NORDISK HISTORIE Ny forskning dokumenterer handel i høyarktis mellom norrøne vikinger og arktiske urfolk århundrer før Columbus’ angivelige «oppdagelse av Amerika».
Vikingene har vist seg å spille en innflytelsesrik rolle i elfenbenshandelen i et ikke-nordisk Europa i middelalderen som var preget av de rikes ønske om eksklusive produkter. DNA-analyser av hvalrosstenner viser nå, ifølge Peter Jordan, professor i arkeologi ved Lunds universitet, at den norrøne hvalrossfangsten i tidlig middelalder foregikk lenger og lenger nord, til slutt langt inne i Arktis – et godt stykke unna vikingbosetningene på Sørvest-Grønland. Forskerkollega Morten Tange Olsen, lektor ved Globe Institute i København, forklarer i en pressemelding
– Vi har hentet ut gammelt DNA fra hvalrosser som er samlet inn på en rekke steder i Nord-Atlanteren. Med denne informasjonen i bakhånd kunne vi deretter matche de genetiske profilene til hvalrossgjenstander som grønlendere handlet med i Europa.
Men er det virkelig sannsynlig at vikingene klarte å komme seg så dypt inn i disse isdekte arktiske farvannene?
Forskeren Greer Jarrett, doktorgradsstipendiat ved Lunds universitet, som har forsøkt å gjenskape rutene og gjennomført testseilaser med typiske norske farkoster, mener å ha bevist at dette er tilfelle og er i ferd med å utvikle en metodikk for å analysere rutene:
– Hvalrossjegerne forlot trolig de nordiske bosetningene så snart havisen trakk seg tilbake. De som siktet seg inn på de nordligste områdene hadde et ekstremt smalt sesongvindu til å reise langs kysten, jakte hvalross, bearbeide og lagre skinnene og elfenbenet om bord på skipene sine, og så returnere hjem før havet frøs til igjen.
Tidligere forskning tyder på at konkurrerende hvalrossjegere, hovedsakelig i form av Thule-inuitter, holdt til i disse høyarktiske jaktområdene på denne tiden. Den nye forskningen gir klare bevis for at det eksisterte et svært tidlig og omfattende samspill mellom urbefolkningen i Nord-Amerika og de europeiske nordboerne.
To svært forskjellige folkeslag og kulturer
– Dette må ha vært et møte mellom to svært ulike kulturelle verdener. Nordboerne som bodde på Grønland, hadde europeiske ansiktstrekk, var sannsynligvis skjeggete, gikk i ullklær, reiste i seilskip av tre og jaktet hvalross på fangstplasser med jernspissede lanser, forklarer Jordan.
Thuleinuittene, derimot, skal ha sett mer asiatiske ut, gått i pelsverk og reist i kajakker og såkalte umiak-båter – begge deler laget av utstrakte dyreskinn. I likhet med en del andre såkalte naturfolk hadde de utviklet en slags grunnleggende ekvilibrisme i evnen til å utnytte de naturlige forholdene i omgivelsene, for eksempel gjennom «høyteknologi» i form av smarte harpuner spesialdesignet for hvalrossjakt i åpent vann.
– Vi vil aldri få vite nøyaktig hvordan det var, men på et mer menneskelig plan bør disse møtene i de enorme og sikkert skremmende landskapene ha kunnet vekke både nysgjerrighet og fascinasjon. Sannsynligvis har de også oppmuntret til sosial interaksjon, vilje til å dele erfaringer og utvekslinger av alle slag. Vi trenger mye mer forskning for å forstå disse interaksjonene og motivasjonene, både fra et urfolksperspektiv og fra et mer «eurosentrisk» nordisk perspektiv, konkluderer Peter Jordan.
