JØDESPØRSMÅLET Abortkampen i kjølvannet av Roe v. Wade fortsetter og det jødiske miljøet er sentralt i angrepene på lovendringen som kom i fjor, en endring mange (feilaktig) hevder er en innskrenking i abortrettighetene. Mest sannsynlig ser det imidlertid ut til at det ligger vikarierende motiver bak, og at angrepene på abortloven blir brukt som en rambukk for å komme til det egentlige målet.
Bilde: Charles Foster, Public domain, via Wikimedia Commons.
Jewish Telegraph Agency omtalte i en reportasje nylig hvordan jødiske religiøse og sekulære ledere er drivkreftene bak angrepene på de nylig reviderte abortlovene i USA, Roe v. Wade, lover som disse lederne og deres støttespillere og samfunn nå mener er for strenge (det man imidlertid underkommuniserer er at lovene i seg selv er uendret, men det er nå opp til hver enkelt delstat hvordan de vil håndheve disse. Befinner en kvinne som ønsker seg abort i en stat hvor dette er vanskelig, så står hun fritt til å foreta inngrepet i en annen stat). Begrunnelsen disse bruker, i hvert fall i offentligheten, er to-delt: a) kvinners rett til selvbestemmelse er absolutt og trumfer barnets liv, og b) retten til abort er en «jødisk verdi».
I mye av argumentasjonen og debatten er det imidlertid også et mer eller mindre fordekt hat mot den kristne religionen som skinner igjennom, og som synes å være den egentlige drivkraften for angrepene på lovgivningen. Et argument som forsterkes både med uttalelser fra disse miljøene selv, men også ved det faktum at i Israel så er stat og «kirke» (synagoge) én enhet. Noe som da skulle tilsi at det ikke er prinsippet med «stat og kirke» som er problemet for det jødiske samfunnet, men at det er feil «kirke» de lever under.
Skjermbilde: Twitter.
Parallelt med dette har den jødiske filmregissøren Laura Eiselt begått dokumentaren «Under G-d», en film som viser nettopp strategien som er brukt. De jødiske individene og organisasjonene i USA bruker nasjonal lovgivning kalt Religious Freedom Restoration Acts (RFRAs) for å omgjøre, liberalisere, abortlovgivningen i de enkelte statene. Måten dette blir gjort på er rett og slett og å gå til sak mot den aktuelle staten og hevde at abortlovgivningen bryter med deres religiøse frihet som amerikanske jøder.
Som bakgrunn for dokumentaren uttaler Eiselt: «Faktum er at det er jøder som er ledende i denne taktikken og i denne striden, det var egentlig ingen andre grupperinger som tenker på denne måten. Som jøder vet vi hvordan det er når kirke og stat ikke er separate enheter, og dette er et godt eksempel på nettopp dette. Selvsagt, nå er det mange (kirke)samfunn som har hengt seg på sammen med jødene, men jødene er de som startet alt dette. Jeg tror også det er en måte å være tro mot og gjøre ære på tradisjonen fra da jødene hadde et betydelig engasjement i borgerrettighetskampen.»
Eiselt sier videre: «Et mangfold jøder, fra ulike retninger. Flesteparten av jøder er enige i disse spørsmålene, fra ortodokse til ikke-troende. Det er svært få jøder som vil hevde at disse lovene samsvarer med deres verdier og loven.»
