Hjem Opinion Kronikk Den verste smitten er globalismen

Den verste smitten er globalismen

KRONIKK Henrik Gustafsson deler med seg av sine personlige tanker om verdenssituasjonen og vårt folks overlevelse i forhold til den pågående viruskrisen.

Vår tids verste pestsmitte er globalismen. Den kommer smygende, og er for mange usynlig.
Vår tids verste pestsmitte er globalismen. Den kommer smygende, og er for mange usynlig.

Etter 11. september 2001 klarte verdensordningen å skremme opp alle med denne nye terrortrusselen. Delvis på grunn av dette fikk globalistene til å destabilisere uønskede stater.

Den siste tiden har befolkningen i den hvite verden blitt skremt opp på grunn av klimatrusselen, med Gretakulten i spissen og George Soros i bakgrunnen. Akkurat nå tenker jeg at alt dette virker som en oppvarming til virustrusselen og krisen vi akkurat nå står overfor.

Nå har folk blitt skremt fra å gå ut blant andre, og unngår folkesamlinger, i den grad disse tillates. De er redde for en usynlig fiende som finnes i luften. Hvem som helst kan bære på smitten. Unngå kroppskontakt med alle. Stol ikke på noen. Jeg er meget usikker på hvor rasjonell denne redselen er.

Det jeg mener at vårt folk burde være mest redde for er dog den undertrykkelsen og folkeutbyttet vi står overfor, og hvordan makthaverne baner vei for dette. Denne redselen kan skape motivasjon for å gjøre ting som kan skape en positiv forandring. Dette er en reell, alvorlig trussel.

Falsk trygghet

I Sverige har vi et ekstremt sikkerhetsfokus angående alt mulig. Her sykler og går mange rundt med refleksvest midt på lyse dagen, av frykt for å ikke synes. Hvor som helst kan den usynlige fienden dukke opp og kjøre på en. Veldig mange voksne har sykkelhjelm på seg, til tross for at de ikke har sportssykkel eller beveger seg særlig raskt.

Nullvisjon i trafikken har gjort at man har satt opp midtdelere overalt på veiene for å motvirke frontkollisjoner. Jeg lurer på hvor mye alt dette hjelper. Jeg tror at alle disse sikkerhetstiltakene har skapt en generelt mer engstelig befolkning. Helt sikkert er det også at vi ikke alltid har vært sånn.

Jeg tror det kan ha motsatt effekt når myndighetene sier seg villige til å beskytte mennesker fra alle ulykker. De begynner å tro at ingenting fælt kan hende dem. Ikke her i Sverige. Svenskene bukker og takker alle autoriteter og adlyder deres minste vink. Da kan det bli slik at de lever sine liv, pakket inn i en falsk trygghet.

Selv om mange svensker sier at de ikke tror eller stoler på makthaverne, så er de allikevel livredde for å gå dem imot. For mange er makthaverne en usynlig fiende, fordi de innbiller seg at de egentlig vil dem deres beste.

Krisetider og smitterisiko

Krisetider har en tendens til å føre mennesker sammen. Prøvelser som overvinnes sammen har en evne til å sammensveise mennesker, og skape sterke bånd. En epidemi derimot skaper en mer komplisert situasjon. Befolkningen oppfordres til å holde avstand fra hverandre, og ikke møtes i grupper.

Allikevel er det viktigere enn noensinne å holde sammen. Jeg tror ensomhet og isolering kan være minst like farlig som influensaen, med mindre man er i en risikogruppe. Balansegangen mellom hva man kan utsette seg for, og hvor mye man må beskytte seg for, er en individuell avgjørelse.

Å utsette seg for passende doser skitt og bakterier kan være livsviktig. Det er slik man får et godt immunforsvar. Jeg syntes sammenligningen med anbefalinger om å unngå sol er passende. Om man utsetter seg selv for altfor mye sollys er det farlig. Men det er mer farlig å ikke få noe sollys i det hele tatt.

Det er anbefalt med ekstra mye beskyttelse, for de som er veldig gamle, syke, eller skjøre. Jeg ser dog ingen grunn til å begrense friheten for friske mennesker.

Livskraft og viljen til å leve er et viktig aspekt i dette. Om myndighetene tar fra oss sammenkomster med venner og familie, blir vi også mer sårbare. Når de forbyr sammenkomster, tar de fra oss fremtidshåpet.

Det har alltid vært helt rasjonelt å unngå fysisk kontakt med personer som har symptomer på sykdom. Derimot tror jeg at en irrasjonell frykt for menneskelig kontakt mellom friske personer kan være noe av det farligste som finnes.

Mennesker er i høy grad avhengig av fysisk kontakt med andre, for å ha det bra. Unngår man dette helt har man en større risiko for å havne i risikogrupper for å dø av en masse andre ting.

Det vanskelige med helseproblemer er at det er vanskelig å vite om man er helt frisk eller ikke. Det hjelper ikke akkurat å kjenne etter. Det finnes dog sjeldent noen konkrete svar eller kurer. Det hjelper absolutt ikke å søke på nettet etter informasjon om ulike symptomer. Derfor forsøker vel alle å være tryggest mulig når de får høre at tilsynelatende friske personer kan smitte andre.

Vårt folks overlevelse fremfor alt

Det hele er en forvirrende situasjon for oss som ikke stoler på dem som styrer staten vi lever i. De mener at de tar avgjørelser for menneskets beste. Min mening er dog at de egentlig ikke har vårt beste i tankene, generelt sett.

Bevisst eller ei, så forsøker de som styrer staten, samt dominerende medier, å bytte ut den hvite majoritetsbefolkningen. Det er en av konsekvensene av politikken de presser gjennom. Det er en policy som presses igjennom i alle hvite land. Det er den mest alvorlige trusselen vi står overfor.

Prioriteringen av å sikre vårt folks eksistens må overskygge alt annet. Er da korona-pandemien en trussel mot vårt folks overlevelse? Det tror jeg ikke.

Det er derimot et voksende kontrollsamfunn, med en enda mer oppskremt, kuet og undertrykket befolkning. Dette er en reell trussel som vi ser i virushysteriets kjølevann.

«Vaksine-messias»

Så hvorfor skal man tro på politikere, media eller FNs organ, Verdens helseorganisasjon, når de sier at de vil beskytte oss fra sykdommer? Det ligger vel i deres interesse at vi er syke, svake og ikke gjør motstand mot deres vanvittige styre?

Kan hele dette hysteriet bare være en test for å se hvor langt de kan drive folket i krisesituasjoner? Eller hva slags krisesituasjon de kan skape  som følge av en viusepidemi?

Folkeutbyttesprosessen tar ikke pause på grunn av et virus. Om den nåværende verdensordningen forsøker å skape en slags trussel som skal forene alle folk og raser i en verdensføderasjon, må vi sørge for at de mislykkes.

Nasjonale i alle land burde bruke krisen som en mulighet til å samles tettere. Det er ikke bare viruset som må bekjempes, men hele systemet, og den verdensordningen som tvinges på oss.

Talspersonenes forsøk på å gi inntrykk av at de ønsker å redde befolkningen ringer falskt for hver selvstendigtenkende person. Selv om det er mange som tolker situasjonen ulikt.

Den som først kommer opp med en vaksine mot korona vil nok ønskes velkommen som en messias av massene. Jeg tror dog at han høyst sannsynlig vil være en falsk en.