Lørdag den 29. desember holdt lederen for Den Nordiske Motstandsbevegelsen et foredrag i Sundsvall. Tilstede på foredraget var aktivister fra Den Norske Motstandsbevegelsen.
Foredraget handlet om organisasjonens syn på lovbrudd og hvordan kampen bør føres. Under hele foredraget angrep Lund en pasifistisk og føyelig tankemåte. Klas Lund mente at våre fiender forsøker å svartmale organisasjonen og dens medlemmer gjennom å danne et skrekkbilde av organisasjonens medlemmer, som for eksempel «voldspsykopater»:
«Når jeg ser på organisasjonen ser jeg for det meste veldig sympatiske og rolige mennesker blant våre ledd. Mange flotte mennesker som er beredte til å ofre seg og å ta risker for fellesskapets beste […] Det er dog slik at i kampen, som aktiv medlem, så øker risikoen for at man havner i en situasjon der man kan begå en form for lovbrudd, oftest da mindre lovbrudd i samband med aksjoner og demonstrasjoner, men også handlinger som potensielt kan utgjøre lovbrudd når man forsvarer seg selv.»
Etter dette gikk Lund igjennom hvordan organisasjonen presenteres i media, faktafeil (som for eksempel i Wikipedias artikkel om oss) og gikk videre til å tale om lovbrudd.
Klas Lund innledet dette emnet med å konstatere at synet på organisasjonen fra utenforstående ofte farges av at enkelte av organisasjonens medlemmer, deriblant Klas Lund selv, er dømte for lovbrudd, og at det naturligvis gjør omstendighetene vanskeligere. Ingen av medlemmene har dog begått noen form for lovbrudd for egen vinning, og de aller fleste rettsaker hvor organisasjonens medlemmer har vært innblandet har hatt tydelige politiske aspekter.
«Vi forsøker så godt vi kan å holde oss innenfor lovens rammer. Dette er ikke alltid så lett dog. Vi stikker ikke under en stol at vi ikke tenker å vike for noen på gater eller torg. I løpet av årene har våre aktivister blitt dømt for hendelser som har skjedd i samband med aktiviteter, da ofte torgmøter.»
Lund forklarte relativt detaljert hva han selv har blitt dømt for, samt bakgrunnen for dette. Han slo også fast at medlemmer som begår lovbrudd og benytter vold som ikke er berettiget – skader organisasjonen.
Etter dette gikk temaet over på situasjonens alvor: Klokken tikker, samtidig som titusenvis av innvandrere i våpenfør alder importeres til Norden. Langt flere enn den totale mengden av nordiske barn som blir født.
Med dette i tankene spurte Lund retorisk: «Har vi ikke rett til å gripe til de metoder som behøves i den eksistensielle kampen?» Hvorpå han fortsatte: «Hva kan egentlig anses være en passende og adekvat handling i en situasjon der vårt land holder på å ødelegges for all fremtid? Anses det nok å være litt intellektuell, å prate og debattere på internett, eller å stemme en gang hvert fjerde år? Eller å streve etter å komme inn på det hønsehuset som kalles stortinget? Skal det regnes som et godt tegn å være føyelig, lydig og snill samtidig som vårt land ødelegges?»
Han mente videre at om folket hadde hatt litt mer ryggrad, så hadde masseinnvandringen de siste 20-30 årene ikke vært mulig. Forsøkene på å endre på situasjonen, med overdreven tillit til debatt og parlamentarisme er langt fra tilstrekkelig (Lund passet på å skyte inn at parlamentarisme kan fylle en viktig funksjon i kampen), da disse former for kamp ikke lenger er nok for å forandre den nåværende utviklingen:
«Å føye seg under systemet er helt enkelt ikke et bra svar på situasjonens alvor og det som skjer med vårt land.»
Lund mener at en slik tilnærmingsmåte tvertimot garanterer at portene til våre land kommer til å holdes vidåpne – til det senere kommer en betydelig skarpere reaksjon. Og i bunn og grunn handler en stor del av problematikken om at våre land ikke kan forsvares da menneskene er uvillige til å ta risker eller ofre seg spesielt mye:
«En idé eller en nasjon som ingen er beredt til å sloss og ofre seg for er ingenting verdt! Idéer som ingen er beredt til å ofre seg for er kun intellektuelt tull, og nasjoner som ingen er beredt til å forsvare fortjener ingen respekt.»
Lund mente at deler av den nasjonale bevegelsen har en rent defensiv og reaksjonær innstilling, der man gradvis aksepterer at Norden ødelegges:
«Har systemet lykkes i å psykisk knekke den nasjonale bevegelsen, har de tvunget nasjonale å bøye sine rygger og akseptere situasjonen? Er det slik at vi tross alt kun motvillig sleper etter i en prosess der vi allerede har akseptert situasjonen og bare forsøker å nå en politisk posisjon midt i ødeleggelsen av vår nasjon? Er vi for redde for konsekvensene, risken for å miste jobb, redselen for å bli sosialt utstøtt, forfølgelser, vold og fengsel? Har vi veket oss?»
Han sa videre at «makthaverne kommer å kjøre over folket» så lenge som folket ikke skaffer seg litt ryggrad.
«Ja, det er ubehagelig å stå opp mot makthavere og psykopater, det er utrivelig å stå opp imot et helt system. Og hvordan vi enn gjør det så kommer det til å bli meget ubehagelig, men hvordan skal vi ellers rette opp i denne situasjonen?»
Mot slutten av sitt foredrag talte Lund om synet på revolusjon og også risken for en fremtidig borgerkrig. Han mente at vi har passert slutten av en utvikling der minskningen av klasseskiller og økonomisk vekst har skapt fredelige forhold. Fremtiden dog, vil kjennetegnes av økende skiller i samfunnet og en stadig dårligere økonomi. Dette vil kun lede til eskalerende konflikter, og det muliggjør et borgerkrigslignende scenario.
Klas Lund avsluttet foredraget med den noe radikale uttalelsen at den eneste rette innstillingen i den nasjonale bevegelsen bør være at «det hadde vært bedre om våre land legges i ruiner enn at det overlates til våre fiender uten strid».
