Hjem Historie Dagens historiske En epoke går i graven

En epoke går i graven

HISTORIE Den 26. mars 1992 fløy SAAB 2000 for første gang. Flytypen var det siste sivile flyprosjektet for SAAB flyindustri.

SAAB 2000.
Foto: Ken Fielding/https://www.flickr.com/photos/kenfielding, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons

Den siste SAAB 2000, av totalt 63 stykk, ble produsert i april 1999 og fløy sin første tur den 20. april 1999 hvoretter den ble levert til Crossair i Sveits den 29. april samme år. Dermed var det dessverre slutt på sivil flyproduksjon for SAAB.

SAAB 2000 var et forlenget og raskere fly enn det suksessfulle SAAB 340. Flyet hadde plass til 50 passasjerer og var et betydelig nyere og mer moderne fly enn sin forgjenger. Ironisk nok var dog det siste trafikkflyet som SAAB produserte og leverte akkurat en 340!

SAAB 340 i Crossairs farger.
Foto: Aero Icarus from Zürich, Switzerland, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons.

SAAB 2000, med en marsjfart på over 665 kilometer i timen (eller 360 knop som man sier på sivilt flyspråk. 1 knop = 1 nautisk mil per time), er et av de raskeste turbopropflyene som ble laget. Det kombinerer «nær» jet-hastighet, inklusiv «nær» jet-stignings- og nedstignings-hastighet, med turbopropøkonomi. Med den avanserte trykkabinen kan SAAB 2000 fly på samme høyder som moderne jetfly.

Turboprop kan enkelt beskrives som en liten jetmotor som gjennom avgassene driver en turbin som i sin tur driver propellen. Man kan lage små jetmotorer som er utrolig sterke når de blir kombinert med en turbin og girkasse til en akse hvor propellen sitter. Den samme motoren uten propell ville være for liten for et fly på denne størrelsen hvis den ble brukt som en vanlig jetmotor. SAAB startet utviklingen av 2000 i midten av desember 1988 med en første ordre fra Crossair på 25 fly, pluss ytterligere 25 på opsjon. Før-undersøkelser hadde vist at det var et markedsbehov for et raskt regionalt turbopropfly.

Den opprinnelige utviklingsplanen for SAAB 2000 var å ha flyet i tjeneste siste halvdel av 1993, men forsinkelser skjøv det frem til siste halvdel av 1994. Etter den første flyvningen den 26. mars 1992 ble det sertifisert av Joint Aviaton Authority (europeisk reguleringsmyndighet for sivil luftfart) og USAs FAA i mars og april 1994. Flyet ble tatt i bruk hos Crossair noen måneder senere.

SAAB 2000 var den første sivile flytypen med den avanserte Allison (nå Rolls-Royce) AE-2100 gassturbinen (som stammer fra et militærprosjekt, T406, og ble utviklet for den revolusjonerende V-22 Osprey tiltrotormaskinen). Denne motoren gjør det mulig å bruke en saktegående 6-bladet propell som er mindre støyende enn konvensjonelle propeller. Førerkabinen var utrustet med det aller siste i elektroniske instrumenter.

Førerkabin i SAAB 2000.
Foto: English: Aleksandr MarkinРусский: Александр Маркин, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons

Videre er hele flyet utrustet med et såkalt anti-støysystem som reduserer motorstøy og annen støy i kabinen betraktelig. Dette systemet består av 72 mikrofoner og 36 høyttalere som genererer anti-fasestøy, omtrent på samme måte som på noen eksklusive støydempende hodetelefoner.

Kabin i SAAB 2000. Foto: Chris j wood, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons

Flere europeiske flybedrifter deltok i produksjonsprogrammet til SAAB 2000, blant annet spanske CASA, som konstruerte og bygde vingen, Westland i England som produserte den bakre flykroppen, og Valmet i Finland som bygde halepartiet.

Dårlig salg og lav lønnsomhet tvang imidlertid SAAB til å stoppe med produksjonen av både 340 og 2000, og samlebåndene stoppet i 1998.

AEW&C.
Foto: SAAB / Peter Liander
CAMPS.
Foto: SAAB / Peter Liander

Flere sivile SAAB 2000 har blitt ombygd til elektroniske etterretningsplattformer, såkalte AEW&C (Airborne Early Warning and Control System, utviklet av SAAB) for noen land rundt omkring i verden, og det testes også ut beskyttelse mot missiler på sivile fly, hvilket går under navnet CAMPS (Civil Aircraft Missile Protection System). Siden 2012 har det gått sterke rykter i flybransjen om en gjenopptakelse av sivil flyproduksjon hos denne svenske bedriften. Man skal aldri si aldri.