KOMMENTAR Martin Saxlind kommenterer hvordan USA og Donald Trump nå overgir Ukraina og ser ut til å ønske en rask slutt på krigen med Russland.
I 2022, da krigen mellom Russland og Ukraina startet, skrev jeg to artikler om konflikten:
Jeg mener at begge artiklene har stått seg godt, og spesielt den andre artikkelen om fredsvilkårene er svært relevant å se tilbake på i dag. Den ble skrevet to uker inn i krigen og kommenterte fredsvilkår som da ble fremlagt av den ledende russiske diplomaten Dmitrij Peskov.
På den tiden tilbød Russland fred i bytte mot at Ukraina skrev inn nøytralitetsklausuler i sin grunnlov (for å holde landet utenfor EU og NATO), anerkjente Krim som russisk territorium og Donetsk og Luhansk som uavhengige stater.
Siden den gang har utallige mengder menneskeblod og utallige summer penger blitt investert for å holde krigen i gang. Ukraina og Russland er de som i hovedsak har vært ansvarlige for de største blodsofrene. Europa og USA har gitt penger og annen materiell støtte til Ukraina, mens spesielt Europa også har lidd økonomisk under å innføre sanksjoner mot Russland (sanksjoner som har vært skadelige for vår egen tilgang til billig russisk energi og råvarer som våre økonomier tidligere hadde tilgang til).
Hva er resultatet, tre år senere?
Russland har erobret mye mer land i Ukraina og krever nå at ytterligere to ressursrike regioner brytes løs fra Ukraina. Og dette territoriet, som i stor grad allerede er kontrollert av den russiske hæren, skal ikke lenger utgjøre uavhengige utbryterrepublikker, men skal innlemmes fullt ut i Den russiske føderasjonen. Resten av Ukraina, ifølge de russiske kravene, skal selvsagt fortsatt ikke få lov til å være en del av NATO (og sannsynligvis heller ikke EU).
Helt siden krigen begynte har massemediene blitt oversvømmet med propaganda, og det er vanskelig å vite hva som er reelle fakta og ønsketenkning fra begge sider. Tonen i Vesten har imidlertid endret seg radikalt over tid. Entusiasmen har kjølnet. Selv om du fortsatt hører noen rapporter i media om hvor hardt rammet den russiske økonomien er og hvor mange soldater Russland mister, er tonen i den offentlige debatten veldig annerledes siden i fjor sommer. Vesten har sakte begynt å forsone seg med at det ikke er mulig å drive Russland ut av Ukraina. Noen vil kanskje fortsatt benekte det og alle er enige om at Russland er onde, men den totale krigshissingen fra Vesten er erstattet av en noe mer rasjonell holdning med elementer av aksept for de som mener at fred bør forhandles og at en fredsforhandling da realistisk vil bety at innrømmelser må gjøres til Russland (basert på det faktum at Russland ser ut til å kunne nå sine uttalte mål med militære midler og at det derfor er bedre å avslutte krigen raskt for å unngå å styrke Russlands posisjon ytterligere).
Så både Vesten og Ukraina, med sin tidligere så krigslystne jødiske president i spissen, har begynt å bli mer ydmyke og åpne for fredssamtaler. I USA har det vært åpenbart at Donald Trump ville arbeide for fred hvis han ble president, men det har vært litt uklart nøyaktig hvordan hans strategi ville se ut og om den ville fungere eller falle flatt.
Trump er veldig uberegnelig, og man bør kanskje ikke alltid tolke ham bokstavelig. Men han er nå likevel den sittende presidenten i USA, og spesielt den siste uken har det kommet svært oppsiktsvekkende utspill fra Trump og hans administrasjon.
Trump har for eksempel sagt til Fox News at Ukraina kan bli en del av Russland:
– They (Ukraine) may make a deal, they may not make a deal. They may be Russian someday, or they may not be Russian someday.
Jeg lar sitatet stå på engelsk da det ble ytret på engelsk, og det er litt åpent for tolkning nøyaktig hva Trump sier. Men den eneste fornuftige tolkningen er selvsagt at han til en viss grad stiller spørsmål ved om Ukraina i fremtiden må eksistere som stat eller nasjon, og at det er en mulighet for at de vil bli absorbert inn i Russland og bli russere.
Uttalelsen er et rent mareritt for alle som mener at ukrainere er en veldig etnisk distinkt gruppe og at den ukrainske staten er mye sunnere enn den russiske, og at Ukraina derfor må forsvares som en suveren nasjon. Dette er jo det alle ellers så ikke-nasjonalistiske og globalistiske liberale i Vesten veldig fanatisk har holdt fast ved under hele krigen. De har til og med tøyset med å endre stavemåten til ukrainske navn for å prøve å bekrefte den ukrainske identiteten som særegen fra den russiske. Og nå kommer altså Trump og sier at dette – som er selve grunnlaget for konflikten – er en bagatell: Det kan gå litt som det vil med ukrainerne og deres selvstendighet; det er usikkert; åpent for diskusjon; noe vi kan løse i fremtiden om vi føler for det.
En annen ting som fikk meg til å heve øyenbrynene var hvordan Trump nå plutselig stiller økonomiske krav til Ukraina. Bortsett fra at hele eller deler av Ukraina kanskje skal tilfalle Russland, så skal Ukraina nå «kompensere» USA ved å gi bort naturressurser for 500 milliarder dollar til USA. Jeg har ikke lest alle avtaler om militær og økonomisk støtte til Ukraina, men slik jeg har tolket den offentlige linjen har overenskommelsen vært at Ukraina blør for å beskytte Europa mot Russland, og i bytte for det får Ukraina materiell støtte fra Vesten. Og nå kommer Trump og sier at denne overenskommelsen og «gavene» fra Vesten egentlig var et lån, og at Ukraina må gå med på å la USA suge ut landet deres for naturressurser. På den ene siden er det veldig forventet at det skulle bli slik, men på den andre siden er det så frekt og vulgært at jeg er overrasket over at Trump er så rett på sak. Han savner virkelig all skam.
I går kunngjorde Trump at han skulle møte Vladimir Putin i Saudi-Arabia for å forhandle om fred, og Volodymyr Zelenskyj ser ikke ut til å ha vært invitert til møtet, noe som ser ut til å ha sjokkert mange EU-politikere. Videre bekreftet USAs forsvarsminister Pete Hegseth for andre NATO-topper at USAs holdning nå er at Ukraina skal gi fra seg land til Russland for å bane vei for fred.
Akkurat som i 2022 håper jeg at krigen kan få en rask avslutning nå. Det meste peker også i den retningen. For Ukraina virker det imidlertid ikke lovende at forhandlingene innledes med disse utspillene fra Trumps side. Jeg lider med det ukrainske folket som har blitt lurt av sine politikere og NATO-landene til å tro at deres ofre skulle belønnes med noe annet enn et dolkestøt i ryggen, som det nå ser ut til å være i ferd med å utdeles.
Elitene i Vesten har aldri brydd seg om det ukrainske folket, deres identitet, politiske suverenitet, økonomiske velstand eller noe annet. De har fyrt opp under krigen for å skade Russland, de ønsker å få tilgang til Ukrainas naturressurser og de ønsker å introdusere homofil liberalisme i landet. Det faktum at nasjonalistiske og patriotiske ukrainere har dødd i denne krigen, er stort sett en bonus for de fiendtlige kreftene som styrer våre land. Krigen har ikke blitt støttet av kjærlighet til ukrainerne, og det ser ut til at alle nå får se dette veldig tydelig når Ukraina kastes under bussen.
