NORGE Ifølge en PISA-undersøkelse presterer elever i gjennomsnitt dårligere enn før på skolen, og mange er på det laveste nivået i enkelte fag. Forskerne bak rapporten kan ikke gi en god forklaring på nedgangen.
Den internasjonale undersøkelsen PISA (Programme for International Student Assement) måler 15-åringers kompetanse i ulike fag. Ifølge undersøkelsen presterer elever i gjennomsnitt dårligere på skolen enn tidligere, og flere elever enn før er på det laveste nivået i fag som norsk, matematikk og naturfag.
– Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
PISA-undersøkelsen viser blant annet til:
- Aldri før har norske elever prestert dårligere i gjennomsnitt i matematikk. I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt.
- Norge er på samme nivå som OECD-snittet i lesing og matematikk, men under i naturfag. I PISA 2022 går OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elever er større enn de fleste OECD-landene.
- Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing. Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.
Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, har uttalt seg bekymret:
– Det skjer store og raske samfunnsendringer og vi må ha en skole som klarer å følge med i denne utviklingen. Det er også viktig at skolen kan være en motkraft, der vi mener at utviklingen går i feil retning, sier han.
Forskerne bak rapporten har imidlertid ikke en god forklaring på nedgangen, men hevder at pandemien og restriksjonene som fulgte med kan ha påvirket elevenes læringsresultater.
– Jeg mener årsakene til nedgangen er sammensatte. Mange elever har blitt mindre motivert for skole, digitalisering har endret lesevanene våre, og skjermbruken har nok gjort noe med både konsentrasjonsevne, utholdenhet og oppmerksomhet. I tillegg øker fraværet i ungdomsskolen og på videregående skole, sier Nordtun.
Også andre undersøkelser som PIRLS og ICCS har vist en negativ utvikling i elevenes prestasjoner på skolen. Om den negative utviklingen kan ha en sammenheng med masseinnvandringen til Norge, nevnes dog ikke.
