PLIKT OG ANSVAR Tiden for å ta din rettmessige plass i kampen er nå, og ikke et øyeblikk senere.
Det er nå gått ett år siden jeg var vitne til surrealistiske videoer av brennende byer og politistasjoner i USA, i etterkant av dødsfallet til den kriminelle George Floyd, USAs nye skytshelgen. BLMs opptøyer i god bolsjevikstil representerte en ny eskalasjon av anti-hvit hat, idet det samme politiet som rutinemessig undertrykker fredelige hvite amerikanere som demonstrerer for sine rettigheter gikk i knefall for anarkister og svarte radikale. Det var på det tidspunktet, mens daværende president Donald Trump gjemte seg i en bunker under det hvite hus mens en media-støttet lovløshet omfavnet «verdens frieste land», at jeg innså at jeg ikke kunne rettferdiggjøre det å sitte som tilskuer på sidelinjen lenger.
I likhet med mange andre hadde jeg selv mine unnskyldninger, men de var til syvende og sist bare nettopp det. Unnskyldninger.
«Jeg kommer til å miste jobben.»
«Jeg kommer til å miste venner.»
«Jeg frykter for barna mine.»
«Det er ikke det rette tidspunktet for meg enda.»
Jeg beklager å måtte være den som forteller deg dette, men det finnes ikke noe «riktig tidspunkt» for å bli en politisk dissident. Det å konfrontere den rådende makt kommer alltid til å koste og det vil alltid involvere en stor grad av selvoppofrelse fra deg som individ.
Når det kommer til resten av unnskyldningene har de varierende grader av legitimitet, men den mest forståelige er uten tvil frykten for hva som kan skje med barna dine. Dette er imidlertid til syvende og sist ikke en god nok unnskyldning, for velger du å ikke slåss for fremtiden til dine etterkommere vil den selvsagt ikke se lys ut, og det eneste du vil oppnå er at systemet kommer for barna dine på et senere tidspunkt.
Hør på denne sangen fra San Franciscos kor for homoseksuelle menn. Se inn i det tomme sosiopatiske blikket til denne mannen mens han bekrefter det du allerede visste. At dette handler om å forderve barna dine, og det har det alltid gjort. Den eneste forskjellen er at vi har nådd et Weimarpunkt der de i økende grad føler at de har makt nok til å rive av seg godhetsmasken og håne bekymrede foreldre åpenlyst.
Så ja, du kan fortsette å forbli passiv og stikke hodet i bakken hvis du vil. I beste fall vil du oppnå at, istedenfor sønnen din, så vil det bli barnebarnet ditt som vil bli fullt indoktrinert med LHBTP og anti-hvit ideologi, samt hjernevasket til å hate sine egne foreldre. Du vil kun lykkes i å utsette smerten til et senere tidspunkt.
Husk, det pro-jødiske nyliberale regimet er desperat etter å isolere og atomisere hvite fordi så mye av maktstrukturen dens er avhengig av å intimidere og undertrykke oss som individer. Befolkningsutskiftning er nødvendig for dem fordi ultrakapitalisme og kulturradikalisme rett og slett ikke kan påtvinges en homogen befolkning ettersom det vil bli møtt med et organisert tilbakeslag. Pro-LHBTP ideologi sliter i Øst-Europa nettopp fordi demografien der fremdeles for det meste er intakt.
Og selv om det sammenlignbart ser riktig ille ut i Vest-Europa ville du bli sjokkert over hva en liten gruppe hvite kunne utrette så lenge de er målrettede, hyper-politiske og solidariske med hverandre. Vi har hverken ressursene eller tilknyttingene til makt som våre motstandere har, men hva vi har som du aldri skal undervurdere er at det vi tror på er korrekt og vi jobber med den gjennomsnittlige personens dype instinkter, ikke mot dem, og det gjør oss i stand til å utrette veldig mye med veldig lite.
Som hvite har vi én ting å lære av jøder, og det er organisering. Ved å sørge for at 90 % pluss av befolkningen deres er politisk aktiv har denne lille gruppen vært i stand til å ta kontroll over vesten, men den eneste grunnen til at de har klart det er at de er de eneste som spiller på dette nivået. Hvis hvite begynte å spille det samme spillet (slik nasjonalsosialistene gjorde i Tyskland i 1933) ville den sionistiske verdensordenen rakne i løpet av noen få år, og de er selv fullt klar over dette.
Det samme er tilfellet på det nasjonale planet i Norge. Noen få titusener nyliberale kosmopolitter fra Oslo og Bergen kan bare påtvinge resten av landet sine verdier fordi de ikke har noen stor organisert opposisjon, og mennene som er i en posisjon til å organisere denne opposisjonen, slike som Helge Lurås, Hans Rustad, Sylvi Listhaug og Vidar Kleppe, nekter å gjøre det til tross for at de mellom dem har alle folkene de trenger, og de vil som kontrollert opposisjon heller aldri gjøre det.
Den hardeste sannheten jeg noensinne ble tvunget til å innse er at ingen frelser fra høyere hold er på vei. Det var alltid meg. Og det var alltid du. Du er personen som må befri deg selv og dine barn, eller så vil ingen gjøre det. Enten det er snakk om skjebne eller rene tilfeldigheter som gav deg de spesifikke psykologiske trekkene som ledet deg hit er til syvende og sist irrelevant. Den harde sannheten er at hvis du leser dette så er DU blant de få som har blitt utpekt til å bli en del av fortroppen som vil bane veien for en bedre fremtid. Du kan enten akseptere dette eller fortsette å gjemme deg.
Uansett hvem du er så har du noe å tilby, og det er i Den nordiske motstandsbevegelsen mange roller å tre inn i. Ethvert bidrag er bedre enn passivitet. Tiden for å være tilfreds med å dele egdy memes på telgram er over.
Det er på tide å ta din plass i kampen!
