Det påståtte gasskammeret i Treblinka: Del én

«HOLOCAUST» Vedrørende hvordan den påståtte bruken av dieselmotorer for gassing ved Treblinka ikke er plausibelt.

Det offisielle narrativet om Operasjon Reinhard-leirene er full av problemer. Noen eksempler jeg allerede har skrevet om inkluderer det faktum at det aldri ble utført ordentlige kriminaltekniske undersøkelser av leirene, at ortodokse «holocausthistorikere» ikke kan forklare hvor veden til kremering av over én million kropper kom fra, og at det faktisk ikke finnes noen spor etter de påståtte gasskamrene i leirene.

I denne serien vil jeg ta for meg påstandene om det påståtte gasskammeret i Treblinka, den såkalte dødsleiren. Følgende avsnitt er hentet fra Holocaust Encyclopedia (HE), som er en del av United States Holocaust Memorial and Museum (USHMM). USHMM mottar millioner av amerikanske dollar gjennom private donasjoner og offentlige midler for å spre «holocaust»-bekreftende propaganda. Uansett, her står det at det var en stor DIESEL-motor som pumpet «karbonmonoksid (CO)-eksos» inn i falske dusjrom.

En kamuflert, inngjerdet sti førte fra mottaksområdet til inngangen til gasskamrene, som lå i drapsområdet. Denne stien var kjent som «røret» [«Schlauch»]. Ofrene ble tvunget til å løpe nakne langs denne stien til gasskamrene, som bedragersk var merket som dusjer. Når dørene til kamrene var forseglet, pumpet en stor dieselmotor installert utenfor bygningen inn karbonmonoksideksos. Alle som befant seg på innsiden ble drept.

United States Holocaust Memorial and Museum: Holocaust Encyclopedia: Treblinka

Ja, det stemmer. Tyskerne, som er kjent for sin ingeniørkunst, brukte angivelig en dieselmotor til å drepe 900 000 jøder i Treblinka, samtidig som de sto overfor alvorlige drivstoffmangler (se sitatet fra Wikipedia under).

Selv om Tyskland beslagla oljeforsyningene/-reservene til erobrede stater – for eksempel ved å redusere Frankrikes olje-forbruk til kun 8 prosent av nivået før krigen – var dette fortsatt ikke tilstrekkelig for krigens behov. Akutt drivstoffmangel tvang det tyske militæret til å kutte ned på trening for sjåfører og piloter, fordi trening ville sløse bort drivstoff. Sovjet og amerikanerne hadde nøyaktige rapporter om Tysklands oljeforsyninger, men nektet å tro at Nazi-regjeringen ville ta risikoen ved å starte en krig med så lite drivstoffsikkerhet. Derfor antok de at Tyskland måtte ha store mengder godt skjulte reserver som de ikke klarte å oppdage.

Tyskland hadde også et problem med kull, selv om problemet her ikke var mangel på mengde, men manglende evne til å utvinne det og transportere det dit det trengtes raskt nok. Jernbanenettverkene hadde blitt hardt skadet av krigen, og gruvearbeidere i okkuperte områder reduserte produktiviteten drastisk sammenlignet med nivåene før krigen. Dette var delvis bevisst sabotasje fra gruvearbeiderne, som ønsket å skade den tyske krigsinnsatsen. Men det skyldtes også delvis mangel på tilstrekkelig ernæring for disse arbeiderne, ettersom mat fra deres land ble omdirigert til Tyskland.

Wikipedia: Economy of Nazi Germany

Ifølge «Encyclopedia of the Holocaust» av Israel Gutman, ville døden fra dieseleksos inntreffe «på mindre enn tretti minutter». Er dette i det hele tatt mulig?

Etter at ofrene hadde blitt låst inn i gasskammeret, så ble dieselmotoren slått på og karbonmonoksiden ble pumpet inn. På mindre enn 30 minutter hadde alle blitt drept ved kvelning. Kroppene deres ble deretter fjernet og fraktet til gropene for å bli nedgravd. I begynnelsen tok det mellom 3 og 4 timer for alle menneskene i de tjue godsvognene å bli likvidert, men med tid så oppnådde tyskerne ekspertise og reduserte drapsprosessen til intet mer enn en time eller to.

«Encyclopedia of the Holocaust» av Israel Gutman, side 1484.

Ta i betraktning informasjonen fra de to Bing-informasjonsboksene nedenfor (det er interessant at Holocaust Denial on Trial er referert til når man spør om CO-konsentrasjoner i motoreksos). Dieseleksos inneholder 1% CO, mens vanlig bensineksos inneholder mellom 7% og 12% CO. Å kalle dieseleksos for «karbonmonoksideksos», slik HE gjorde, er ikke helt presist.

Ingeniør Friedrich Paul Berg skrev en artikkel med tittelen «Diesel Gas Chambers: Ideal for Torture – Absurd for Murder«. I denne artikkelen undersøker Berg hvorvidt det er gjennomførbart å bruke dieselmotorer som et verktøy for massemord. For å gjøre dette studerte Berg vitnemålene til SS-offiseren Kurt Gerstein og andre øyenvitner. Han studerte også dieselmotorer og toksiteten til dieseleksos. Omfanget av hans studier er komplekst og utenfor rammen for denne artikkelen. Jeg oppfordrer alle som er nysgjerrige til å lese Bergs artikkel i sin helhet.

Jeg vil dele noen viktige punkter fra Bergs artikkel som «holocaust»-fortellerne trolig ikke vurderte da de formet sitt narrativ. Først er det viktig å merke seg at CO-konsentrasjonen må være 0,8%/vol for å være dødelig ved mindre enn en halvtimes eksponering.

For å fastslå karbonmonoksidkonsentrasjonen som trengs for å drepe på bare en halv time i stedet for en hel time, kan man bruke en allment akseptert tommelfingerregel kjent som «Hendersons regel», som er:

%/vol. CO × eksponeringstid = Konstant for en gitt toksisk effekt.

Med andre ord, for en gitt toksisk effekt må den giftige konsentrasjonen være omvendt proporsjonal med eksponeringstiden. Dette betyr at for å drepe på en halv time, trenger man dobbelt så høy konsentrasjon som det som kreves for å drepe på en hel time. Ved å bruke denne regelen på de «0,4% og over» som trengs for å drepe på «mindre enn 1 time», får vi 0,8%/vol. som den minimale konsentrasjonen som trengs for å drepe på mindre enn en halv time.

Tabell 2: Toksiske effekter av karbonmonoksid

Deler karbonmonoksid per million deler luft	Karbonmonoksid i %/vol.	Fysiologiske effekter
100	(0.01)	Tillatt konsentrasjon for eksponering over flere timer
400 til 500	(0.04 – 0.05)	Inhalering i opptil 1 time uten merkbar effekt
600 til 700	(0.06 – 0.07)	Merkbar effekt etter 1 times eksponering
1000 til 1200	(0.10 – 0.12)	Ubehag, men ingen farlige effekter etter 1 times eksponering
1500 til 2000	(0.15 – 0.2)	Farlige konsentrasjoner ved 1 times eksponering
4000 og over	(0.4 og over)	Dødelig ved eksponering i mindre enn 1 time

«Diesel Gas Chambers: Ideal for Torture – Absurd for Murder» av Friedrich Paul Berg.

Spørsmålet om konsentrasjonsnivåer leder oss til problemet med motorbelastning. En motor på tomgang vil ikke produsere nok CO til å være dødelig innenfor tidsrammen på mindre enn en halv time. Å gasse opp motoren mens den står i fri, vil heller ikke produsere en høy nok konsentrasjon av CO. For å oppnå tilstrekkelig motorbelastning og nå de nødvendige konsentrasjonene av CO, ville det kreves en komplisert oppstilling med utstyr som mest sannsynlig ikke var tilgjengelig i leirene.

Påføring av motorbelastning

Å påføre en betydelig belastning på en motor er langt fra enkelt. For eksempel, hvis man har en vanlig lastebil, kan en full belastning påføres motoren ved først å fylle lastebilen med tung last og deretter kjøre kjøretøyet opp en bratt bakke med gasspedalen i bunn. Under slike forhold vil man sannsynligvis slippe ut omtrent 0,4%/vol. CO fra eksosrøret til en dieselmotor med udelt kammer, noe som faktisk er dødelig. Men hvis lastebilen bare står parkert i en innkjørsel, er det praktisk talt umulig å påføre noen betydelig belastning på motoren. Å bare «gasse» motoren med girkassen i fri vil påføre motoren en belastning på bare noen få prosent. Å slippe clutchen og trykke på gasspedalen kan påføre en noe større belastning, men clutchen vil raskt brenne ut. Å jekke opp bakenden av kjøretøyet og trykke på bremsene mens man gasser motoren, kan påføre en litt større belastning, men bremsebeleggene vil raskt slites ut.

Den eneste realistiske måten å påføre en betydelig belastning på en motor er ved å koble til motoren en eller annen form for bremsekraftdynamometer eller annen belastning, som en generator med elektrisk last, en vifte, pumpe eller lignende.

Bremsekraftdynamometre var tilgjengelige, og selv om tyskerne sikkert hadde mange av dem i ingeniørtestlaboratorier, var de ikke lett tilgjengelige. Dette er ikke den typen utstyr man finner på bilverksteder, selv i dag. De kostet langt mer enn motorene de var koblet til, siden de ikke ble masseprodusert – i hvert fall ikke på den tiden.

«Diesel Gas Chambers: Ideal for Torture – Absurd for Murder» av Friedrich Paul Berg.

Av betydning er også en empirisk studie av effektene av dieseleksos på ulike smådyr. Denne studien ble publisert i British Journal of Industrial Medicine i 1957. Når testen ble utført med motoren på tomgang, døde ingen av dyrene, selv etter 5 timers eksponering. Når motoren var under tung belastning, overlevde de fleste av dyrene. Selv under ekstreme forhold (se siste avsnitt i sitatet nedenfor) klarte de større dyrene å overleve i mer enn én time. Takk, små dyr, for deres offer i sannhetens tjeneste.

I de to testene under «lav» belastning (Betingelse A: ingen ekstern belastning, kun tilbehør som kjøleviften), som i hovedsak var en «tomgangstilstand», var det ingen dødsfall blant noen av testdyrene, selv etter fem timers kontinuerlig eksponering. Men selv under betingelse B og C, hvor motoren var under tung belastning (med «en stor vifte og to hydrauliske pumper for å skape belastning»), var overlevelsesraten som følger:

Alle kaniner overlevde fem timers eksponering og levde til og med videre i en uke etterpå.

Blant marsvinene døde bare ett under selve femtimers eksponeringsperioden, selv om de fleste døde i løpet av de neste sju dagene.

Blant musene døde kun et mindretall under femtimers eksponeringen, og de fleste overlevde også den påfølgende uken.

Under betingelse D, som var den desidert mest ekstreme testen med svært begrenset luftinntak, ble det produsert et maksimalt CO-nivå på 0,22%/vol. med en oksygenkonsentrasjon på 11,4%/vol. Selv om mange, men ikke alle, av musene døde innen én time, overlevde alle kaninene og marsvinene i mer enn én time med kontinuerlig eksponering.

«Diesel Gas Chambers: Ideal for Torture – Absurd for Murder» av Friedrich Paul Berg.

I slutten av sin artikkel konkluderer Berg følgende:

Selv om det teoretisk sett ville vært mulig å utføre de handlingene som påstås for Treblinka, Belzec og Sobibor med dieselmotorer, ville det ha krevd en uforholdsmessig stor grad av ekspertise og besluttsomhet, samt teknisk utstyr for å påføre eller simulere tilstrekkelig belastning på dieselmotorene. Slik ekspertise er ikke på noen måte indikert av øyenvitneskildringene eller av noen andre bevis. Selv om alle nødvendige betingelser hadde blitt oppfylt, ville de påståtte morderne til slutt ha hatt en løsning som i beste (eller verste?) fall bare ville vært marginalt effektiv for sin morbide oppgave. Det er vanskelig å forestille seg en metode for massemord som er mer klønete og ineffektiv. Selv om noen forstyrrede sinn hadde prøvd å begå mord med dieseleksos over en periode, ville det etter noen få forsøk blitt åpenbart, selv for den mest forrykte galningen, at noe langt bedre var nødvendig. Tanken på at nasjonalsosialistene faktisk brukte en slik metode, ikke bare for noen få djevelske eksperimenter, men kontinuerlig over mange måneder på flere forskjellige steder, er for absurd. Det skjedde aldri!