HISTORIE Den 4. februar 1936 ble lederen for NSDAP i Sveits, Wilhelm Gustloff, myrdet av jøden og rabbiner-sønnen David Frankfurter.
Wilhelm Gustloff ble født den 30. januar 1895 i Schwerin i Nord-Tyskland. Gustloff utdannet seg til banktjenestemann, men da han led av en kronisk lungesykdom ble han tvunget til å forlate Tyskland i 1917 for å få bedre behandling i Davos i Sveits. I Sveits begynte han å arbeide på et forskningsinstitutt og ble ansatt som regjeringens egen meteorolog.
Gustloffs politiske karriere begynte tidlig. I 1921 ansluttet han seg til den tyske organisasjonen Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund (stiftet 1919). Denne organisasjonen var etter første verdenskrig den største nasjonalistiske og antijødiske organisasjonen, og den viktigste i völkisch-bevegelsen. Flere som var med i organisasjonen og som senere ble nasjonalsosialister var for eksempel Dietrich Eckart, Reinhard Heydrich og Julius Streicher.
I 1929 gikk Gustloff med i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) og i 1932 ble han Gauleiter for NSDAPs sveitsiske gren. Nasjonalsosialismen i Sveits var forholdsvis svak og lå mange år etter utviklingen i Tyskland. Men Gustloff, som var en meget dyktig organisator, skapte i 1933 mange lokallag i blant annet Davos, Zürich, Basel og Lugano med fungerende ledelse, propaganda, hovedkvarter og så videre.
I tillegg til 14 lokallag bygde han de nærmeste årene også opp lokale grupper av Hitlerjugend og dens kvinnelige gren Bund Deutscher Mädel. NSDAP i Sveits hadde snart opp mot 10 000 medlemmer, noe som skal ha tilsvart medlemstallene til de største NS-organisasjonene i Sverige.
Som et direkte resultat av at Gustloffs NSDAP-avdeling vokste begynte den sveitsiske riksdagen alt i 1933 å diskutere hvordan organisasjonen skulle fjernes. I 1935 ble det diskutert om å utvise Gustloff fra Sveits, og i pressen ble det ropt om forbud. Grunnen til disse forsøkene, som dog mislyktes, skal ha vært at NSDAP var en tysk organisasjon.
Sveits’ jødiske samfunn hadde en bitter konflikt med Gustloff, da han også var ansvarlig for distribusjonen av «Sion vises protokoller» og belyste de jødiske problemene åpenlyst. En som til slutt ble egget til handling var David Frankfurter.
I begynnelsen av 1936 kjøpte den jødiske studenten og rabbiner-sønnen David Frankfurter en pistol og praktiserte våpentrening. Han skaffet seg Gustloffs adresse og rekognoserte området et par dager. Hans mål var å drepe Gustloff.
Den 4. februar 1936 skred Frankfurter inn i Gustloffs hjem i Davos. Da Frankfurter kom inn på Gustloffs kontor presenterte han seg selv som en jøde som var der for å hevne det jødiske folket. Så skjøt han Gustloff fem ganger i hodet, nakken og brystet. Frankfurter ble snart pågrepet av politiet, og i forhør sa han: «Jeg ville drepe en viktig representant for nasjonalsosialismen.»
Jøder i Sveits og andre land hyllet gjerningen og Frankfurter ble fremstilt som en «David som sto opp imot Goliat». Den jødiske biografi-forfatteren i Tyskland Emil Ludwig kalte gjerningen for «heroisk». Det sveitsiske rettsvesenet dømte imidlertid Frankfurter til 18 års fengsel, som var delstatens høyeste straff for drap. Han ble dog sluppet ut etter 9 år, i juni 1945, og emigrerte til Israel hvor han fikk en høy posisjon i landets forsvarsdepartement. Frankfurter ble en nasjonalhelt i Israel og ble etter krigen også valgt til «æresborger» i Sveits for det kaldblodige drapet. Han skrev to memoarer, hvorav den ene hadde tittelen «Hevn».
Drapet på Gustloff vekket sterke reaksjoner i hele Europa og mange fryktet represalier fra det nasjonalsosialistiske Tyskland, som dog aldri kom ettersom den nasjonalsosialistiske ledelsen i Tyskland forhindret alle eventuelle gjengjeldelsesaksjoner. Dagen etter drapet sendte innenriksminister Wilhelm Frick en begjæring til partiets seksjoner om å stoppe eventuelle opptøyer og å opprettholde den allmenn orden og sikkerhet.
Den vanligste forklaringen til drapet på Wilhelm Gustloff er at Frankfurter var en ensom attentatmann, men sterke indisier tyder på at den sionistiske organisasjonen LICA (Den internasjonale liga mot antisemittisme) kan ha vært pådriver til også dette drapet. En av tingene som taler for dette er at Frankfurter ble forsvart av den kommunistiske stjerneadvokaten Vincent de Moro-Giaffere, som arbeidet for LICA. Samme advokat forsvarte jøden Herschel Grynszpan som myrdet den tyske ambassadesekretæren Ernst vom Rath, som igjen ledet til Krystallnatten.
Wilhelm Gustloff ble en blodsmartyr for den nasjonalsosialistiske bevegelsen og ble hedret med statsbegravelse i sin fødselsby Schwerin, der ledelsen var tilstede og tusentalls Hitlerjugend-medlemmer ledet prosessen. Gustloffs kiste reiste med spesialtog fra Davos og stoppet i flere tyske byer. Gustloffs mor, bror og enke deltok i begravelsen. Gustloffs enke, Hedwig Gustloff, mottok en månedlig æreslønn på 400 riksmark – en meget stor sum – som hun mottok av Adolf Hitler personlig.
Gustloff fikk krysseren «Wilhelm Gustloff» og en rekke gater oppkalt etter seg i det nasjonalsosialistiske Tyskland.
