NORGE Du kan alltid stole på at ekte dissidenter vil føre sammen kontrollert opposisjon fra begge sider av det politiske spekteret.
De fleste av dere har nok, i likhet med meg, fulgt med på det bemerkelsesverdige skuespillet som har funnet sted i gymsalen i Skien fengsel de siste dagene. Om ikke noe annet illustrerer det i det minste den iboende absurditeten i liberale rettssystemer. For å sette det i kontrast har det samme rettssystemet som i det såkalte «landssvikeroppgjøret» henrettet Vidkun Quisling og flere dusin andre patrioter, internerte tusener av norske kvinner og fratok titusener av nordmenn stemmerett, alt dette i grovt overtramp av ansvarlig rettslig praksis, bøyer det seg nå baklengs for å respektere rettighetene til en mentalt ustabil massemorder. Som alltid straffer liberale systemer anstendige borgere så hardt de kan, mens de mest kriminelle avskum tenkelig behandles med silkehansker.
Dagbladet, som alltid har virket ivrig etter å sikre seg posisjonen som Norges mest forkastelige tabloid, var så vidt jeg så det eneste «mediehuset» som hadde en nesten kontinuerlig livestream av høringen gående. Interessant nok var det ene unntaket da Motstandsbevegelsens Per Öberg skulle vitne, sensurert pga. «presseetiske hensyn». Så ifølge Dagbladet er det i det norske folks interesse å få med seg hvert eneste sekund av Anders Behring Breiviks usammenhengende og ofte selvmotsigende vitnesbyrd, en mann som ifølge deres eget narrativ utgjør en fare for å inspirere andre til voldelige handlinger, mens en talsmann for en lovlig politisk bevegelse må sensureres i allmenhetens interesse.
Det egentlige motivet bak denne avgjørelsen ble klart nærmest umiddelbart etter at Öbergs vitnesbyrd var overstått, da alle og enhver kunne observere hans uttalelser presentert ute av kontekst i et absurd, men forutsigbart forsøk på å hevde at Motstandsbevegelsen hadde omfavnet massedrapsmannen med åpne armer.
Fullstendig borte fra disse løgnaktige påstandene var det faktum at Öberg gjorde det klart at Breivik ikke er noen nasjonalsosialist, uten tvil i respons til Breiviks bisarre forsøk på å gjøre tilnærmelser til Motstandsbevegelsen i løpet av sine vitneutsagn. Ingen burde betrakte dette som noe annet enn et egomanisk individs forsøk på å klore tilbake tapt relevans, ettersom til og med VG har innrømmet i flere artikler den siste uken har han praktisk talt ingen støtte blant høyreradikale (i den grad han noensinne har hatt det blant genuine nasjonalister).
Når det kommer til Öbergs intensjoner burde det være åpenbart for alle at hovedpoenget hans var at Breivik selv er et resultat av systemets undertrykking av legitim politisk opposisjon og er hovedårsaken til ekstremtilfeller som Breivik, understreket av det faktum at Öberg ble sensurert mens han uttalte seg. Breivik er på mange måter systemets egen Frankensteinkreasjon som de nekter å ta ansvar for.
For det andre, når det kommer til Öbergs humoristiske utsagn om at Breivik under andre omstendigheter kunne ha mottatt en medalje fra NATO er ikke helt upassende, da begge er sionistiske skapninger. AUF var svært forhatt av sionistiske organisasjoner verden rundt for dets historiske pro-palestinske standpunkt, noe som uten tvil spilte en betydelig rolle i Breiviks beslutning om å gjøre Utøya til målet sitt. Terrorisme har vært ett av sionismens yndlingsmidler, fra bombingen av King David Hotel av sionistiske millitanter i Jerusalem i 1946 (og førte til 91 dødsfall) til bombingen av mediebygget al-Jalaa i Gaza av IDF i fjor. Slikt sett er et bakholdsangrep på forsvarsløse ungdommer definitivt i ånden til en av sionismens soldater.
Med denne konteksten på plass kommer vi endelig til det nyoppståtte kameratskapet mellom Document og Filter Nyheter, som umiddelbart etter Öbergs vitnesbyrd utmerket seg med sensasjonelle oppslag om Motstandsbevegelsens såkalte interesse for Breivik. Mens ingen er overasket over den mislykkede Dagbladet-journalistens Harald Klungtveits sedvanlige løgner ville kanskje mange ha antatt at Hans Rustad ville holdt seg for god til å publisere enkeltsitater fra en sensurert talsmann ute av kontekst, spesielt med tanke på at til og med aviser som VG, Resett og til og med NRK åpenbart mente at dette var under deres verdighet.
Man kan muligens forstå Rustads iver etter å gripe enhver sjanse til å kvitte seg med den radioaktive kasteballen Breivik, gitt massedrapsmannens ivrige deltakelse i Documents kommentarfelt før angrepet på Utøya, men er det ikke interessant hvordan Document og Filter, som offisielt skal ligge på hvert sitt ytterpunkt på det «respektable» politiske spekteret plutselig marsjerer arm i arm når genuine dissidenter inntar rampelyset.
Imidlertid kan en si at den liberalkonservative Rustad og pseudokommunisten Klungtveit følger den lange tradisjonen av disse tradisjonenes sammensvergelse mot nasjonalsosialismen som daterer tilbake til vestlige makters allianse med Sovjetunionen mot Tyskland. Kanskje det ville være mer rett å betrakte disse to som reaksjonære antifascister i ulike forkledninger viss eneste mål er å stanse ekte politisk dissidens og at deres egne politiske ståsteder er syltynne skalkeskjul for dette.
Som en feiring av dette nye vennskapet, kanskje Rustad burde hyre sin nye BFF Klungtveit som viseredaktør, siden jeg har hørt rykter om at det står sårt til med finansene til Filter etter at pengeflommen fra svenske (((Robert Aschberg))) tørket vekk. Kanskje Klungtveit til og med kan få råd til en segway så han ikke sliter seg til døde mens han stalker Motstandsbevegelsens demonstrasjoner og kanskje kombinasjonen av Rustads hjernedøde ultrasionisme og Klungtveits kastrerte venstreradikalisme vil transmuteres til journalisme verdt å lese for folk med en IQ over romtemperatur.