GEOPOLITIKK Den franske historikeren, antropologen, demografen, sosiologen og statsviteren Emmanuel Todd (av mange ansett som den siste genuine intellektuelle) har ved flere anledninger skapt overskrifter. Nå gjør han det igjen ved lanseringen av den italienske utgaven av hans «La Défaite de l’Occident», Vestens nederlag.
Sist vi hørte fra Emmanuel Todd var nettopp ved utgivelsen av hans siste bok «La Défaite de l’Occident», Vestens nederlag, hvor han fremla en epikrise over vestens tilstand og hvor diagnosen ble beskrevet som terminal syk. Kort oppsummert var diagnosen basert på en langvarig observasjon og vurdering av en pasient som har glidd inn i en psykose av virkelighetsfornektelse, og som i en selvutslettende narsissisme og nihilisme skal omdefinere seg selv og omgivelsene slik at disse passer vrangforestillingene. Et av virkemidlene i denne prosessen blir da, som Pol Pot, å utslette sin egen historie og dets fundamentale bestanddeler, for å nå et nullpunkt man skal bygge en ny, alternativ virkelighet ut ifra: En vidunderlig ny verden.
I forbindelse med at boken nå blir oversatt til italiensk har Todd blitt intervjuet av italiensk presse, hvor han beskriver nærmere sitt syn. Overordnet kan man si at Vesten har kommet i en eksistensiell krise: det har gitt avkall på religionen og nasjonalstaten, og samtidig integrert og absorbert ny-liberalismen og LGBTQP+-ideologien. Dette har i sin tur ført til lave fødselsrater og høye abortrater, høy innvandring, finanskapitalens hegemoni, sosial fremmedgjøring, minkende tillit innad i befolkningen og mellom befolkningen og institusjoner, bare for å nevne noe. Etter hvert har dette manifestert seg til en eksistensiell krise; som en middelaldrende mann erkjenner man plutselig forgjengeligheten og samtidig at livet som det er ikke har mening. Uten religionen, tradisjonene, inn-gruppen og den organisk utviklede kulturen utviklet og overlevert med og for folket i tankene, så er man intet.
Todd sier: «De siste sporene av det sosiale og moralske systemet med religiøs opprinnelse har forsvunnet. Nulltilstanden for religion er nådd. Fraværet av tro, normer og vaner av religiøs karakter eller opprinnelse, etterlater imidlertid kvalen ved å være en mann, dødelig, og som ikke vet hva han gjør på jorden. Den mest banale reaksjonen på dette tomrommet er guddommeliggjøringen av tomrommet: nihilisme, som fører til impulsen til å ødelegge ting, mennesker og virkelighet. Et sentralt symptom på dette for meg er transgender-ideologien som får vår øvre middelklasse til å tro at en mann kan bli en kvinne og en kvinne en mann. Dette er en falsk påstand. Biologien til den genetiske koden forteller oss at dette er umulig.»
Hvorfor Vesten, men da spesifikt Europa, har havnet i dette uføre er deres overgivelse av all myndighet, utvikling og innflytelse til USA, eller rettere: til de som i realiteten styrer USA. I forlengelsen av dette kommer NATO som den militære armen til disse, som de utøver sin dominans gjennom, og som på mange måter har blitt en erstatning, et substitutt, for det som før bandt befolkningen organisk sammen: felles identitet gjennom religion, etnisitet, kultur, normer og moral (man kan argumentere med at EU har den samme funksjonen). Sagt på en annen måte: NATO fyller funksjonen som religionen, tradisjonene, den felles identiteten og det etnisk homogene fellesskapet før utgjorde.
«Du argumenterer for at Europa har delegert representasjonen av Vesten til USA og nå betaler konsekvensene. Hvordan tror du denne trenden kan endres?»
«For øyeblikket kan vi ikke gjøre noe annet. En krig har begynt. Det er utfallet av denne krigen som vil avgjøre Europas skjebne. Hvis Russland ble beseiret i Ukraina, ville europeisk underdanighet til amerikanerne bli forlenget i et århundre. Hvis, som jeg tror, USA blir beseiret, vil NATO gå i oppløsning og Europa stå fritt. Enda viktigere enn en russisk seier vil være stansingen av den russiske hæren på Dnepr og Putin-regimets manglende vilje til å angripe Vest-Europa militært. Med 144 millioner innbyggere, en synkende befolkning og 17 millioner kvadratkilometer, sliter den russiske staten allerede med å okkupere sitt territorium. Russland vil verken ha midler eller ønske om å utvide når grensene til det førkommunistiske Russland er rekonstituert. Vestlig russofobisk hysteri, som fantaserer om ønsket om russisk ekspansjon i Europa, er rett og slett latterlig for en seriøs historiker. Det psykologiske sjokket som venter europeere vil være å forstå at NATO ikke eksisterer for å beskytte oss, men for å kontrollere oss.»
Med et eventuelt nederlag for NATO i Ukraina vil det imidlertid være håp for Europas befolkning mener Todd, spesielt hvis dette i sin tur samtidig fører til at strengene fra USA kuttes og man klarer å bryte ut av innflytelsessfæren. Bare slik kan Europa og dets folk igjen gripe sin egen skjebne.
«Tror du at Europa tok det siste skrittet mot denne underordningen under konfliktene på Balkan, og spesielt med Kosovo-spørsmålet?»
«Nei, det hele startet i Ukraina. Under krigen i Irak, etter Kosovo, holdt Putin, Schröder og Chirac felles pressekonferanser. Dette skremte Washington. Det så ut til at Amerika kunne bli utvist fra det europeiske kontinentet. Separasjonen av Russland fra Tyskland ble derfor en prioritet for amerikanske strateger. Å forverre situasjonen i Ukraina tjente dette formålet. Å tvinge russerne til å gå til krig for å hindre Ukrainas de facto integrering i NATO var i utgangspunktet en stor diplomatisk suksess for Washington. Krigens sjokk lammet Tyskland og tillot amerikanerne, i den generelle forvirringen, å sprenge Nordstream-gassrørledningen, et symbol på den økonomiske avtalen mellom Tyskland og Russland. Åpenbart, i en andre fase, den med amerikansk nederlag, vil amerikansk kontroll over Europa bli pulverisert. Tyskland og Russland møtes igjen. Denne konflikten er i en viss forstand kunstig. Det naturlige i et Europa med lav fruktbarhet, med sin aldrende befolkning, er komplementaritet mellom tysk industri og russiske energi- og mineralressurser.»