Hjem Artikler En kommentar til debattene på Frihetskamp

En kommentar til debattene på Frihetskamp

LESERINNLEGG Frihetskamp publiserer et leserinnlegg av Adrian Jakobsen som tar for seg debattene i kommentarfeltet på Frihetskamp.

front

Først og fremst vil jeg bare gi min ytterste heder til redaksjonen og de som modererer kommentarfeltet her på Frihetskamp for at de viser såpass stor takhøyde når gjelder debatt og respekt for motstridende meninger i deres kommentarfelt. Dette gjør at diskusjonene blir interessante, underholdende og informative for både likesinnede og meningsmotstandere, så vel som for nysgjerrige besøkende. Jeg vil tørre å påstå at det er få andre nettaviser i Norge som viser såpass respekt for det frie ord i sitt kommentarfelt som Frihetskamp gjør.

Jeg vil også sende en honnør til alle våre tilhengere på Frihetskamp som gjør en fantastisk jobb med å forsvare nasjonalsosialismen mot misoppfatninger, medias løgner og absurde argumenter fra meningsmotstandere som til tider åpenbart ikke ønsker å ha en ordentlig diskusjon, men som heller er opptatt av bruke sin tid til å komme med patetiske personangrep i stedet for å forsvare sin egen ideologi. Jeg er stolt av arbeidet dere gjør!

Les også: Refleksjoner rundt kommentarene på Frihetskamp

Etter å la lest i gjennom kommentarstormen som kom i etterkant av Dagbladets artikkel om kampdagene i Telemark har jeg fått et ganske godt inntrykk av hva slags mennesker som tar seg tid til å komme og diskutere med oss.

Jeg ønsker spesielt å trekke frem en kommentator som i mine øyne er kanskje det mest groteske eksempelet på en meningsmotstander jeg har sett på ganske lenge. Dette er altså en person som beskriver seg følgende: «Jeg tilhører øvre middelklasse, er høyt utdannet og tjener langt over snittet i Norge», og som «ser ned på tidligere mobbeofre og fattige folk med lav utdannelse som lever på NAV». I tillegg til å være nærmest sykelig opptatt av andres utdannelse og jobb virker han til å ha tilsynelatende lite empati for vanskeligstilte og andre av lavere sosial rang han selv – inkludert hans egne landsmenn. Det at han går til angrep mot Motstandsbevegelsen, som han anser har et «forskrudd og ekstremt menneskesyn», er på grensen til komisk spesielt når det kommer fra en person som ut i fra sine holdninger viser skremmende likhetstrekk til psykopaten Patrick Bateman fra romanen og filmen «American Psycho».

Artikkel-1

Sannheten er dessverre at slike personer med klare narsissistiske og sosiopatiske trekk er et stadig vanligere produkt av det individualistiske og kapitalist-materialistiske samfunnet vi lever i dag. I en «selfie-kultur» som lever av «likes» på Facebook, hvor ekstrem selvopptatthet promoteres og oppfordres gjennom blant annet reklame, såkalte rosablogger og «reality»-serier, så er det ikke merkelig at det oppfostres narsissistiske individer med liten eller ingen medfølelse for andre enn seg selv.

Årsakene til dette er mange, men en av hovedfaktorene er at vi lever i større grad adskilt fra det folkefellesskapet og den tilhørigheten som vi en gang følte som et stolt forent folk og nasjon. Dette har blant annet ført til et underbevisst tomrom hos mange mennesker som prøver å fylle dette tomrommet gjennom å konsumere forbrukerartikler, samt å finne trøst i forskjellige former for virkehetsflukt og i hjernedød underholdning. Den naturlige lengsel etter fellesskap og tilhørighet manifesterer seg ofte i at man blir fanatiske tilhengere av de politiske korrekte alternativene man blir servert som for eksempel antirasisme, gaypride eller andre dekadente subkulturer og livsstiler.

homo

Denne ekstreme individualismen kan også, som vi ser i kommentarfeltet, føre til en absurd forakt for sitt eget folk. Hvor man for eksempel baserer deres verdighet ut i fra en så ubetydelig ting som et tall på en lønnsslipp eller hvor mange studiepoeng man har tatt, fremfor blodet man deler med dem, eller deres positive karaktertrekk som mot, ære og offervilje for fellesskapet.

Vi lever en stadig overfladisk jeg-kultur hvor individet betyr alt og den kollektive folke-følelsen er blitt byttet ut og erstattet med et abstrakt globalt tankesett hvor vi er alle like mye verdt uansett hvor vi er fra eller hvem vi er. Det klassiske sitatet «den som elsker alle, elsker ingen» er et godt eksempel på hvor tomt og meningsløst denne egalitarismen faktisk er.

Slike holdninger er i stor kontrast til våre urnordiske verdier som baserer seg på samarbeid og folkefellesskap som senere skapte grobunnen for den velferdsstaten vi har i dag. Det er dog ikke merkelig at det i dagens syke samfunn kan oppstå klassehat og forakt for andre mennesker når man ser hvordan velferdsstaten i dag har blitt misbrukt på det groveste til å legitimere at uproduktive individer og rasefremmede står fritt frem til å forsyne seg av de velferdsgoder våre forfedre har jobbet hardt for. Dette er som mye annet et symptom på det som er forferdelig galt med dagens system og at det trengs å bekjempes. Det er derfor viktig å huske på at man aldri må angripe eller miste troen på sitt eget folk bare fordi systemet er korrupt.

Nasjonalsosialisme

Ser man på denne ekstreme individualismen blant våre landsmenn i lys av masseinnvandringen som foregår i dagens Europa, så ser vi virkelig hvor ekstremt farlig den er. Mens vi reduseres til konsumerende og forsvarsløse individer, er det nok av andre folkegrupper som er organiserte og som mobiliserer seg i samfunnet. Mens vi bruker tiden vår til å krangle over ofte små ideologiske forskjeller på nettfora, finnes det nok av organiserte krefter der ute som overhode ikke er opptatt av dine barn og barnebarns fremtid.

Dette fører meg til et annet gjennomgående tema som jeg ser blant kommentarene. Dette gjelder personer som tilsynelatende sympatiserer med Motstandsbevegelsen på flere områder når det gjelder vern av nordiske verdier, kritikk av masseinnvandring og den reelle trusselen som islam innebærer. Likevel så mener de at Motstandsbevegelsen og nasjonalsosialismen er for «ekstrem» og «totalitær». Til disse vil jeg da spørre følgende: Hvordan mener du vi skal bekjempe en potent organisert kraft som for eksempel islam? Gjennom et inkluderende og tolerant demokrati? Gjennom integrering, åpenhet og respekt? Enden på visa vil i så fall være at vi på ekte demokratisk vis blir skiftet ut i vårt eget land, at vi mister våre maktinstitusjoner gjennom det demografiske folkeutbyttet som allerede er i gang. Om du virkelig tror du kommer til å beholde den godt betalte jobben og din høyere sosiale rang som minoritet i fremtidens multikulturelle Norden vil jeg anbefale deg å ta en titt på hvordan de hvite sørafrikanerne har det i dagens Sør-Afrika, eller hva som skjedde med nasjonen som tidligere gikk under navnet Rhodesia og som i dag heter Zimbabwe. Om du virkelig verdsetter nordiske verdier og ønsker en fremtid for dine barn så bør du snarest begynne å innse at det er kun en radikal og kompromissløs kamp som kan redde den.

Til slutt vil jeg besvare kommentarene jeg har sett fra personer som mener at de som engasjerer seg i Motstandsbevegelsen mest sannsynligvis ikke har en jobb. Det stemmer overhodet ikke. Alle som er med i Den nordiske motstandsbevegelsen har en jobb! Deres jobb er å sikre vårt folks overlevelse og en fremtid for våre barn. Dette er en tidskrevende og vanskelig jobb de gjør uten lønn og med betydelig fare for sosial stigmatisering, trakasseri fra fiendemedia og politimyndighet og vold fra venstreekstremister. Likevel så gjør de det. Fordi de har en enorm kjærlighet til sitt folk og nasjon. All respekt og heder til dere!

/Adrian Jakobsen