finland, og når de søker kommer Sverige også automatisk til å søke. Men de andre grunnene er egentlig kun politisk propaganda til gunst for den nåværende verdensordningen. Statsminister Magdalena Andersson tar opp at Russland kraftig har brutt mot folkeretten som stipuleres av FN-vedtektene, ettersom de invaderer et annet land. Det hun ikke sier i samme åndedrett er at hennes parti vil slutte seg til en krigsallianse der den som holder taktpinnen (USA) har brutt mot FNs regler på samme måte. Da gjennom å angripe Irak, noe som ble kritisert av den daværende sosialdemokratiske statsministeren Göran Persson i Riksdagen. Hun påpeker at Russland holder på med påvirkningsoperasjoner i Sverige. En fremferd som også Sverige sysler med selv, allerede før invasjonen av Ukraina. Noe som ble så pinlig eksponert av to russiske radiokomikere som lyktes med å få det frem gjennom å kontakte vår inkompetente utenriksminister Ann Linde.
Statsministeren beklaget seg over at det russiske militæret massevoldtar ukrainske kvinner. Jeg vil la det være usagt om det stemmer. Men selv om det skulle stemme, siden når begynte sosialdemokratiet å bry seg om massevoldtekter? De er en av Europas største sponsorer av den i Sverige! Statsministeren sa også at Russland utfører en fullskalainvasjon. Dette for å ikke bruke russisk språkbruk som «militær operasjon». Man kan debattere hva en fullskalainvasjon egentlig innebærer. Historisk sett har USA og andre vestlige land benyttet seg av liknende uttrykk. Russland bruker dessuten langt fra store deler av sin hær i Ukraina. Om vi likevel sier at de gjør det, ja da har vi nok ikke mye å bekymre oss over med tanke på at Russland ikke en gang kan slå ut Ukraina med sin krigsmakt. Den røde tråden som går igjen i de grunner som Sosialdemokratene gir oss er – det er greit når vår side gjør det.
Den fremtidig flerkulturelle trusselen
På tross av en lang introduksjon må jeg bla om og påbegynne poenget jeg vil få frem med min artikkel. Svenske politikere er dumme, de er tilstrekkelig dumme til å ha skapt dagens Sverige, men de er ikke så dumme at de lever etter hvordan de selv lærer. De prater varmt om hvordan innvandringen kommer til å skape et flerkulturelt og «bedre» Sverige. Om de virkelig trodde på det, skulle de da ville leve midt i denne flerkulturen de hyller så mye de kunne, men det gjør de ikke. Ta Miljøpartiets partileder Märtha Stenevik, hun bor i Malmö, men hun bor i den hviteste delen av Malmö. Statminister Magdalena Andersson bor i Nacka, i et område som ser ut til å være over 90 prosent hvitt. Men det er ikke bare svenske politikere som velger for det meste hvite områder. Tosken Johan Lindeberg, som er moteskaper, skrev følgende i Expressen:
Det er klart at gjengkrigen handler om tilhørighet og en stor protest mot segregasjonen i Sverige. Vi har to alternativer. Enten hjelper vi alle med å skape en ny inkluderende energi og blir en tydelig internasjonal referanse for et nytt fellesskap hinsides kulturer. Ellers havner vi til slutt i en borgerkrig. Det har jo allerede begynt.
– Det er på tide: Vær stolt over det nye Sverige
Lindeberg bor i nærheten av den lille skånske byen Torekov, men kun i nærheten av denne lille byen, for han vil slippe andre mennesker. Disse menneskene velger å ikke bosette seg i de flerkulturelle gettoene Rinkeby, Angered eller Rosengård, på tross av at de hyller flerkulturen. Integrasjonen skal håndteres av noen andre, og Sverigedemokratene er eksakt likedan på dette punktet. Dette faktum gjør at jeg anser at de er mer egosentrisk onde enn dumme. De tilpasser seg etter hva den globale makten sier om dem. De agerer etter hva de selv eller hva deres eget laug tjener på. Ikke hva folket som helhet er tjent med.
Å beholde makten i Sverige
Dette er en alternativ teori om hvorfor de ledende sosialdemokrater og de andre svenske politikerne egentlig ønsker et NATO-medlemskap. Samme teori appliserer jeg ikke på Finland eller Sverigedemokratene, da de har egne grunner til medlemskap i NATO. Politikernes utopiske fortelling om den fleretniske flerkulturen knaker stadig mer i fugene. Den foranderlige innvandrerdemografien truer oss ikke bare utifra et rasemessig perspektiv, men den truer også den liberalisme og såkalt demokrati som politikerne selv tjener. Innvandrerne er nå så mange og de blir stadig flere, slik at det finnes en reell risiko for at det ikke finnes tilstrekkelig med liberale svensker til å integrere eller assimilere de utenomeuropeiske innvandrerne. Før assimilertes f.eks. adopterte, og en neger kunne prate riktig grov skånsk eller nordlandsk, men det skjer ikke i dag.
Ettersom utenomeuropeere ikke er liberale verken på rasemessig eller kulturell grunn, risikerer altså de liberale selv å tape makten idet de er for få. All makt utøves til slutt med vold eller trussel om det, og antall er en stor faktor i dette. Sosialdemokratene har retorisk begynt å innta en fiendtlig innstilling til de muslimene som truer deres maktposisjon. Det muslimske Partiet Nyanse ses som en trussel av justis- og innenriksminister Morgan Johansson. De som har makten har historisk sett ikke villet våpentrene sine fiender. Derfor har militærutdannelse historisk blitt nektet kommunister og nasjonalsosialister.
Utenomeuropeiske innvandrere som militære
Å våpentrene de utenomeuropeiske innvandrerne i en stor skala tror jeg ikke våre makthavere er beredte på å gjøre. Slik våpentrening, sammen med en karriere i militæret, skulle medføre risiko for en væpnet maktovertakelse eller at det finnes en politisk opinion for det ettersom innvandrerne blir stadig flere og krever mer. Om min teori har noe fundament, kommer forsvaret i fremtiden til å utgjøres av først og fremst hvite svensker sammen med en viss prosent innvandrere.
Den britiske hæren under sin tid før imperialismen hadde som oppgave å gjennom angrepskrig tilskanse eliten i landet mer ressurser. Det er denne oppgaven den amerikanske hæren har i dag. Den svenske hæren skiller seg fra dette konseptet da den kun er en livsforsikring. Militæret i Sverige koster altså og gir veldig lite tilbake, mest i form av at man lykkes med å selge krigsmateriell til andre nasjoner. Den tjener også som fostring av mennesker på den måten makten ønsker eller holder et visst nivå av mennesker sysselsatt. For å oppfylle NATOs regler må Sverige utøke sitt militærbudsjett med over 50 milliarder svenske kroner, nesten en dobling. Det svenske rettsvesenet og vår EU-avgift koster i dag rundt 50 milliarder hver. Dette gjør at militæret for det meste er et svart hull, og slike hull er intet dagens Sverige har råd til. Spørsmålet er om Sverige komme til å kunne oppfylle kravene fra NATO angående de militære utgiftene. Ettersom pengene må tas fra noe annet sted.
Å ta pengene fra andre grupper er en risiko. Pengene brukes i dag for å «bestikke» folket slik at de holder seg tilfreds, dette må hver makthaver uansett ideologi gjør såfremt man ikke vil holde folk som slaver, men da må man likevel bestikke administratorene for dette slaveholdet.
Samme problem eksisterer hos politiet
Stadig færre hvite svensker vil bli politi, og jeg har tidligere skrevet at det politiske etablissementet må få inn mer politi, men stadig færre vil bli det ettersom de må utøve myke vurderinger. Da kommer etablissementet til å få velge mellom færre politi med myke vurderinger og enda mer tapt voldsmonopol til gjengkriminaliteten. Eller å ansette flere mennesker som vil vifte med batong for å opprettholde voldsmonopolet og dermed gjøre avkall på sine myke vurderinger.
Oppløpet under påsken viser at de utenomeuropeiske innvandrerne i dag er betydelig mer voldsomme enn nordboerne, dette gjenspeiles også i fengselet. Leser man svensk historie fantes det liknende oppløp som ble utført av svensker mot makten ved misnøye. Johan Lindeberg har rett i at det finnes en mulighet for borgerkrig i Sverige. Hans svar på dette er at svenskene igjen skal legge seg flate, men det er ikke noe jeg vil, og det finnes flere enn jeg, og ingen helbreder en immigrasjonsfanatiker bedre enn innvandrerne selv. På sikt risikerer altså flere å tenke likedan som jeg. Om det blir tilfellet, risikerer en kombinasjon av etniske og ideologiske konflikter å spe på det allerede ødelagte samholdet. Allerede i dag er kriminaliteten utenfor kontroll.
Behovet for NATO
De mulige scenariene jeg maler opp kommer muligvis til å skje innen noen årtier, men å bygge opp strukturer og samarbeid tar tid. Det virkelige arbeidet med å forme EU ble påbegynt for over 70 år siden. Om en borgerkrig eller noe liknende skulle forekomme i fremtiden, kan Sverige begjære hjelp og assistanse av NATO for å slå ned på slike konflikter. En annen sak er at Sverige definitivt har gjort seg til uvenn med Russland under den pågående konflikten. Sverige er altså fiende og har kanskje ikke kapasiteten til å holde tilbake russisk sponsing av grupper som drar mot ulike hold og dermed splitter nasjonen. Samfunnet sier kanskje propagandistisk at all form for samrøre med Russland er feil, men i det daglige livet er det annerledes. Det er ikke russerne som kaller meg svennehore på gaten, tenker svensken, og det er ikke Russland som motvirker mine islamistiske verdier, tenker muslimen. Det er ikke russeren som står i veien for mine ambisjoner, tenker kanskje den utenomeuropeiske innvandreren. Kanskje Russland begynner å sende mengder med narkotika til Sverige. Og da blir det på samme måte der, det er russeren som forsyner meg med narkotika (lik opiumhandelen i Kina), tenker den kriminelle.
At andre land, og også Sverige, forsyner politiske opposisjoner med støtte i land de anser som fiendtlige er eldre enn bibelen. Her skulle NATO kunne bistått Sverige med ekspertise og hjelp for å motvirke slike scenarier. Det er heller ikke ulogisk at Sikkerhetspolitiet gransker og bekymrer seg for at Russland sponser opposisjonsgrupper i Sverige, med tanke på at Sverige sponser opposisjonen i Russland.
Parisprotokollen artikkel 5 gir andre NATO-land retten til å bistå medlemsland ifølge bestemmelsene i artikkel 51 i FNs vedtekter. Artikkel 51 er blitt brukt for å berettige militære angrep mot Serbia under Kosovokrigen. I en artikkel tar Scott Ritter opp hvordan USA har forvrengt artikkel 51 for sine egne hensikter om å angripe Irak. Nå bruker Vladimir Putin samme artikkel for å berettige sitt angrep mot Ukraina. Ritter tar også opp hva som utgjør krigsforbrytelser i del nummer to.
Historisk har det altså funnes tilfeller der NATO har angrepet et annet land for å beskytte den gruppen de anser bør beskyttes i en pågående intern konflikt. I vertlandsavtalen som ble godkjent i 2016 står det følgende:
Vertlandsstøtte er altså et sammenfattende begrep på den sivile og/eller militære støtten som leveres i fred, krise eller krig av en nasjon til en annen nasjon eller organisasjon, som etter invitiasjon til øvningsvirksomhet, transitt og/eller innsatser, befinner seg på vertlandets territorium.
– Vertlandsavtalen – min utheving.
Som dere ser i sitatet finnes det en mengde scenarier som oppfyller denne tvetydige formuleringen. I artikkel 5 i Parisprotokollen står det ved et «væpnet angrep», og i artikkel 51 bruker man samme språkbruk.
Å erkjenne sin fiasko er politisk selvmord
Om min lille hjemmesnekrede teori stemmer, så er det noe Sosialdemokratene ikke kan prate åpent om. Selv om det hadde underlettet forståelsen hos mange av hvorfor behovet for NATO finnes. Å åpent erkjenne at behovet for et NATO-medlemskap beror på mulige fremtidige innenlandske uroligheter, skulle skape en større oppvåkning hos befolkningen enn da daværende statsminister Fredrik Reinfeldt gikk ut og sa at folket må åpne sine hjerter. Det skulle gi nasjonalsosialister rett, det skulle gi Sverigedemokratene som vil redde svensk liberalisme og demokrati rett. Noe slikt ville altså være politisk selvmord, spesielt nå i forkant av valget, og når opinionen til slutt tillater et medlemskap på grunn av krigen i Ukraina. Det forklarer også hvorfor ledelsen hos Sosialdemokratene er beredte på å fullstendig kjøre over sine egne medlemmer, med misnøye som følge. Det forklarer også hvorfor de ikke vil gjøre det til et valgspørsmål eller tillate folkeavstemning om det, på tross av at valget er nå i høst, og dermed oppmuntre til noen form for debatt om spørsmålet.
Selv om vi ikke liker NATO-medlemskap, så kanskje det ses som en absolutt nødvendighet av sosialliberalerne for å opprettholde makten. Makten, det er noe som ingen sann politiker ønsker å miste, verken nå eller i fremtiden, til mennesker som ikke deler deres verdier. Grunnen til at islam og muslimer forsvares er fordi sosialliberalerne vil at de utenomeuropeiske innvandrerne skal bli like liberale som de selv. De vil ikke akseptere noe som de ser som fremmedfiendtlig retorikk. Men de ønsker i virkeligheten ikke et land som styres med de verdiene som finnes hos utenomeuropeerne selv. Men disse innvandrerne begynner stadig mer og mer å tilslutte seg til partiene, på tross av de motstridende verdiene de to gruppene har, og til slutt kommer de til å være for store til å kunne hanskes med. Hittil har sjukløveret løst dette gjennom å sparke ut de innvandrerne som er litt for åpne med sine meninger, men dette kommer de ikke til å lykkes med i det lange løp.
Gjetteleker
Bare fordi jeg tenker slik, betyr det ikke at dette er grunnen til at Sosialdemokratene agerer som de gjør, de tenker kanskje helt annerledes. Handlemåten skulle også kunne forklares med enkel russerskrekk, som man er blitt indoktrinert med under årtier i Sverige. Og som nå tillates å blomstre fullstendig. Andre alternative eller sammenhengende forklaringer på deres handlemåte kan være at USA har bedt Sverige om å bli med. Sverige er ikke i posisjon til å stå imot noe slikt. En annen sak kan være at Sosialdemokratene vil slutte seg til den nyliberale verdensordningen, mange av dem er blitt skolert på universiteter i USA, statsminister Magdalena Andersson er en av dem. Ellers kommer det av informasjon de har, men som de ikke kan dele eller som jeg ikke har hørt, uansett om den informasjonen er til deres fordel eller ulempe. Jeg kan som privatperson bare gjette, og dere som lesere får ta det for det det er.
