KRIGSRETORIKK Som svar på en uttalelse fra Polens utenriksminister samme dag og en annen fra presidenten i samme land i forrige måned, gir visepresidenten i Russlands sikkerhetsråd sitt syn på sikkerhetssituasjonen.
Ekspresident og nestleder i Russlands sikkerhetsråd Dmitrij Medvedev ga søndag sitt syn på det han ser på som vestlig krigshissing i Russia Today (RT). Kommentaren ble levert i lys av nylige uttalelser fra blant andre USAs utenriksminister, tidligere viseutenriksminister, NATO-sjefen og Ukrainas president om den ønskelige, berettigede og nødvendige karakteren av vestlige angrep mot Russland på russisk jord.
Hovedfokuset for Medvedevs analyse er imidlertid en uttalelse samme dag fra den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski, der sistnevnte ifølge førstnevnte «tilsynelatende har bestemt seg for å intimidere sine herrer».
Medvedev påpeker at Washington, i motsetning til Warszawa, så langt har avstått fra å komme med slike trusler offentlig «fordi de er mer forsiktige» enn polakkene. Medvedev legger til:
Hvis amerikanerne treffer våre mål, betyr det starten på en verdenskrig, og en utenriksminister – selv en for et land som Polen – bør innse dette.
«Så dere liker radioaktiv aske?»
Den tidligere russiske presidenten siterer også en uttalelse fra den polske presidenten Andrzej Duda fra forrige måned, der han presiserer at landet hans er glad for å huse amerikanske atomvåpen dersom et slikt alternativ blir tilbudt under NATOs såkalte delingsmekanisme. Medvedev gjør det her klart at i tilfelle en kjernefysisk konfrontasjon, vil Warszawa «ikke bli unntatt, men garantert å motta sin rettferdige andel av radioaktiv aske» – og han lurer på om dette virkelig er hva den polske ledelsen ønsker å oppnå.
Lørdag uttrykte Sikorski skepsis til sannsynligheten for et russisk atomangrep på Ukraina i et intervju med The Guardian . Der hevder han:
– Amerikanerne har fortalt russerne at hvis dere detonerer en kjernefysisk enhet, selv om den ikke ville drepe noen, vil vi treffe alle deres stillinger i Ukraina med konvensjonelle våpen og nøytralisere dem alle.
Denne angivelige advarselen beskrives av Sikorski, som (minner Medvedev) også hevder at både Kina og India har advart Russland om en atomeskalering, som en «troverdig trussel».
Medvedev understreker at den polske ministeren også foreslår at Ukrainas vestlige støttespillere bør tillate Kyiv å bruke sine våpen til å angripe militære mål på russisk territorium fordi «bortsett fra å avstå fra bruk av atomvåpen, ser Moskva ingen grenser for sin krigføring».
Medvedev trekker spesielt frem Sikorskis kommentar om at EU «ikke bør være redd for en eskalering av krigssituasjonen», og «ikke sette grenser for seg selv» når det gjelder konflikten – et standpunkt som ifølge utenriksministeren selv har den ønskelige konsekvensen at Moskva hele tiden blir tvunget til å gjette hva neste skritt vil være.
Hvem rasler, hvem hetser?
Visepresidenten i Sikkerhetsrådet minner videre i artikkelen om at mens USA og dets allierte ved flere anledninger har anklaget Moskva for kjernefysisk rasling, uttalte president Vladimir Putin i mars at Russland ikke hadde vurdert å bruke slike våpen ved en eneste anledning under Ukraina-konflikten. Omtrent samtidig, påpeker Medvedev, understreket Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at Russlands atomdoktrine bare forutser bruk av masseødeleggelsesvåpen «hvis noe truer vårt lands eksistens», noe som gjenspeiler en tidligere uttalelse fra statsoverhodet.
Medvedev avslutter sin kommentar med to observasjoner som han ber motparten ta hensyn til:
- Under sin årlige tale til den føderale forsamlingen i slutten av februar gjorde Putin det klart for potensielle aggressorer at Russlands atomvåpenarsenal er i en tilstand av «fullstendig beredskap for garantert utplassering».
- Tidligere denne måneden beordret den russiske lederen en øvelse i bruk av taktiske atomvåpen, lokalisert i det sørlige militærdistriktet, som grenser til Ukraina. Ifølge uttalelser fra det russiske utenriks- og forsvarsdepartementet var øvelsene ment som en advarsel til USA og dets allierte, etter og under eskalerende vestlig retorikk.