Hjem Nasjonal kamp En ny sjanse

En ny sjanse

MOTSTANDSBEVEGELSEN Simon Lindberg redegjør her for Motstandsbevegelsens syn på mennesker med tvilsom bakgrunn som vil være behjelpelige i kampen.

Vi er ikke særlig interesserte i hva du har gjort tidligere i livet. Du kan være straffet eller ustraffet, helt ny i den politiske kampen eller ha et flerårig engasjement i ulike organisasjoner bak deg, hatt problemer av ulike slag eller levd et ‘enkelt’ liv. Det viktigste for oss er at du fra og med den dagen du slutter deg til oss er aktivist i Motstandsbevegelsen. Vi forventer oss i og med dette at du bryter med ditt eventuelle dekadente eller bekvemme liv og begynner å opptre som det høver seg en kjempende nasjonalsosialistisk mann eller kvinne.

– Utdrag fra «Håndbok for aktivister i Motstandsbevegelsen» (Aktivisthåndboken), som innen kort tid kommer til å være tilgjengelig i nettbutikken.

Tyr-runen

Egentlig sier ovenstående sitat alt, men jeg velger likevel å forklare vårt syn på fenomenet mer utførlig i denne artikkelen.

Dagens samfunn er lidende på så utrolig mange ulike områder. Påtvunget «flerkultur» gjennom masseinnvandringen og en stadig skyldbetyngelse av fremfor alt hvite menn, for å ta i fra dem deres identitet og stolthet. Gifter i naturen og i maten som ødelegger mennesker både fysisk og psykisk, og dekadent Hollywood-kultur, ivrig påheiet av massemedia, der et «gangster»-liv hvor blant annet sigarett-, narkotika- og alkoholkonsumpsjon ses på som noe verdt å ettertrakte allerede fra tidlig alder. Skyhøye skilsmisser, som feminismen til stor del kan holdes ansvarlig for, og en stadig mer utbredt «skjerm-avhengighet» med telefoner og dataspill på bekostning av å turer i skog og mark, idrett og andre sunne interesser.

Disse samfunnstilstandene påvirker så klart vårt folk betydelig, og det i negativ retning. Visse mennesker synes tross alt å klare seg i gjennom det relativt smertefritt, mens andre allerede i ung alder tar livet av seg eller dør som følge av overdoser. Andre blir kraftig overvektige eller psykisk syke, og får slite hele sitt liv med følgene av dette. Noen ender opp i et liv av kriminalitet, eller i totalt selvhat med raseblandede relasjoner, og omfavnelsen av kulturmarxismen hånd i hånd med det.

Hvor troverdig skulle vår samfunnsanalyse og verdensanskuelse være om vi gav alle disse menneskene en kald skulder, og avviste dem? «Nei, du får sannelig ikke hjelpe til med å styrte dette samfunnet ettersom du har falt offer for det!».

Viljestyrken hos vårt folk har sionistene ennå ikke lykkes å tilintetgjøre helt, og den gjør at mennesker med en i utgangspunktet sunn innstilling, kan forandres og løsrive seg fra et tidligere destruktivt levesett. Det går med viljestyrke an å bryte med et flerårig misbruk, å gjennom personlig modning og rett informasjon radikalt omvurdere tidligere politiske meninger, og å skaffe mer sunne vaner hva gjelder kost og mosjon til tross for at man har vært inne på helt feil spor tidligere.

Motstandsbevegelsen er villig til å gi de fleste mennesker med en tvilsom fortid en ærlig ny sjanse. I vår organisasjon finnes det blant våre medlemmer tidligere gjengkriminelle med et minst sagt usmigrende strafferegister, mennesker som har vært aktive venstreekstremister og kanskje tidligere deltatt på aksjoner mot oss, tidligere religiøse sektmedlemmer, personer som har slitt med misbruk, hatt raseblandede relasjoner eller som tidligere i sine yngre dager forlot bevegelsen. De har alle fått en ny begynnelse, i visse tilfeller på særskilt grunnlag, da de ikke har blitt akseptert som annet enn økonomiske støttemedlemmer eller passive medlemmer, tross et ønske om å være mer, for derifra å kjempe seg oppover og vinne vår tillit gjennom å vise at de har latt sitt tidligere liv bak seg, og blitt bedre mennesker.

Det finnes likevel unntak som vi aldri skulle slippe inn i organisasjonen. Dette kan eksempelvis dreie seg om dømte voldtektsmenn, tidligere ledende personer i folkefiendtlige foreninger eller de som har forlatt vår organisasjon som forrædere i stedet for som avhopper. I hvert enkelt tilfelle, og det gjelder for øvrig også de med en plettfri fortid, gjøres en vurdering når noen søker om å bli en del av vår organisasjon. Det viktigste i den vurderingen er hvem denne personen kommer til å være i fremtiden, ikke hvilke skjelett han eller hun eventuelt skulle ha i skapet.

Det finnes åpenbart de som anser at dette er feil vei å gå, og at et plettfritt rulleblad er det viktigste ved rekruttering av nye mennesker. Ofte er dette samme type reaksjonære som anser att nasjonalsosialismen er feil vei å gå, eller at det er kontraproduktivt å gjennomføre noen form av aksjon der man risikerer konfrontasjoner, med andre ord de som mener det viktigste med den politiske kampen er å få så stor støtte som mulig, og at alle prinsipper og idealer er verdt å kjøpslå med på veien dit.

Den nordiske motstandsbevegelsen er uenig med disse menneskene. Vår intensjon er ikke å bli populære for popularitetens skyld, eller bare å sakke ned avviklingen av alt som er bra for å kjøpe tid. Nei, vårt mål er å drive ut hvert eneste tegn av kreften som har spredt seg i Norden, og utslette hver millimeter av det systemet som har tillatt sykdommen å slå rot. På ruinene av det som siden forblir bygger vi et nytt rike sterkt nok til å stå i tusen år!

Vårt største hinder på veien dit er neppe at vi har tatt imot en person, hvis fortid er tvilsom, som passiv medlem eller at vi har gjennomført et intervju med denne i våre medier. Større, men langt i fra størst, er i så fall problemet med mennesker som heller ser på at vårt folk dør ut, enn å gi sin støtte til en bevegelse som er villig til å gi mennesker som har trådt skjevt i livet en ny sjanse.