FRANKRIKE Igjen har en terrorhandling blitt begått på europeisk jord. Muslimen Mohamed Lahouaiej Bouhlel, som også er fransk statsborger, slo til på Frankrikes nasjonaldag, som ble en blodig affære. Mikael Karlsson skriver om den pågående terroren.
Den 14. juli, på Frankrikes nasjonaldag, ble det utført et blodig attentat mot den franske nasjonen. Med en lastebil som våpen drepte muslimen Mohamed Lahouaiej Bouhlel 84 personer, hvorav ti var barn. Mer enn 200 rapporteres å ha blitt skadet. Blant ofrene var kvinnen Veronique Lion, hennes foreldre og hennes sønn – en tragedie som illustrerer hva som hender i Europa.
Den pågående ikke-hvite invasjonen og okkupasjonen av våre hjemland er en direkte trussel mot vår sikkerhet. Terror, seksuelle overgrep, vold og ran blir i stadig større utstrekning en virkelighet vi tvinges leve med på grunn av den forræderske eliten som styrer over oss. Økonomisk motgang blir et faktum når stadig mer ressurser kreves for å holde orden på grupper som ikke kan leve side om side uten konflikt, samtidig som de invaderende gruppene i liten grad bidrar til økonomien. Det er dog ikke bare vi som i voksen alder lever og arbeider i Europa som rammes.
De hvite barna som nå vokser opp eller skal fødes de nærmeste årene vil tvinges til å leve med en undertrykkelse vi ikke kan tenke oss i vår del av verden, hvis utviklingen fortsetter som den gjør. Vår generasjons politiske beslutninger vil ramme dem mye hardere enn de rammer oss. At en småbarnsforelder hater de som lar dette skje – og oppmuntrer til at det skjer – handler om rent og sunt instinkt. Hverken bødlene eller deres oppdragsgivere fortjener noen sympati overhodet.
Nåtiden og fremtiden er truet, men det er ikke nok med det. De ikke-hvite inntrengerne, og da spesielt muslimene, bedriver en kamp mot vår historie som får fortidens kristne ikonoklasme mot hedendommen til å blekne. I Midtøsten demolerer IS antikke ruiner, spor av mektige sivilisasjoner. Boko Haram ødelegger kultplasser i Nigeria. Vår egen kunst, kulturelle uttrykk og historie er truet, om ikke av fysisk ødeleggelse så av sensur og PK-revisjonisme. Konsekvensen blir at det blir stadig vanskeligere for oss å forankre vår identitet.
Hvordan skal man da takle trusselen? Frankrikes statsminister Manuel Valls, som har jødisk kone, mener at Frankrike må lære seg å leve med terroren. David Rosenberg skrev omtrent det samme tidligere i år i Haaretz: Europa kan leve med terrorisme.
Frankrikes president Francois Hollande tenker å sette inn flere ressurser for å bombe IS i Midtøsten. Militæret vil fortsette å overvåke for eksempel synagoger, skoler og togstasjoner i Frankrike. Unntakstilstanden som ble erklært den 13. november 2015, som skulle opphøre i slutten av juli, forlenges med tre måneder. Det finnes dog ingen plan for å stoppe innvandringen eller deportere muslimer. Mottoet «invadere verden, invitere verden» passer denne politikken utmerket.
Vi kan konstatere at det vil fortsettes å importere grupper som vil drepe hvite mennesker til Frankrike. For å håndtere de åpenbare problemene dette medfører, fra et stabilitets- og sikkerhetssynspunkt, begynner man å etablere en politistat. Kameraer, metalldetektorer, militarisert politi og innskrenkede sivile rettigheter er multikulturens pris. Det finnes en fare i at allmennheten lokkes av denne typen «sikkerhet». Faktum er dog at Europa begynner å våkne og se ting for hva de er. Vi trenger ikke politi med automatvåpen og unntakstilstand, vi behøver ikke gi opp vårt offentlige rom til ikke-hvite – vi må stoppe innvandringen og begynne repatrieringen nå!
