KOMMENTAR Fredrik Vejdeland skriver her om folkeforrædernes forsøk på å koble all opposisjon til psykiske lidelser og vold.
Etter knivangrepet i Almedalen sist onsdag har hovedstrømsmedia tatt helt av og latt folkefiendtlige journalister forsøke å koble handlingen til Den nordiske motstandsbevegelsen, på ulike fantasifulle måter. Den nordiske motstandsbevegelsens offisielle uttalelse i saken har dog vist at dette ikke er i tråd med virkeligheten.
Spikeren i kista burde vært da disse profesjonelle løgnerne ikke lyktes med å hetse politi og påtalemyndighet til å etterforske ikke-eksisterende «politiske motiver» gjeldende denne hendelsen. I stedet har rettsvesenet gjort en korrekt vurdering der de mener at motivet har med mannens syn på psykiatrien å gjøre, noe han også har erkjent i avhør.
– Anledningen til at vi uttaler oss om DNM er fordi det er disse påstandene som har kommet frem i media – at det har forekommet spekulasjoner i media og så videre. Og det er ingenting som vi har sett, derimot har vi sett den psykiske lidelsen. Det er den vi betrakter som motiv nå, kommenterte aktor Petra Götell, før hun presiserte dette for journalistene en femte gang.
Aktor vil altså etterforske forbrytelsen i fred og nevner motvillig Den nordiske motstandsbevegelsen på grunn av mediespekulasjoner. I stedet for å dikte opp «politiske motiver» til en psykisk syk persons individuelle handlinger, som gagner deres egen agenda, bør media heller fokusere på hvorfor det ser ut som det gjør i samfunnet i dag. Hvorfor har folk det verre og hvem er ansvarlig for det? Ytterst få journalister har gjort dette.
Ble denne beskjeden fra rettsvesenet da godtatt av propagandaapparatet? Nei, ikke i det hele tatt. Narrativet står fast i løgnmediene, man har bare gjort visse justeringer.
I stedet for å hevde at han er «medlem av» eller har «tilknytning til» Den nordiske motstandsbevegelsen, fremsettes nå tesen om at Den nordiske motstandsbevegelsen er en «voldelig organisasjon» som tiltrekker seg psykisk syke mennesker og dessuten dyrker psykisk sykdom innenfor sitt eget «miljø». Altså: Selv om vedkomne aldri har vært medlem, så blir knivangrepet i Almedalen på en eller annen måte fortsatt koblet til Den nordiske motstandsbevegelsen fordi han sympatiserte med organisasjonen for flere år siden.
Mainstream media – løgner, stråmenn og sirkelbevis
En av de artikler som sprer dette narrativet er skrevet av Göteborgs-Postens kultursjef Björn Werner. Artikkelen går under den provoserende overskriften: Politiet tar feil – nazisme er galskap. Interessant nok er propagandaen så dårlig at deres egne lesere vender seg mot deres beskrivelse av hendelsen.
For å bakke opp sin påstand om at «gal og nazist» er det samme, presenterer Werner en rekke løgner, stråmenn og sirkelbevis, det sistnevnte når han henviser til en «analyse» fra en person som er dypt fiendtlig og hatefull mot alle nasjonalsinnede og innvandringskritikere: «Presis som Expressens David Baas skriver i sin analyse (7/7), er det tvert imot veldig vanlig med psykiske lidelser innen nazibevegelsen».
Når journalister gjør såkalte analyser der de forsøker å koble en politisk organisasjon til alvorlige hendelser, forventer iallfall jeg at man faktisk presenterer en viss støtte for sine påstander. Har David Baas og Björn Werner noen form for belegg – i det hele tatt – på at det er «veldig vanlig med psykiske lidelser innen nazibevegelsen»? Er psykiske lidelser mer vanlig i «nazibevegelsen» enn i samfunnet for øvrig og hvordan vet disse journalistene det? Å bare slenge ut av seg selv at noe man ikke liker må være «galskap», og deretter spekulere fritt om resten, hører kanskje hjemme under en høylytt diskusjon på puben, men ikke i en avis som skal forestille seg å være seriøs.
Det finnes ingen psykiske lidelser blant medlemmer i Motstandsbevegelsen
I likhet med Björn Werner har jeg valgt en provokativ overskrift. Kanskje artikkelen bør hete: «Psykisk sykdom er så ubetydelig innenfor Den nordiske motstandsbevegelsen at den ikke er verdt å nevnes». Faktisk er psykisk sykdom – den som er diagnostisert med det – langt mindre utbredt innenfor Den nordiske motstandsbevegelsen enn blant alle andre partier og nesten alle foreninger, organisasjoner eller arbeidsplasser i hele Sverige.
Det beror på at vi som organisasjon streber etter det sunne og naturlige og at vi derfor har klare regler som umuliggjør at personer med alvorlige psykiske problemer får gå med i organisasjonen. Dette er noe som tydeliggjøres på hvert rekrutteringsmøte og som vi holder veldig hardt ved. Vi har også slike regler når det kommer til rusmisbruk og steroider. «Håndbok for aktivister i Motstandsbevegelsen» klargjør her hva som gjelder for aktivister og medlemmer av organisasjonen.
Alle som er intellektuelt hederlige forstår nok at en organisasjon med disse kravene har medlemmer som i langt mindre grad, enn i samfunnet for øvrig, lider av psykisk sykdom. Som et eksempel tar omtrent hver tiende person i Sverige antidepressive medisiner, såkalte lykkepiller, mens Den nordiske motstandsbevegelsen ikke aksepterer dette i det hele tatt.
Håndboken inneholder en rekke ulike retningslinjer og regler der målet er å forme aktivister og medlemmer av organisasjonen til å bli individer som er sunne i kropp og sjel. Dette er også en av grunnene til at Den nordiske motstandsbevegelsen bruker mye tid på trening, skogsturer og sunne aktiviteter, for på en slik måte kunne forme den enkelte til å bli den beste versjon av seg selv. Det skal her nevnes at store deler av den nasjonale bevegelsen tar i bruk en sunn kultur med fokus på ting som trening, studier og selvforbedring. Min erfaring er at psykisk sykdom er svært lite utbredt innenfor det nasjonale miljøet generelt, og da spesielt innen Den nordiske motstandsbevegelsen.
Den andre anledningen er mer praktisk enn ideologisk. Den handler om at Den nordiske motstandsbevegelsen er en kamporganisasjon som utsettes for en hel del ytre press fra systemet. Vi kan derfor ikke ha medlemmer som grunnet psykisk sykdom, eller preparater som påvirker psyken, ikke er psykisk stabile. I en gruppe som må tåle mye undertrykkelse, utgjør disse menneskene alltid en sikkerhetsrisiko og usikkerhetsfaktor. Blant annet fremkommer det om steroider at det er forbudt som følge av disse årsakene:
Bruk av anabole steroider får direkte bivirkninger. Ikke bare kroppen tar skade, men også psyken, i form av personlighetsforandringer. Disse forandringene i personlighet og psyke er ofte varige, og er av en slik art at vi absolutt ikke vil ha de hos våre aktivister.
Altså: Holder man på med narkotika eller steroider, eller lider av psykisk sykdom som gjør deg ustabil og uberegnelig blant dine kamerater eller andre, får du ikke være medlem av Den nordiske motstandsbevegelsen. Vi gjør svært seriøse vurderinger rundt dette på våre rekrutteringsmøter og alle grensetilfeller vedrørende disse spørsmål havner på riksledelsens bord. Faktisk er Den nordiske motstandsbevegelsen en av svært få politiske organisasjoner i Sverige – om ikke den eneste – som stiller denne typen krav til våre medlemmer.
«Min sønn tok tak i livet sitt da han meldte seg inn i Den nordiske motstandsbevegelsen»
Den nordiske motstandsbevegelsen har medlemmer som eksempelvis har slitt med rusmisbruk tidligere i livet sitt, men som det står i aktivisthåndboken sier Den nordiske motstandsbevegelsen «totalt nei til narkotika» og krever at rekrutter skal gjøre opp med fortiden og være helt sunn og rusfri i dag.
Den nordiske motstandsbevegelsen kan vise til flere svært gode eksempler på hvordan organisasjonen og den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen har fått folk til å endre livsstil fullstendig. En av disse personene, som i dag er en av våre mest produktive og konstruktive medlemmer, beskrev sin egen endring følgende:
Hvis du vil roe deg ned og bare forsvinne, så røyker du og spiller TV-spill. Om du ikke får noe informasjon og ikke ser noe håp, men bare ser tomrommet som er samfunnet vårt, som jeg avskyr mer enn noe annet, så forstår jeg at folk vil være høye, forsvinne og ikke tenke på det. Men, når du finner løsningen mot denne degenerasjonen, så er det din plikt å kjempe.
Faktum er at Göteborgs-Posten selv bekrefter, gjennom et intervju med en mor til en person som tidligere var med oss, men som senere forlot bevegelsen, at Den nordiske motstandsbevegelsen er et stabilt sted å være.
Han virket gladere og mer stabil. Han hadde mer energi. Han flyttet raskt hjemmefra og begynte å ta tak i livet sitt.
Som forelder var jeg lettet over at han følte seg bedre. Samtidig er det slike ubehagelige meninger, det var veldig vanskelig å forholde seg til.
Den nordiske motstandsbevegelsen lyktes altså i å få et ungt menneske til å «ta tak i livet sitt» og gjøre ham «gladere og mer stabil». Spørsmålet er hvordan våre profesjonelle løgnere i media ville håndtert ham hvis det viser seg at han etter avhoppet har gått i feil retning og da begår en forbrytelse? Kommer samme media til å skrive at han har en «kobling» til Den nordiske motstandsbevegelsen?
Alle regelbrudd følges opp
Fiendtlige krefter til Motstandsbevegelsen, eller slike som selv sitter fast i destruktivitet og kjenner seg truffet når andre ikke kapitulerer innfor livet, hevder naturligvis at vår organisasjon ikke følger kravene vi stiller. Iblant lykkes de med å presentere dommer på medlemmer i organisasjonen (eller personer «med kobling til») som kan handle om eksempelvis narkotikalovbrudd. Problemet er bare at dommene i nesten samtlige saker handler om tiden før eller etter at de var medlemmer. Den nordiske motstandsbevegelsen har definitivt ikke noe ansvar for dette. Når tidligere medlemmer ikke lenger er en del av kampen, så er de en del av systemet. Det er systemets ansvar å holde orden på sine egne.
Tilfeller som oppstår mens de er medlemmer er ekstremt sjeldne og får alltid konsekvenser. Om du noen gang har notert deg at et kjent medlem på gaten, eller i en eller annen podkast, eller skribent, har blitt tatt med narkotika, steroider eller psykofarmaka som vi naturligvis ikke tillater, bør du ikke bli overrasket om du ikke lenger kan se vedkommende aktuell i våre sammenhenger i de neste seks måneder, år, eller kanskje aldri noen gang igjen (avhengig av alvorlighetsgraden på regelbruddet). Det betyr ikke at vedkommende gjør ting «i skyggen», men at det har vært en eksklusjonssak. Brudd på denne typen ting får alltid konsekvenser, men kommuniseres sjelden annet enn internt.
Å være «voldelig» er ikke synonymt med å være psykopat
Med alt dette sagt mener jeg at jeg har fremført solide argumenter for at psykisk sykdom innen Den nordiske motstandsbevegelsen er mye mindre utbredt enn i samfunnet som helhet og at propagandaapparatets apologeter ikke har vært i nærheten av å bevise det motsatte, selv om de hevder det likevel.
Da gjenstår ytterligere en grunnløs teori som David Baas sprer – og som blandes hulter om bulter med «psykisk sykdom»-kortet – det at Den nordiske motstandsbevegelsen skal være en «voldsforherligende» organisasjon og derfor skaper voldspsykopater. Jeg venter fortsatt på at noen skal være i stand til å definere hva dette orwellske ordet faktisk innebærer og anser at det, igjen, er useriøst å anvende et begrep som ikke er tydelig definert.
Den vold som Den nordiske motstandsbevegelsen anvender, og trener på, er vold som skal anvendes i hendelser der vi blir utsatt for angrep, altså i selvforsvar. Den nordiske motstandsbevegelsen angriper ikke andres møter med vold, men blir noen ganger fysisk angrepet under våre egne møter og forsvarer oss da med vold, hvilket vi for øvrig har lovlig rett til ifølge lov om nødverge.
Når slike som Björn Werner skriver at Den nordiske motstandsbevegelsen «trener sine medlemmer i å håndtere kniv» handler det om å trene på å avvæpne angripere som anvender kniv, men det ligger i Werners interesse å ikke nevne den detaljen fordi hans formål er å villede leserne. Faktisk burde mange flere lære seg å avvæpne angripere som anvender kniv, ettersom samfunnet som Werner og Baas representerer er farlig for vanlige mennesker.
Når Baas skriver at «volden anvendes for å tie motstandere», er dette også villedende. Vold i selvforsvar anvendes for å beskytte seg mot angrep, hvilket skjer svært sjeldent og ofte på en proporsjonerlig måte. Det er også svært hyklersk at det nettopp er David Baas som kommer med disse anklagene ettersom han samarbeider med ledende personer innen Antifascist Action, en organisasjon hvis virksomhet er å tie motstandere med nettopp vold eller trusler om vold.
Å være i et «miljø» hvor vold iblant forekommer – uansett om det er offensivt eller defensivt – betyr heller ikke at man per automatikk utdanner psykopater som begår ugjerninger. I så fall ville nok annenhver politimann – som har rett til å bruke offensiv vold og som sannsynligvis opplever vold oftere enn hva noen medlem av Den nordiske motstandsbevegelsen gjør – gå rundt på fritiden og knivstikke folk. Jeg tror heller ikke det er spesielt vanlig at eksempelvis kampsportutøvere går ut og stikker ned folk. Mennesker som er kjent med vold begår ikke alltid ugjerninger, iblant kan det være stikk motsatt.
Et sykt samfunn avler syke mennesker
Avslutningsvis bør det nevnes at Den nordiske motstandsbevegelsen har eksakt null medlemmer som har begått den type galskap som vi har sett i Almedalen. Det har heller ikke fremkommet (og vil heller ikke fremkomme) at noe politisk «miljø» har påvirket gjerningspersonen i en bestemt retning som er knyttet til handlingen.
Derimot er det rimelig å anta at gjerningspersonen, og således også offeret, er offer for et sykt samfunn der psykisk sykdom har spredt seg overalt, samtidig som den psykiatriske omsorgen, og omsorg generelt, kuttes ned på for å møte kostnadene av masseinnvandringen. Heller ikke dette har Den nordiske motstandsbevegelsen noe ansvar for. Om journalister og politikere vil finne noen som er ansvarlige for det degenererte, voldelige og farlige samfunnet vi lever i i dag, trenger de bare å se seg selv i speilet.
