Det påståtte gasskammeret i Treblinka – del to

«HOLOCAUST» Vedrørende hvordan størrelsen på de påståtte gasskamrene i Treblinka ikke var store nok til å drepe 900 000 mennesker på litt over ett år.

I del én diskuterte jeg hvorfor det er absurd at en dieselmotor skulle ha blitt brukt til å produsere den dødelige gassen, karbonmonoksid, i den hensikt å drepe 900 000 mennesker. I dag skal vi se på størrelsen og utformingen av de påståtte drapsgasskamrene, samt noen påstander om deres kapasitet.

Følgende bilde er en plan av det første påståtte gassanlegget. Dette bildet kommer fra Carlo Mattogno og Jürgen Grafs bok «Treblinka—Extermination Camp or Transit Camp?«. Ifølge dommen fra Düsseldorf byrett 3. september 1965 målte gasskamrene i det første drapsanlegget 4 m × 4 m × 2,60 m og kunne hver romme mellom 200 og 350 personer. 4 m × 4 m tilsvarer omtrent 16 kvadratmeter. Dette er litt større enn én amerikansk parkeringsplass.

Følgende er planene for det andre påståtte gassanlegget. Ifølge byretten nevnt tidligere var størrelsen på hvert gasskammer 8 m × 4 m × 2 m og kunne romme 400 til 700 personer. Wikipedia-artikkelen om Treblinka oppgir også at dette var størrelsen på gasskamrene. 8 m × 4 m tilsvarer 32 kvadratmeter. 32 kvadratmeter er på størrelse med to amerikanske parkeringsplasser.

Det større påståtte gassanlegget hadde ti rom koblet sammen av en indre gang. Se på bildet ovenfor og forestill deg å tvinge opptil 7 000 mennesker gjennom denne gangen og inn i de ti rommene som hver er på størrelse med to parkeringsplasser. Det virker ikke som en praktisk og effektiv tysk løsning. «Holocaust»-tilhengere vil prøve å hevde at jødene trodde de skulle ta en dusj, så de gikk villig inn i rommene. Ville du trodd at du bare skulle ta en dusj hvis noen forsøkte å stappe deg inn i et rom som allerede var fylt til bristepunktet? I tillegg sirkulerte det allerede rykter om at jøder ble gasset i tyske leirer. Det er rett og slett absurd å tro at jøder kunne bli drevet inn som sauer.

Noen «holocaust»-tilhengere viser til et eksperiment utført av Charles Provan som bevis på at gasskamrene kunne romme så mange mennesker som offisielle kilder påstår. Provan klarte å få plass til tre voksne, fire barn og et spedbarn (en dukke ble brukt) i en boks på 21 x 21 tommer. Det han i praksis gjorde, var å få barna til å sitte på huk ved føttene til de voksne. Til dette eksperimentet sier jeg: Og hva så? De syv personene og spedbarnsdukken i Provans eksperiment var samarbeidsvillige, og derfor var det mulig å plassere dem nøye. Jeg tviler sterkt på at du kunne gjenskape dette eksperimentet med 700 samarbeidsvillige personer, og jeg vet at du ikke kunne gjort det med 700 uvillige mennesker. Provans eksperiment beviser ingenting.

«Men hvorfor skulle de lyve om kapasiteten til gasskamrene?» spør du kanskje. La meg forklare.

Den såkalte dødsleiren Treblinka ble etablert i juli 1942 og var i drift til oktober 1943. I løpet av disse 13 månedene påstås det at 900 000 jøder ble drept der. Det betyr at 2 307 jøder måtte ha blitt drept hver dag. Dette er faktisk et gjennomførbart antall, men tyskerne ville ikke hatt luksusen av å ha en jevn strøm av jøder å drepe hver dag. De påståtte ofrene ankom med tog, og frekvensen av togankomstene samt antallet mennesker om bord varierte.

La oss se på et utdrag fra den tidligere nevnte Wikipedia-artikkelen. Ett tog kunne komme om morgenen med opptil 7 000 mennesker. Deretter kunne et annet tog med opptil 7 000 mennesker ankomme på ettermiddagen. Hvis du aksepterer den gasskammerkapasiteten som myndighetene oppgir, kan du kanskje tro på påstanden fra SS-offiseren Franz Stangl om at en togtransport på omtrent 3 000 mennesker kunne bli «behandlet» på tre timer. Og at det i løpet av en 14-timers arbeidsdag ble drept mellom 12 000 og 15 000 mennesker.

De polske jødene

Den massive deportasjonen av jøder fra Warszawagettoen begynte 22. juli 1942 med den første transporten på 6 000 mennesker. Gasskamrene begynte å operere morgenen etter. I de neste to månedene fortsatte deportasjonene fra Warszawa daglig, via to skytteltog (det andre fra 6. august 1942), hver med rundt 4 000 til 7 000 mennesker som ropte etter vann. Ingen andre tog fikk lov til å stoppe ved Treblinka-stasjonen. Det første daglige toget ankom tidlig om morgenen, ofte etter å ha ventet over natten, og det andre ankom tidlig på ettermiddagen. Alle nyankomne ble umiddelbart sendt til avkledningsområdet av Bahnhofskommando-enheten som styrte ankomstplattformen, og derfra til gasskamrene. Ifølge tyske opptegnelser, inkludert den offisielle rapporten fra SS-Brigadeführer Jürgen Stroop, ble 265 000 jøder transportert i godstog fra Warszawagettoen til Treblinka i perioden fra 22. juli til 12. september 1942.

Wikipedia: Treblinka Extermination Camp

Men jeg aksepterer ikke at man kan presse 700 mennesker inn i et rom på størrelse med to parkeringsplasser. Jeg aksepterer ikke at 15 000 mennesker kunne bli drept på én dag i Treblinka. Jeg aksepterer ikke at 900 000 ble drept på 13 måneder. Det jeg derimot aksepterer, er vitneforklaringene fra overlevende som sier at de ble overført gjennom leiren. Dette er fordi påstandene om Treblinka er absurde og/eller umulige. Det finnes mer bevis for at Treblinka var en transittleir.

Mellom den usannsynlig påstanden om bruken av en dieselmotor til å produsere dødelig gass og de altfor små rommene så faller narrativet om drapsgasskamrene i Treblinka simpelthen fra hverandre.