MOTSTANDSBEVEGELSEN Forrige uke besøkte aktivister fra de nordiske landene sitt broderfolk på Island. Dette er en reportasje som forteller om reisen.
Reisen startet mandag 2. september da kamerater fra Sverige, Norge, Danmark og Finland fløy til Island. Litt etter litt ankom aktivistene Keflavík flyplass, som ligger ca. fem mil fra den islandske hovedstaden.
På flyplassen møtte islandske organisasjonskamerater gjestene og kjørte dem til lokalet som skulle brukes som base de kommende dagene. Allerede her ble standarden for reisen satt, da lokalet holdt et veldig høyt nivå med dusjer, sovesaler, stort kjøkken, flere sofagrupper og andre bekvemmeligheter. I invitasjonen hadde det vært snakk om å bo «i en hytte i skogen» og mange hadde derfor forventet seg en trebygning med ett stort rom hvor alle skulle trenge seg sammen på liggeunderlag. Lokalet ble derfor en veldig positiv overraskelse. Bortsett fra å lage middag, omgås og raskt gjennomgå planene for den kommende uken hendte det ikke mye mer på mandag.
Tirsdag: En dag med turisme
Tirsdag morgen var det oppstigning klokken syv, hvilket også ble standard for de kommende dagene. Etter en litt mer utførlig gjennomgang av dagens planer og de kommende dagenes aktiviteter var det tid for å reise. Også her kom det en veldig fin overraskelse. I stedet for å reise rundt i biler som vanlig sto en komplett turistbuss til organisasjonens disposisjon. Turisme var også det som sto på programmet den første dagen.
Bussturen viste frem den islandske naturen samtidig som arrangøren gjennom høyttalersystemet pekte ut og informerte om kjente landemerker som Katla. Et av dagens høydepunkter var et besøk på Tingvalla (Þingvellir), hvor islendingene holdt sitt første Allting år 930. Alltinget fattet beslutninger om lover og dømte forbrytere og ble holdt frem til 1800-tallet foran Lögberget i Tingvalla. Den dag i dag heter Islands parlament Alltinget, hvilket gjør det til verdens eldste parlament, da det har eksistert i over 1 000 år. Bare under en kort periode på 1800-tallet ble Alltinget avskaffet av den danske kongen som da hersket over Island.
Etter Tingvalla reiste bussen videre til Haukadalur hvor det finnes flere geysirer. En av geysirene bød på flere utbrudd og etter å ha sett rundt på området spiste vi lunsj.
Det siste planlagte stoppet på bussturen var Gullfoss, et av Islands mer ikoniske fossefall.
Bussen returnerte deretter til basen for et kort stopp hvor badeklær kunne hentes. Deretter bar det avsted igjen og nå reise vi til et litt annerledes badested. Etter å ha vandret oppover et fjell i noen km kom vi til en rykende varm varmekilde som alle passet på å bade i. Etter et langt og avslappende bad vandret vi tilbake til bussen og returnerte til leiren hvor det nå ble servert en sen middag.
Før det var tid for å sove holdt Den nordiske motstandsbevegelsen Simon Lindberg en tale om den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen, som det ble satt stor pris på.
Onsdag: Basisaktivisme
Også onsdag morgen var det tidlig oppstigning og denne dagen ble bussen brukt for å transportere aktivistene rundt på en omfattende flyvebladsutdelingskampanje.
Første stopp var Mosfellsbær hvor et stort antall flyveblader ble utdelt. Deretter sto Reykjavik og Kópavogur for tur. På alle stopp var aktivistene også flittige med å sette opp klistremerker.
To kommunearbeidere forsøkte å påpeke at det er forbudt å sette opp klistremerker og en venstrevridd kvinne ble litt krenket av å få et flyveblad i postkassen. Øvrig var det veldig hendelsesfattig og rolig under aksjonene.
Etter aktivismen returnerte alle til lokalet hvor det nå var tid for trening. Etter litt oppvarming og fysiske øvelser fikk alle prøve noe nytt: Sverdfekting. Mer spesifikt var det store tohåndssverd det ble øvd me og teknikkene var hentet fra militære instruksjonsbøker fra middelalderen.
Noen av de islandske kameratene har trent denne kampsporten en lengre tid og kunne faktisk fekte med hverandre slik at det så ut som en scene fra en ridderfilm. For nybegynnerne var det vanskelig å få teknikken på plass på så kort tid, men alle hadde det i hvert fall gøy. Nytrente fikk aktivistene spise middag og denne kvelden ble det bydd på lam, hvilket både var det mest islandske og den mest likte middagen på reisen.
Kvelden ble så avsluttet med taler og foredrag. Først talte en kamerat bosatt på Island om hvordan Motstandsbevegelsen er en inspirasjonskilde for hvite rasenasjonalister verden over. Deretter talte Motstandsbevegelsens sjef på Island, Ríkharður Leó Magnússon, om Island og hvordan Den nordiske motstandsbevegelsens aktivister er de som kjemper videre i forfedrene fotspor. Motstandsbevegelsens sjef i Danmark, Martin Durvad, gikk også opp og sa noen ord før han overleverte en gave til de islandske kameratene. Avslutningsvis foreleste Marcus Hansson om debatteknikk og Markus Nordh om gatekamp med tips fra aktivisthåndboken.
På onsdagskvelden ble også Mer enn ord spilt inn fra Island.
Torsdag: En historisk dag
På torsdag ble historie skrevet da Den nordiske motstandsbevegelsen gjennomførte sin første offentlige flyvebladsutdeling på Island.
Rundt 20 aktivister reiste inn til Reykjavik og stilte seg opp på Lækjartorg og delte ut flyveblader, førte diskusjoner og satte opp klistremerker.
Da Motstandsbevegelsen er et nytt fenomen på Island var responsen ofte overraskelse eller nysgjerrighet, men det var også islendinger som forsto og sympatiserte med organisasjonens kamp.
Etter en stund kom agenter i sivil og tok kontakt med aktivistene. Tross en konstruktiv dialog hvor det ble forklart at Motstandsbevegelsens aktivister bare skulle føre ut et politisk budskap og ikke hadde til hensikt å starte bråk så dukket vanlig politi opp direkte etter at samtalen med agentene var over.
Da politibetjentene kom begynte også et stort antall journalister å søke seg til plassen for å ta bilder og filme. I ettertid har så vel aviser som TV på Island rapportert om aksjonen.
Aksjonen ble avrundet etter én og en halv time da det var tid for lunsj. Deretter fortsatte aktivistene til Akranes hvor de delte seg opp i to grupper. Den ene gruppen stilte seg opp utenfor et kjøpesenter og den andre delte flyveblader til husholdninger og satte opp klistremerker. Ved kjøpesenteret ville en eldre kvinne donere penger til bevegelsen.
Torsdagen ble avsluttet med at vi reiste til et nytt lokale hvor det først ble spist middag etterfulgt av sosialisering inn i de små timer før alle sovnet tøtte og fornøyde over enda en intensiv dag.
Fredag: Severdigheter og avkobling
Med to kamporienterte dager avklart ble den siste dagen på Island brukt til turisme og avkobling.
Det første stoppet for dagen var Deildartunguhver, som er en varm kilde. Deretter besøkte aktivistene Reykholt og turistsenteret der, som er dedikert til Snorre Sturlasson, som levde og var virksom i byen i middelalderen. Mange passet her på å kjøpe bøker og smykker.
Neste stopp ble et lavafelt hvor lavaen har karvet flere storslåtte grotter ut fra bakken. Det største grottesystemet er kjent som «Surtshellir» (Surts grotte). Surtur/Surtr/Surt er i norrøne mytologi en mektig ildjette.
På grunn av overskyet vær som gjorde at utsikten ville gå tapt valgte arrangøren å avlyse planene om å bestige et fjell i området. I stedet reiste alle til et varmt bad og tilbragte et par avslappende timer i varmt vann før man returnerte til det nye lokalet.
De som var sugne på en fysisk utfordring passet nå på å bestige et litt lavere fjell som lå bak lokalet.
Deretter ble det bydd på middag, og som site punkt på dagen ble to islandske kamerater utnevnt til aktivister av Simon Lindberg.
Lørdag: Hjemreise
På lørdag reiste alle utenlandske gjester hjem fra Island. Noen sto opp tidlig for å rekke nattlig aktivisme før de tok et tidlig fly hjem. Andre reiste senere på dagen og rakk litt turisme inne i Reykjavik.
Oppsummert var dette fra deltakernes perspektiv en trivelig uke med kamp og fellesskap. Fra kampens perspektiv var dette startskuddet for neste fase i Den nordiske motstandsbevegelsens etablering på Island.