KRONIKK I media leser vi at Israel bytter «fanger» mot Hamas-«gisler». Men dette er et falskt narrativ, skriver Andreas Ljung.
Helt siden Hamas’ motangrep den 7.oktober 2023 har en stor del av verdens befolkning måttet lytte til en uendelig strøm av jødisk sutring over «barn som ble grillet i ovner, massevoldtekter, massehenrettelser og en rekke andre grusomheter» som påstås fant sted. Alle disse hendelsene er i beste fall misforståtte eller overdrevet til absurde proporsjoner. Man kan se et mønster i disse groteske voldsforestillingene som synes å dukke opp med en viss regelmessighet gjennom historien. Dette er tanker som kun kan ha sitt opphav i sinnet til et utvalgt folk.
Vi har hørt om Hamas’ motangrep – al-Aqsa-stormen – som var rettet mot deres jødiske undertrykkere. Det palestinske knyttneveslaget kom mens de satt i sine kibbutzer og ulovlige bosetninger – som for ikke så lenge siden tilhørte landets rettmessige eiere – palestinerne. De har klaget over hvordan denne dagen var den «dødeligste for det jødiske folket siden andre verdenskrig», og over det angivelig «enorme antallet sivile» som «superterroror-oganisasjonen» Hamas tok livet av ved hjelp av «tortur og seksuell vold». Det faktum at de fleste kibbutzer og bosettinger som Israel har på «frontlinjen» av deres evig ekspanderende okkupasjonssone, kan sammenlignes med israelske militærbaser med tungt bevæpnede soldater og befestninger, nevnes ikke i sammenhengen.
Israel har bombet sivile i et så frenetisk tempo at deres lojale kamphund, USA, knapt har rukket å produsere og sende bomber i den takten de forbrukes. Det virker som om det for befolkningen i dette «Midtøstens eneste demokrati» ville være forferdelig om en palestiner fikk gnage på et tørt brødstykke uten å bli truffet av en bombe. Jo flere palestinske barn som får armer og ben sprengt bort, jo flere som begraves under ruinene av nok et ødelagt høyhus i Gaza – desto høyere gjaller det jødiske klagekoret. Vi presenteres for et narrativ fra Israel som har blitt fullstendig snudd på hodet før vi får det servert. Det falske narrativet rundt de drepte sivile i Gaza er at Hamas «gjemmer» seg blant sivile og dermed forårsaker dødsfallene – mens sannheten er at den sionistiske okkupasjonsmakten ganske enkelt ikke anser at det finnes noen sivile i det hele tatt.
Enhver israeler er en soldat
Når det gjelder kibbutzene og de ulovlige bosettingene som Hamas angrep under sin siste aksjon, er dette boliger og områder som er tatt med makt fra palestinere i relativt nær fortid. De er derfor å betrakte som militært okkuperte, uansett hvilke talmudiske tryllekunster jødene og verdens sabbats-goyim forsøker å villede oss med. I et land som Israel, hvor 100 prosent av den voksne befolkningen teoretisk sett har utført militærtjeneste, er selv disse områdene ikke bebodd av noen sivile, selv om man skulle resonnere ut fra deres eget verdensbilde. Av de 1400 jødene som døde under Hamas-angrepet, kan man anta at alle voksne var soldater. I tilfelle et barn eller to døde, kan man stille følgespørsmålet: Hvorfor tar okkupasjonssoldater med seg barn til en konfliktsone?
Den samme logikken kan naturligvis anvendes på «landet» som helhet. Det geografiske området som i dag av noen kalles Israel, har når alt kommer til alt oppstått fordi de har brukt militær makt mot palestinerne. Først under «Nakba», den etniske rensingen av arabere som fant sted i 1948, og siden da med større og mindre landtyverier, frem til i dag. Det som kalles sivilbefolkningen i Israel i dag er faktisk okkupanter som besitter landet ved hjelp av en hær som i rundt 70 år har bombet og myrdet de som har en opprinnelig rett til landet. I tillegg tar de seg også retten til å bombe sine naboland som de ennå ikke (iallfall ikke fullstendig) har lykkes å okkupere. Iran, Irak, Libanon og nå senest Syria har alle fått, og får smake, på bomber adressert fra den internasjonalt utpekte krigsforbryter Benjamin Netanyahus regime.
Løgnen om gislene
Løgnmedienes for tiden mest aktuelle propagandabegrep er «gisler». Disse «gislene», som egentlig er jødiske krigsfanger som ble tatt under al-Aqsa-stormen, sammenlignes med gisler under et simpelt bankran. Man ignorerer fullstendig det faktum at de alle er deler av en maskin som har stjålet land og som i løpet av det siste året aktivt har utført et folkemord i Gaza.
Israelerne behandler alle palestinere som en helhet, det vil si som Hamas. Selv om det skulle være tilfellet at Hamas fullt ut eier folkets sympati på Gazastripen, har palestinerne en nesten guddommelig rett til å være knyttet til den eneste grenen som gjennom alle tiår med terror har slått tilbake mot den sionistiske okkupasjonsmakten.
Den slitne frasen vi har blitt matet med i flere tiår er «Israel har rett til å forsvare seg». Dette er på ingen måte sant. Israelere har ikke mer rett til «selvforsvar» enn en røver som har brutt seg inn i noens hjem. Skal raneren, når han har okkupert sofaen i huset han brøt seg inn i, ha rett til å skyte eieren av huset når han vil kaste ham ut? Det er ingen som ville resonnert slik i virkeligheten. Palestinerne eier all rett til å fjerne hver eneste jødiske okkupant som besitter deres land, og på den andre siden har den jødiske staten ingen som helst eksistensberettigelse. Israels folk som helhet er okkuperende soldater, uansett om de okkuperer landet i IDF-uniform, kippa, eller kledd som horer på en musikkfestival i ørkenen.