JØDESPØRSMÅLET En, for de uinnvidde som oss, absurd sak utspiller seg for øyeblikket i forbindelse med et høyhus i Fort Lee, New Jersey, USA.
I det som mest høres ut som et kammerspill regissert av Woody Allen, eller en episode av Curb Your Enthusiasm, av og med at Larry David står jøde mot jøde, ortodoksi mot mer moderne tilpasningsvillige strømninger, og utfallet er ukjent. Stikkord i dramaet er heiser og knapper, og hvilke refleksjoner man bør gjøre seg når til og med dine egne ikke tåler trynet ditt.
Jødiske eiendomsbesittere er berømte, og ikke minst beryktede, i de fleste av verdens metropoler, hvor eierne av eiendommer med høy standard og med god adresse ofte utgjør de berømte, mens de beryktede ofte sitter på rønner med en adresse som gir negative konnotasjoner (sistnevnte er også ofte omtalt som «slumlords»). Jødene som ønsker å komme inn på leiemarkedet står dermed over for flere vanskelige valg: sekulære jøder i middelklassen vil gjerne bo urbant, med høy standard og med god adresse, men helst betale så lite som mulig. Siden de jødiske slumlordene er beryktet nettopp for å forsøke å omgå alle fordyrende sikkerhetskrav for boliger, noe som ofte fører til katastrofer, ender de jødiske potensielle leietakerne derfor opp med et kompromiss mellom høy standard eller billigst mulig leie. Ortodokse jøder er derimot stilt overfor et tilleggsdilemma: de vil helst omgås utelukkende med sine stammebrødre, og de strenge teologiske forordningene må følges. For å unngå slumlordene og det de har å tilby, samtidig som de skal ha høy standard, bo billig og i tillegg etterleve de religiøse påleggene og bo sammen med sine etno-/religiøse stammebrødre, har løsningen for, i dette tilfellet, amerikanske jøder blitt å etablere kolonier i bygningskomplekser som i utgangspunktet ikke er eid av jøder, og da drive lobbyvirksomhet gjennom boligstyret. Dette har nå i et tilfelle slått tilbake på de jødiske leietakerne, noe som ikke er uten et komisk anstrøk.
Bygningen det gjelder i dette tilfellet er The Colony i New Jersey, hvor ortodokse jøder gjennom flere år har leid det som komplekset selv omtaler som luksusleiligheter (leiepris på mellom 30000,- og 80000,- i måneden), ofte ektepar i sin pensjonisttilværelse. De ordnet seg umiddelbart plass i kompleksets styre som aksjeholdere og fikk på plass flere religiøse forordninger, som at de ansatte skulle trykke på heisknappen for de ortodokse jødene (ortodokse jøder har komisk nok forbud mot å trykke på knapper under Shabatten). De jødiske leietakerne hadde også nylig fått gjennomslag for et forslag om innkjøp av et heissystem som sørget for at heisen automatisk stoppet ved hver etasje, hver gang, noe som nok var frustrerende hvis man bodde i 31 etasje skulle det vise seg.
Så ble det full retrett: den automatiske heisen skulle avvikles (grunnet stor slitasje på mekanikken), og tjenesten med delegering for trykking av knapp likeså. Noe som for mange beboere da ville bety at de måtte sitte i sine leiligheter under den 25 timer lange Shabbaten og ved høytider, uten å komme verken ut eller inn. Paradokset, eller ikke, var at klagene som førte til dette kom fra andre, mer sekulære jøder i bygningen som mente det ble vel mye. I prosessen har det også kommet påstander om at disse mer sekulære jødene har kommet med nedsettende og det som blir omtalt som antisemittiske kommentarer og beskjeder om og til de ortodokse (dog anekdotiske, ingenting av dette kan dokumenteres).
En av de ortodokse beboerne, Marty Epstein, har nå på vegne av de ortodokse jødene i bygningen gått til sak mot styrets ledelse, og avgjørelse om gjeninnføring av automatisk heis og/eller assistert heisknapptrykking ventes om kort tid. Enn så lenge har flere av beboerne nå leid med seg private assistenter til å trykke på knapper for dem.
